Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Ordforklaring

Forkortelser fra Landsverneplanen

EBA – eiendom, bygg og anlegg

FD – Forsvarsdepartementet

FBT – Forsvarets bygningstjeneste

FBTH – Forsvarets bygningstjeneste/Hovedkontoret

FBTR – Forsvarets bygningstjeneste, Regionkontor, herunder:

FBTØ – Forsvarets bygningstjeneste, region Østlandet (lokalisert på Hamar), og:

FBTSV – Forsvarets bygningstjeneste, region Sør- og Vestlandet

FBTT – Forsvarets bygningstjeneste, region Trøndelag

FBTN – Forsvarets bygningstjeneste, region Nord-Norge

FDV – forvaltning, drift og vedlikehold

FIS – EBA – Forsvarets imnformasjonssystem om eiendommer, bygg og anlegg

FKP – Forsvarets kulturminneprosjekt

FMU – Forsvarsmuseet

FO – Forsvarets overkommando

FSJ – Forsvarssjefen

HER – Helhetlig eiendomsregister (egenskapsdel (database) i FIS – EBA)

LFM – lokal forvaltningsmyndighet (ansvarlig for FDV av EBA innenfor sitt område)

kml. – kulturminneloven

pbl. – plan- og bygningsloven

RA – Riksantikvaren

WERNA – kulturminnemodulen til FIS-EBA

Militære begreper brukt i Landsverneplanen

affutasje – Understell for kanonrør (jfr. lavett og rappert).

ammolager/-hus/-magasin – Bygning til oppbevaring av ammunisjon, gjerne omfattende sikret mot brann, innbrudd og bombenedslag.

aparelle/aprille – Oppkjørsel til standplass for skyts – batterivei.

artilleri – Ved overgangen til ildvåpen ble begrepet reservert som fellesbetegnelse for skyts med tilbehør av kaliber 20 mm og større. Videre betegner det den våpenart og det personell som betjener skytset, og læren om skytset med tilbehør, dets bruk og virkninger (etter Fjeld 1999).

Atlanterhavsvollen – Betegnelse på forsvarsrekke fra Biscaya til Kirkenes etablert av tyskerne under annen verdenskrig. Her finnes batterier av ulik størrelse, strandbefesninger og anlegg i fjell.

avdeling – militær enhet; begrepet sier i seg selv intet om størrelse og våpentilknytning.

bankett – Standplass bak brystvern for skyts eller geværskyttere.

barakke – Brakke, forlegning

bastei/rondell – Rundt el. halvrundt tårn i en befestningslinje (forløper for bastion).

bastion – Fremskytende kanonplattform i en befestningslinje, vanligvis med fire frie sider (to faser, to flanker. Halv-bastion: tre frie sider.

bastionsfestning – Festning med bastioner som gjensidig kan flankere hverandre, forbundet med kurtiner, ofte fire- eller fem-kantet polygonplan.

bataljon – I Norge den største taktiske enhet som settes opp med personell fra ett enkelt våpen.

batteri – Artilleristilling/avdeling, også selve standplassen og dekningsvoll/brystvern.

bestrykningsbatteri – Batteri med bestrykende eller raserende ild, dvs. at prosjektilbanen ikke på noe sted hever seg over målets topp, f. eks. mannshøyde. Lengden av den bestrøkne banen øker med prosjektilets utgangshastighet. I et kystartilleriforsvar vil man ha spesielle bestrykningsbatterier som behersker sannsynlige landingssteder for en angriper og de farvann som fører inn til slike steder. Et minefelt bør være beskyttet mot fiendtlig minesveiping ved hensiktsmessig plasserte batterier, anbragt i lav høyde over sjøen.

befal – Alle med befals grad, dvs. de mil. gradene f. o. m. sersjant eller kvartermester t. o. m. general eller admiral.

blendering – 1. Avskjermingsmur 2. Overdekket skuddsikkert rom for anvisere m. m. på skyteplass

blokkhus – Bygning i tømmer eller sten, innrettet til forsvar. Ofte oppholdsrom og forlegning for mannskaper.

bombe – Fellesbetegnelse for hule legemer fylt med sprengstoff eller annet ødeleggelsesmiddel.

bombesikker/-fast – Betegner bygninger/rom som skal tåle beskytning med krumbaneskyts.

