Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Historikk

Image "80478_26_01_a.jpg" without description

Tårnet i midten på Lasaretthøyden ble bygget for et takbatteri med magasiner under. Den bakerste halvdelen av tårnet er fjernet.

Foto: Riksantikvaren

1686: Orlogsverftet og -stasjonen besluttet flyttet fra Isegran ved Fredrikstad til Vestre havn. Samme år ble det bestemt å anlegge batterier til beskyttelse av verftet, bl. a. på Odderøya. Sistnevnte ble anlagt på Odderøyas sydvestre del, like syd for der fyret står idag, som to mindre batterier rett ved siden av hverandre.

1694: Verftet redusert til et rent galeiverft og fikk dermed mindre betydning.

1697: Kontraktsinngåelse om bygging av to festningsanlegg på Odderøya: Overbjerget skanse og Odderø fort. Overbjerget skanse var en femkantet stjerneskanse anlagt på øyas høyeste punkt. Skansen ble antagelig delvis sprengt vekk ved at lynet antente kruttet i kjelleren, men tuftene fantes helt til nye fortifikasjoner ble anlagt på slutten av 1800-tallet. Odderø fort ble anlagt på «Underbjerget» (idag Karantenehøyden), og bestod i hovedsak av en gråstensmur som dannet en tenaljert linje rundt platået. Her var det plassert til sammen 15 kanoner på fire fronter. I syd ble det i forbindelse med muren reist et lite tårn med takbatteri for noen få kanoner. Selve fortmurene består fortsatt, idet de delvis danner grunnmur for lasarettbygningene, delvis lasarettomtens avgrensning.

1709–1720: Den store nordiske krig. For å få Kristiansands befestninger i brukbar stand, ble det bevilget penger til utbedring av batteriene på Fredriksholm og Christiansholm med Odderøya og Lagmannsholmen.

1720–97: Krigen etterfulgt av nesten 70 års fred, da festningene forfalt sterkt.

1797: Odderø fort nedlagt og grunnen overlatt Karantenevesenet til oppføring av et lasarett. Også Sydvestre batteri ble nedlagt, slik at Odderøya nå stod helt uten fortifikasjoner. Arbeidet påbegynt i 1800. Anlegget i bruk fra 1801. Et omfattende byggeri pågikk i årene som fulgte, bl. a. ble det oppført syv pakkhus. Karantenestasjonen var en av Europas største, og var av stor betydning i arbeidet for å hindre at sjøfolk spredte kolerasmitte.

1801–06: Odderøya solgt fra kommunen til den daværende forpakter i 1801. I 1806 ble den solgt videre til Den Kongelige Karantenedireksjon i København. I skjøtet ble byens innbyggere tilkjent fri adgang til bukter og viker rundt øya, og samtidig ble det tatt forbehold om at de ytre deler av øya var til bruk for festningsanlegg m. v.

1807–14: Danmark-Norge trukket inn i Napoleonskrigene. I Kristiansand startet en storstilet utbygging av batterier til beskyttelse av havnen, og Odderøya ble nærmest festningsmessig utbygd. Ved krigens opphør var det anlagt fire nye batterier; Østre, Søndre og Vestre batteri, samt et morterbatteri med front mot innløpet til Vestre havn. Østre batteri ble anlagt på øyas østside for seks 18-punds kanoner. Batteriet skulle sammen med det parallelt anlagte Galgebergstangen batteri kunne sette Østre havn under kryssild, slik at bombardement av byen fra den kanten kunne avverges. Søndre batteri ble anlagt i 1812 på øyas sydspiss for seks 18-punds og fire 8-punds kanoner. De skulle bestryke såvel innløpet til østre som til vestre havn. Vestre batteri ble anlagt i 1808 på «Gamlebjerg» der kommandantboligen ligger idag. Batteriet, oppsatt med seks 18-punds kanoner og to 50-punds mortere, skulle sammen med Lagmannsholmens batteri inngå i forsvaret av indre vestre havn. Morterbatteriet ble anlagt i 1807 ca. 100 m SØ for Overbjerget skanse. Det var oppsatt med fire 24-punds kanoner og to 50-punds mortere, som i 1824 ble overført til Søndre batteri. Batteriet ble helt fornyet i 1849 og omformet til en halvsirkelformet plattform for fire mortere. I 1808 ble en optisk signaltelegraf etablert mellom Hidra og Akershus festning. En hovedstasjon ble lagt på Odderøya, på toppen av Overberget.

1814: Etter inngåelsen av unionen med Sverige ble en rekke batterier og befestninger stående uten vedlikehold. Dette gikk også hardt ut over befestningene på Odderøya.

Image "80478_27_01_a.jpg" without description

Fra ett av batteriene på toppen av Odderøya med utsyn over innseilingen til Kristiansand.

Image "80478_27_02_a.jpg" without description

Krutthus, inv. nr. 0175.

1837–50: Østre batteri utbedret og forsterket. Det ble gjort klart til montering av fire til seks kanoner. I 1849 ble morterbatteriet bygget opp igjen i en halvrund form og med plass for fire mortere.

