Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Sør-og Vestlandet – Verneverdige inventar

Image "80478_11_01_a.jpg" without description

Den store nordiske krig 1709–1720, men forfalt senere i århundret. Odderø fort ble nedlagt i 1797 og utbygd til Karantenestasjon. Under Napoleonskrigene (1807–1814) forsterket man påny anleggene for å møte angrep fra den engelske flåten. Batteriet på sydspissen er det eneste fra denne perioden som fortsatt er i Forsvarets eie. Forsvarsverkene i Kristiansand gikk så inn i nedbyggingsperiode frem mot ny opprustning på slutten av 1800-tallet. Det ble da bygget nye batterier, til dels på de opprinnelige forsvarsverkene.

På slutten av 1800-tallet etablerte man en rekke befestninger for å beskytte innseilingen til Bergen. Hovedfortet lå på Kvarven like sør for Bergen som virket sammen med en rekke batterier og minesperringer. Bergens befestninger ble utvidet under første verdenskrig med en ny forsvarslinje lenger ute i innfarstsledene. Anleggene ble til dels utvidet under annen verdenskrig. Inntil nylig var de fleste anleggene fortsatt i Forsvarrets eie. En rekke områder er imidlertid sikret og frigitt til friluftsformål. Eiendommmene er overført til Direktoratet for Naturforvaltning.

Hæren etablerte ekserserplasser også i denne regionen. Bømoen ved Voss ble opprettet som ekserserplass for Sogn bataljon i 1899 som følge av utbyggingen av Bergenssbanen og behovet for en sentral militær samlingsplass med rask atkomst østover. Bømoen erstattet ekserserplassen i Vik i Sogn. Evjemoen ble etablert i 1912 som ny øvingsplass for Rogaland Infanteriregiment nr. 8 (IR8) i forbindelse med innføring av ny hærordning i 1911. Evjemoen viste seg imidlertid lite egnet for IR 8 som trakk seg ut etter få. Leiren ble sporadisk benyttet av ulike kompanier i tillegg til at den ble brukt til skoler/opplæring og repetisjonsøvelser frem til 2. verdenskrig da den tyske okkupasjonsmakten reetablerte leiren og bygde ut et større område i sør. Også andre steder i regionen var det anlagt ekserserplasser, for eksempel Ulven leir på Os sør for Bergen, Madlamoen ved Stavanger og Gimlemoen ved Kristiansand. Gimlemoen bygges om til høyskole, mens de øvrige har gjennomgått så store rehabiliteringer at de ikke er inkludert i utvalget.

Image "80478_11_02_a.jpg" without description

Image "80478_11_03_a.jpg" without description

Image "80478_11_04_a.jpg" without description

Image "80478_12_01_a.jpg" without description

Image "80478_12_02_a.jpg" without description

Image "80478_12_03_a.jpg" without description

Under annen verdenskrig etablerte okkupasjonsmakten en rekke befestninger langs kysten i hele regionen. Like vest for Kristiansand ble Møvik fort bygget. Fortet som er et av de største kystfortene bygget i Norge under annen verdenskrig, er behandlet sammen med de nasjonale festningsverkene i St. meld. nr. 54 (1992–93). På Lista ble det bygget en stor flyplass med forsvarsverk både mot luft- og sjøangrep. Flyplassen som ble utvidet i etterkrigstiden, er i dag i sivil bruk, men har bevart deler av det opprinnelige banedekket og splinthangarer. Nordberg fort er en av de best bevarte ekstyske leirene i Norge. Mens bygningsmassen svært mange steder enten er revet eller har gjennomgått omfattende ombygginger og rehabiliteringer, har både de enkelte bygninger og fortet som helhet en meget høy bevaringsgrad og dermed en betydelig sjeldenhetsverdi. Nordberg fort er sammen med de ekstyske anleggene på den nærliggende Lista flystasjon og strandbefestningene blant annet på Tjørveneset, Varnes og i Marka skyte- og øvingsfelt, et vitnesbyrd om en omfattende tysk militær etablering i området.

En liknende utbygging fant også sted på Sola utenfor Stavanger. Også her ble det bygget flyplass med batterier som skulle beskytte anlegget mot angrep fra luft og sjø. Det ble også etablert en rekke andre etablissementer for forlegning, kavalleri og lagring av ammunisjon mm. Kun en liten del av denne utbyggingen er fremdeles eid av Forsvaret.

På Sotra ble Fjell fort etablert. En trippelkanon fra slagskipet Gneisenau ble plassert i en sjakt i fjellet og det ble bygget magasiner og forlegning i fjellet, tilnærmet lik som på en båt. Et omfattende nærforsvarsanlegg bidro til at kystfortet mer hadde karakter av en festning.

I Bergen ble det bygget bunkere for den tyske marinens ubåter. Tilsvarende bunkere ble bygget en rekke steder på Kontinentet og i Trondheim. Ut fra disse bunkerne opererte ubåtene mot allierte konvoier og krigsskip i Nord-Atlanteren. Ubåtbunkeren, Bruno, i Vågedalen er fremdeles i bruk som verksted for norske ubåter.

Karljohansvern i Horten hadde vært Marinens hovedbase siden midten av 1800-tallet. Etter annen verdenskrig ble det besluttet å bygge opp en ny hovedbase for Marinen i Bergensområdet. Det strategiske tyngdepunktet i forsvaret av Norge var nå i hovedsak rettet mot Nordsjøen og nordområdene. Utbyggingen på Haakonsvern ble finansiert gjennom NATO-infrastrukturmidler og igangsatt i 1955. Mathopen ble valgt på grunn av gode havneforhold med muligheter for bygging av lager og verksteder i fjellanlegg samtidig som topografien ga god beskyttelse mot angrep fra sjø og luft. Tørrdokken er inkludert i Landsverneplanen fordi den er teknologisk interessant og må betraktes som et moderne teknisk kulturminne knyttet til denne typen virksomhet. Øvrige bygninger på Haakonsvern er av mindre antikvarisk interesse.

Image "80478_14_01_a.jpg" without description

Fant du det du lette etter?