borg – Bygningstype eller –kompleks oppstått som et produkt av middelalderens lensvesen, som vasallens befestede residens. Bestod opprinnelig av et befestet tårn, på fransk donjon eller eng. tower. Øverst en utkragende vektergang hvis brystning hadde krenelering (skyteskår) hvorfra man kunne slippe glødende sten eller kokende bek ned på angripere. Dette element ble borgarkitekturens mest karakteristeriske ytre kjennetegn, og var et yndet arkitektonisk motiv under historismen.

brystvern – Mur på festningsverk til beskyttelse av forsvarerne under strid, evt. jordvoll foran en skyttergrav eller kanonstilling for beskyttelse mot fiendtlig beskytning. Ved mer permanente verker kan brystvernet også være av sten eller betong.

bunker – Underjordisk anlegg, oftest av betong, som regel benyttet som kommandoplass, ammunisjonslager eller tilfluktsrom.

citadell – Kjernen i en befestning eller befestet by.

Corps de Garde – Vaktbygning, ofte med tilhørende arrestlokaler.

dekket vei – Vei som utgjør en del av kontreskarpen, beskyttet av brystvern.

dekning – Naturlig eller arrangert beskyttelse mot fiendtlig beskytning, f. eks. skyttergrav eller tilfluktsrom.

dekningsvoll – Voll av sand eller jord til beskyttelse av bakenforliggende verker.

demolere – Gjøre noe utjenlig som stridsmiddel.

depot – Tidligere brukt som betegnelse for en avdelings magasin med opplag av forskjellig slag, som bekledning, utrustning og bevæpning. Idag brukes gjerne betegnelsen magasin for intendanturmateriell, arsenal for våpenteknisk materiell og telthus for en mobiliseringsavdelings utrustning og utstyr.

deployere – Midlertidig stasjonere militære avdelinger.

detasjement – Militær styrke avdelt fra større enheter for å løse en selvstendig oppgave. Forholdsvis små styrker, for Hæren sjelden over en bataljons størrelse.

detasjert fort – Det enkelte fremskutte fort i en fortfestning.

donjon – Hovedforsvarstårn (jfr. citadell)

druer – Oppstillingsplass for fly, ofte med flybunker.

ekserserplass – Øvingsplass for militære avdelinger.

embrassyr – Skyteåpning, f. eks. i en kasematt.

eskadron – Kavaleriets taktiske enhet, svarende til batteri og kompani i andre våpen. Tidligere hadde man dragon- (rytter-) eskadroner, idag snakker man om stridsvognneksadroner.

eskarp – Den siden av festningsvollen/muren som vender mot fienden.

esplanade – Utjevnet og ubebygget areal mellom festningen og byen (jfr. glacis).

etablissement – Område disponert av Forsvaret, på eid eller leid grunn.

fase – To faser danner spissen i en bastion.

Feltartilleriet – Den våpenart som utdanner personell og setter opp avdelinger for feltartilleri og lett luftvernartilleri i Hæren.

feltmessig – Anpasset for strid, ikke permanent.

festning – Større stridsanlegg anlagt for å sinke eller stanse fiendtlig fremrykning. Kan også betegne en gruppe stridsanlegg som inngår i et samvirkende system, f. eks. Oscarsborg festning .

festningsmessig – Betegner en tyngre fortifikatorisk utbygging.

flanke – Sidene i en bastion nærmest kurtinen (hvorfra kurtinen kan bestrykes med flankerende ild).

flybunker – Hangar for et enkelt fly. Bygget for å bedre den passive sikkerheten på flyplassen, ved å ikke «legge alle eggene i en kurv».

fort – Taktisk enhet i en gruppe og/eller i et sjøforsvarsavsnitt, men det kan også være et selvstendig sperreelement på landfronten (sperrefort). I Norge er fort hovedsakelig bygget for Kystartilleriet. Som regel bygget i fjell og gir god dekning mot alle typer våpenvirkninger.

fredskrutthus – Bygning til oppbevaring av ammunisjon i fredstid. Ligger gjerne adskilt fra annen bebyggelse.

fremskutte verker – Verker som ligger foran hovedstillingen, og som skal tvinge angriperen til tidlig utvikling og sinke hans fremrykning.

garnison – Den troppestyrke som utgjør den faste besetning i en festning, by eller område.

geværgalleri – Dekket skytestilling med infanteriskyteskår, til nærforsvar av et større stridsanlegg.

glacis – Jevn skråning på utsiden av festningsgraven for å gi fritt skuddfelt.

haubits/morter – Krumbaneskyts; skjøt granater/bomber fylt med krutt.

granat – Artilleriprosjektil, som regel hult og fylt med sprengladning, og som ved hjelp av et brannrør bringes til å springe i mindre stykker enten ved anslaget eller over målet.