1851: Karantenestasjonens overflødige bygninger ble solgt til Marinen. Anlegget bestod nå av de to lasarettene, krutthuset (som står der idag), en vaktstue og et likhus rett ved, inspektørboligen, to pakkhus, et vakthus ved karantenehavnen (Speiderhytta), et kalkhus ved kolerakirkegården, kirkegårdsbryggen og parloiret ved Christiansholm festning.

1872: Dette året fant det ved kgl. res. av 13. juni 1872 sted en stor sanering av festningsverk over hele landet. Dette gikk hardt utover Kristiansandsområdet. Bl. a. ble samtlige festningsanlegg på Odderøya nedlagt. Kun to anlegg ble igjen i Kristiansand, Lagmannsholmen og Christiansholm, begge uten militær betydning. Odderøya åpnet for fri ferdsel.

1900–04: Bevilget penger til forsvarsverk på Odderøya. Kanonbatteriene stod ferdige i 1904. Det dreide seg om tre 15 cm-batterier (Østre batteri, Mellembatteriet og Vestre batteri) oppsatt med 15 cm Armstrong-kanoner; hovedbatteriet med fire 24 cm haubitsere og to 21 cm St Chamond-kanoner og Østre strandbatteri med to 65 mm Cockerill-kanoner. Dessuten et mobilt batteri med fire 7,5 cm felttkanoner. Det ble anlagt to standplasser for disse; et på sydspissen av øya, kalt Søndre strandbatteri, og et på høyden vest for Karantenebukten, kalt Nordre batteri.

1908: «Odderøen med Topdalsfjordens befæstninger» skiftet navn til Kristiansands befestninger.

1913: Tre forlegninger bygget på Odderøya.

1914–18: Batteriene var oppsatt under hele nøytralitetsvakten. Utviklingen av nye siktemetoder innebar nødvendigheten av skikkelige kommandoplasser som kunne beskytte ildledningsinstrumenteringen mot vær og vind samt fiendtlig beskytning. Det ble derfor bygget en rekke kommandoplasser på Odderøya. Hovedkommandoplassen på toppen av øya ble anlagt først, allerede i 1913–14. Kommandooplasser ble siden også oppført for 21 cm-batteriet og de tre 15 cm-batteriene, samt på Østre strandbatteri. Ko-plassene, oppført i stålarmert betong, eksisterer fortsatt. De består av to sirkulære rom avdelt av et betonggulv. I veggen i det øvre rom er det sikteåpninger for en orograf (stedsbestemmer) midt i rommet. Under er det telefonrom hvorfra skytedata ble telefonert til batteriets kanoner. Etter at lufttrusselen ble ansett realistisk ble det i 1915 og -16 bygget bombesikre rom til kanonbetjeningen på Gleodden og Odderøya. Det ble også oppført en mengde forskjellige bygninger under verdenskrigen, bl. a. forlegningsbrakker og magasiner, bakeri, offiserskjøkken, kommandantbolig og arrestbygning.

1916: Karantenestasjonen nedlagt. Forsvaret kjøpte området som stasjonen hadde disponert.

1927: Kristiansands befestninger «stilt i reserve». I praksis var det ingen aktivitet på Odderøya i de neste ti årene før annen verdenskrig.

1939: Om høsten ble Kristiansand sjøforsvarsavsnitt satt opp. Avsnittet var foresatt for bl. a. Kristiansand befestninger, eller Kristiansand festning som det nå het. Tre av batteriene på Odderøya ble satt opp som nøytralitetsvakt.

1940: 8. april 1940 var samtlige batterier på Odderøya satt opp. Den tyske eskadren som kom inn mot Kristiansand 9. april ble beskutt fra Odderøya og avvist to ganger. Ved tredje forsøk oppstod det imidlertid en misforståelse blant de norske styrkene som førte til at skipene fikk passere uhindret.

1940–45: Okknupasjonsmakten flyttet 21 cm-batteriet fra Odderøya til Flekkerøy sommeren 1940. Senere ble også 15 cm-batteriene flyttet til hhv. Kjære og Randøya. Bare 24 cm haubitsbatteriet og 65 mm Cockerill-kanoner ble tilbake på øya. Odderøya ble redusert til nærforsvar av Kristiansand by, mens Batterie Vara (senere Møvik fort) kom til å bli hjørnestenen i det tyske kystartilleriforsvaret på sørlandskysten. Odderøya lå under Artilleriegruppe Kristiansand sammen med fire andre batterier.

1945–98: I 1947 ble Kystartilleribrigade Sør opprettet, med brigadestaben på Odderøya. I 1950 var Odderøya oppsatt med fire stk. 10,5 cm Schneider-kanoner. Forsvarets eiendom og bygningsmasse har inntil nylig vært disponert av Sørlandets Sjøforsvarsdistrikt. Idag er Vernepliktsforvaltning Sørlandet den eneste militære avdeling som fortsatt har tilhold på Odderøya, og store deler av det militære området ble gjenåpnet for alminnelig ferdsel i 1993.

2004: Solgt til Kristiansand kommune. Store deler av området brukes i dag som friareal.

Fant du det du lette etter?