Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Historikk

Image "80478_55_01_a.jpg" without description

Bygningene utgjør et tun.

1920: Stasjon for sivil sjøflyhavn reist i Sømmebukta i Hafrssfjorden (nåv. Sola sjø ved forlengelsen av rullebanen).

1937: Den sivile landflyplassen sto ferdig på Sola med to betongbaner. Sjøflyhavnen utvidet med ekspedisjonslokale, flytebrygger og 6–10 m bred vei til verkstedene på landflyplassenden.

1939: Nøytralitetsvakt på Sola fra 2. sept. 1939. Sjøfly fra Marinens base på Flatøya ved Bergen sendt til sjøflyhavnen i Hafrsfjord. Marinens flygruppe, Sola opprettet (senere Sola sjø). Hærens flygruppe etablerte nøytralitetsvakt på landflyplassen. Sola fortsatte likevel under sivil administrasjon.

1940: Sola flyplass angrepet og tatt av tyskerne 9. april.

1941–45: Tyskerne bygget ut flyplassen og foretok store inngrep med nye rullebaner og taksebaner. 12–15 gårdsbruk og 80 bolighus ble revet. Ny rullebane anlagt på Forus. I 1944 ble en forbindelseslinje mellom denne flystripen og Sola land opprettet. Veien bærer fremdeles navnet Löwenstrasse.

1945: 330-skvadronen overtok Sjøflyhavna juli 1945. Ved årsskiftet 1945–46 flyttet 330-skv til Sola land. Samtidig ble sivile flygninger gjenopptatt.

1946–49: Staten ved Luftfartsverket overtok landflyplassen. Flyplassen omdøpt til Stavanger lufthavn Sola. Denne ble senere utbygd til Natostandard (rullebanelengde 2440 m). Den militære aktiviteten fortsatte og i 1948 bestemte Samferdsels- og Forsvarsdepartementet at Sola skulle være felles sivil og militær flyplass. Første flyskvadron (334) etablert i 1949.

1950–69: Amerikanske lagre opprettet i 1951. Den militære flyplassdelen ble konsolidert samtidig med at den sivile flytrafikken økte, og den moderne utbyggingen på sivil og militær side kom i gang for alvor. I 1953 ble Luftforsvarets bombe- og skyteskole lagt til Sola. Skolen endret i 1969 navn til Luftforsvarets flytaktiske skole. Flyttet til Rygge i 1980.

1970–93: Sola flystasjon tok form som mottaksbase for allierte fly (COB-avtalen). Samtidig fortsatte den norske aktiviteten. I 1973 ble Sola base for redningshelikoptere. Året etter ble det bygget åtte flybunkere for jagerfly. En rekke av Luftforsvarets jagerskvadroner og støtteelementer benyttet Sola frem til 1993 da stasjonen mistet status som hovedflystasjon. I perioden ble tankanlegg og kjørebanen ytterligere utbygget. Norsk jagerflyaktivitet er trappet ned, slik at flyaktiviteten i hovedsak er representert ved 330-skvadronens redningshelikoptere.

Fant du det du lette etter?