(grav)tambur – Flankeringsverk med infanteriskyteskår i festningsgraven til forsvar av denne.

grense(be)festning – Brukt om befestningene langs grensen mellom Sverige og Norge, anlagt i perioden frem mot unionsoppløsningen. Anleggene ble med få unntak nedlagt og demolert i henhold til Karlstadforliket.

hangar – Hallbygning til oppbevaring og vedlikehold av fly.

Heimevernet (HV) – Del av det organiserte Forsvaret, opprettet 1946, ledes av en generalinspektør med stab. Inndelt i Landheimevernet, Sjøheimevernet og Luftheimevernet.

hornverk – Utenverk bestående av to halvbastioner forbundet med mellomliggende mur.

hovedkvarter – Det sted der de høyeste sjefer og deres staber holder til.

Hæren – Landforsvaret, oppbygget som en kadrehær med et antall stående avdelinger. Ledes av en generalinspektør med stab.

ildledelse – Dirigering av ilden mot målet med etterfølgende ledelse av skytingen for at virkningen skal bli mest mulig effektiv.

infanteri – Hærens hovedvåpen, som kan settes inn i all slags terreng. Den taktiske enhet er bataljonen.

intendantur – Den fagmyndighet innen Forsvaret som bl. a. ordner med forpleining, bekledning, visse former for utrustning, drivstoff samt kvarter- og kontormateriell.

italiensk system – Bastionsfestningssystem med høye mur- eller steinkledte jordbastioner.

kaliber – Indre diameter for skytevåpen.

kanon – Komplett sammensetning av rør og affutasje.

kanonbrønn/-stand – Oppstøpt eller nedsprengt fordypning (grube) der kanonen står el. har vært montert.

kaponnier – Flankeringsstilling for forsvar av festningsgraven, ofte i kasematt.

kardesker – Kanonprosjektil som bestod av en sylinder fylt med blykuler, beregnet på levende mål. Brukt til nærforsvar, spesielt mot kavaleri.

kasematt – Hvelvet, bombesikkert rom for skyts, ammunisjon og mannskap. Tjener som beskyttet stridsstilling for infanteri og artilleri.

kaserne – Mannskapsforlegning

kavaleri – Den våpenart i Hæren som skal oppklare mot fienden og støtte infanteriet med stridsvogner og panservern. Mens det tidligere kavaleriet bestod av dragoner til hest, består det idag av fullt motoriserte stridsenheter.

kommandant – Øverste befalingsmann ved en festning

kommandoplass – Plass i tilknytning til et batteri hvorfra det gis instrukser til kanonbetjeningen. Fra ca. 1914 er kommandoplassene gjerne overdekket.

kompani – Avdeling på ca. 150 mann under ledelse av en kaptein eller major.

kontreeskarpe – Ytre skråning i vollgraven, mot glaciet, ofte med dekket vei.

kontregard – Utenverk foran bastion (f. eks. Hornverket på Akershus festning).

krenelering – Skyteskår (hakk) i brystvern som omgir vektergangen på toppen av en befestet bygning.

krutthus – I eldre tid betegnelse på magasin til oppbevaring av krutt, med svært solid (bombesikker) konstruksjon.

kurtine – Forbindelsesmur mellom to bastioner.

kystbatteri – Kanonbatteri ved kysten, til forsvar av sjøtilganger til en krigsviktig havn el. l.

kystfestning – Større kystbatteri, festningsmessig utbygget, gjerne med flere våpentyper representert, f. eks. luftvern og nærforsvarsstillinger.

Kystartilleriet – Våpengren opprettet 1899, idag en del av Sjøforsvaret (sammen med Marinen og Kystvakten). Opererer kystbatterier, torpedobatterier og minefelt.

laboratorium – Betegner i mil. sammenheng en bygning der det foregår behandling og vedlikehold av ammunisjon.

landtilgang – Veier og andre for Hæren fremkommelige traseer inn mot et militært mål.

lasarett – Militærhospital, gjerne feltmessig.

lavett – To-hjulet understell for kanonløp (rør), (jfr. affutasje).

leir – Område med brakker, hytter eller telt der militære avdelinger forlegges under tjeneste

Luftforsvaret – Våpengren opprettet 1944. Ledes av en generalinspektør. Har forløpere i de eldre våpengrenenes flyveavdelinger.

luftvernstilling – Kanon- eller mitraljøsestilling til bekjempelse av luftmål.

løpegrav – I eldre beleiringskrig graver som angriperne gravet for å trenge dekket inn på kort hold av målet for så å gå til stormangrep.

magasin – Bygning til oppbevaring, spesielt av intendanturmateriell. Formålet kan være spesifisert med prefiks, f. eks. mine-, furasje- m. fl.

magistrallinje – Ytre, øvre begrensningslinje langs bastioner og kurtiner.

Marinen – En av Sjøforsvarets avdelinger.

marinebase – Støttepunkt for Marinens fartøyer.

marketenteri – I eldre tid utsalgssted for varer som ikke hørte inn under den militære forpleining, til soldater i leir eller garnison, og som fulgte hæravdelingene under øvelse og i felt.

mine – Sprengladning plassert i en spesielt utformet beholder forsynt med tennanordning. Det sondres mellom land- og sjøminer. Sjøminer kan igjen inndeles i kontrollerbare miner og uavhengige miner. Førstnevnte kan avfyres fra en kontrollstasjon på land idet et sjømål passerer over.

minefelt – Minelagt område hvis hensikt er å forhindre gjennomfart av fiendtlige sjøstridskrefter.

missil – Prosjektil, rakettvåpen

mo – Hærens øvingssteder, f. eks. Setermoen, Helgelandsmoen. Populært, spesielt i eldre tid, også brukt generelt om et sted der den militære verneplikten avtjenes.

montalembertske system – Befestningssystem utviklet av den franske general Marquis de Montalembert (1714–1800), spesielt karakterisert ved en utstrakt bruk av integrerte kasematter for oppstilling av både infanteri og artilleri. Oscarsborgs hovedfort er det fremste norske eksempel på anvendelsen av det m. system.

musketer – Egentlig infanterist bevæpnet med muskett; brukt synonymt med infanterist (fotsoldat).

orillon – Fremspring på bastionsflanke for å dekke innenforliggende skyts.

oppklaring – Observasjoner og rekognosering bak fiendens linjer.

optisk signaltelegraf – System til forsendelse av meldinger, bygd ut i årene 1809 og –10. Systemet bestod av en serie bemannede stasjoner som stod i visuell kontakt med de nærmeste nabostasjonene. Hver stasjon oppsatt med en telegraf som bestod av en mast med to tverrstenger (rær) og seks klaffer. Klaffene kunne stå i to posisjoner, og slik danne ulike konfigurasjoner som mottageren kunne tolke etter en kjent tabell.

orlogsstasjon – Sjøforsvarets havneanlegg med tilhørende administrasjon, verksteder og lagre.

orograf – Avstandsmåler med vertikal basis, brukt i Kystartilleriet til posisjonsbestemmelse av sjømål. Oberst Stangs tre typer av orografer og senere oberst Eriksens var lenge enerådende innenfor det norske Kystartilleriet.

orografstasjon – Fremskutt stasjon for oppstilling av orograf med tilbehør; strålekart m. v. Posisjonsdata ble overført pr. telefon til ildledelsen.

palisade – Forskansning av spisse pæler, vanlig i forbindelse med vollgraven.

parapet – Brystvern på festningsvoll.

place d'armes – Samlingsplass for soldater for utfall (angrep) fra befestning.

rappert – Firehjulet understell for kanonløp (rør), (jfr. affutasje).

ravelin – Trekantformet utenverk foran kurtinen.

redang – Utadgående vinkel i en befestningslinje. Betegnelse for mindre trekantformet utenverk eller utadgående vinkel på en vollmur.

regiment – Høyere taktisk enhet innen de stridende våpen.

remonte – Unghest anskaffet til militær bruk før den er innridd. Innridningen foregår i en remonteskole el. –etablissement.

retransjement – Befestet område i eller utenfor hovedfestningen som rommer forlegninger, magasiner, staller etc. (eks. Hovedtangens retransjement).

revetementsmur – Beklednings-/støttemur for innenforliggende jordvoll.

rustkammer – Tidligere brukt om rom for oppbevaring og reparasjon av rustninger, håndvåpen o. l. Idag mest brukt om militærhistoriske samlinger av våpen o. a. militære effekter.

saliant – Bastionsspiss

samband – Forbindelse for overføring av tekst, lyd, bilder m. v. mellom to eller flere punkter.

Sivilforsvaret – Organisasjon under Justisdepartementet som skal planlegge og iverksette tiltak av ikke-militær art som skal forebygge eller råde bot på skade på sivilbefolkningen ved krig.

sjeté – Undersjøisk mur som skal forhindre inntrengning av fiendtlige sjøstridskrefter.

Sjøforsvaret – Våpengren bestående av Marinen, Kystvakten og Kystartilleriet.

skanse – Mindre festningsanlegg, oftest med jordvoller.

skansekurv – Flettet kurv fylt med jord e. l. til provisorisk forsterkning av dekning.

soldaterhjem – Velferdsbygning for soldater i de større leirene, drevet av frivillige organisasjoner. Vanlig i perioden ca. 1895 til første verdenskrig.

sortieport – Port i kurtinemuren.

sperrefort – Sterke befestninger lagt ved landtilganger for å forsinke eller hindre fiendens fremmarsj. Blant annet brukt som betegnelse på de fremtrukne anleggene bygget i perioden før og etter unionsoppløsningen.

splinthangar – Murkonstruksjon uten tak som skulle beskytte parkerte fly mot splinter fra evt. bombenedslag

standkvarter – Fast tilholdssted for militær avdeling

stilling – Område eller posisjon hvor en militær avdeling grupperer eller oppstiller sine våpen til forsvar. En stilling etableres gjerne slik at terrengfordelene utnyttes.

stridsanlegg – Militært anlegg til bekjempelse av fiendtlige mål.

stridsmidler – Våpen

stridsvogn – Helpansret beltekjøretøy med lukket tårn som vanligvis kan dreies 360 grader.

strålekart – Karttype utviklet av senere oberst B. Eriksen i tidsrommet 1906–12, til bruk i samvirke med orograf. Orografen hadde en stift som avsatte utmålt posisjon på kartet. Ut fra dette kunne operatøren lese av peilingen til målet og avstanden fra retningskanonen. (etter Fjeld 1999)

tambur – se gravtambur

telthus – Militært depot til lagring av materiell for en bestemt avdeling. Omfatter de tidligste militære lagerbyggene, gjerne oppstilt på kirkebakken.

tenalje – Innadgående vinkel i en befestningslinje. Betegnelse for mindre utenverk foran kurtinen med innadgående vinkel (-ler).

tenaljert linje – Sagtakket festningslinje med tenaljer, redanger m. m.

terreplein – Oppfylt nivå i en bastion.

tanksperring – Sperring som stridsvogner ikke kan passere.

torpedo – Selvdrevet, sylinderformet undervannsvåpen, propelldrevet. Maskinen, som regel en dieselmotor, forsynes med luft fra en medbragt trykktank.

Torpedovesenet – Tidligere våpen underlagt Marinen, opprettet 1870. I 1887 ble det opprettet to avdelinger; det aktive minevesen som omfattet det egentlige torpedomateriellet, og det passive minevesen som omfattet mine- og lysmateriell.

tropp – Underavdeling av kompani eller tilsvarende avdeling. I flertall: generelt om militære avdelinger.

tårnkanon – Kanon der assosierte funksjoner er lagt under bakkenivå, ofte fordelt på flere etasjer.

vollgang – Beskyttet vei på innsiden av vollen/ oppstillingsplass for skyts.

vollgrav – Tørr eller våt grav som ligger som et hinder rundt festningsmurer.

våpengren – Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet er de norske våpengrener.

øvingsplass – Synonymt med ekserserplass.

øvingsanlegg – Stridsanlegg som ikke primært er innrettet på krigføring, men opplæring av personell.

Fant du det du lette etter?