Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Historikk

Image "80478_189_01_a.jpg" without description

Messerschmidthangar med opprinnelig banedekke.

Mars 1941: I begynnelsen av mars 1941 fikk flere bønder i Vik- og Mikkelhaugsområdet på Ørland deler av sine områder beslaglagt av okkupasjonsmakten. Tyskerne var allerede i midten av april i gang med byggearbeidene. Ca. 3000 tilreisende nordmenn arbeidet på anlegget. I tillegg kom et stort antall russiske og serbiske krigsfanger og tyske offiserer og menige. Krigsfangene var stasjonert på Uthaug, Austrått og Hovde. Til forlegning tok okkupasjonsmakten i bruk den lokale byggeskikken med målsetting om at forlegningene skulle se ut som gårdsbruk. Det ble anlagt jernbane fra havna Uthaug og Brekstad til flyplassen, med en utløper til det etablerte pukkverket ved Lørbern.

1942: Den første startbanen var klar på Ørland primo 1942. Baneedekket besto av treplater av 3»x5» plank og var 2000 meter lang. Bredden var 50 meter. Samme år startet byggingen av en ny startbane som hadde målene 1600x50 m. Denne fikk navnet «Hermann Görings Strasse» og hadde betongdekke. Banen sto ferdig i 1944, og danner i dag en del av hovedstartbanen.

1942–43: Oppføringen av hangar A, B, C og flykontrollbygningen ble påbegynt våren 1942 og fullført medio 1943.

1943–44: Hangargruppe nord ble bygget i perioden 1943–44. «Prestegårdssleiren» ble også oppført i denne perioden. Tyskerne bygget eget telefonnett i bakken som knyttet sammen flyplassen med batterier, bunkere og anlegget på Austrått og Lørbern.

Mai–oktober 1945: Britiske styrker overtok flyplassen noen dager etter fredsslutningen. Britene hadde trolig ikke fly på Ørland, og deres aktivitet besto for det meste i ødeleggelse av de ca. 30 tyske flyene som var igjen på flyplassen samt opprydding og vakthold.

1945: Det norske flyvåpenet overtok flyplassen 9. oktober 1945. Det ble da bestemt at flyplassen skulle legges ned. Banedekket ble pakket ned og overført til Værnes flystasjon og andre enheter i Forsvaret. De ca. 370 bygninger var i god stand, og 360 ble frigitt, solgt og etterhvert revet. Trelemmene i banedekket ble sendt til Nord-Norge til gjenoppbyggingen der. Prefabrikerte hangarer lagret på Ørland ble også sendt nordover. Én av hangarene står fortsatt på Banak.

1946–51: I perioden 1946 til 1951 var det ingen aktivitet bortsett fra noen øvelser.

1951–54: I desember 1950 bestemte norske myndigheter at Ørland flyplass skulle bygges ut til jagerflyplass. Arbeidet med å forlenge den 1600 meter lange banen til 2300 m startet i april 1951, og var ferdigstilt i juni 1952. Underveis med dette arbeidet ble Ørland flyplass innlemmet i Atlanterhavsrådets infrastrukturprogram og anlegget fikk den standard og finansiering som fulgte med dette. Størstedelen av utbyggingen var ferdig i 1954.

1955–2007: Ørland har hatt kontinuerlig og variert aktivitet fram til i dag. Stasjonen har hatt stasjonert ulike avdelinger, skvadroner, fly og helikoptre, med oppgaver knyttet til norsk og internasjonal virksomhet innen overvåking, redningsarbeid, luftvern og transport. Ørland hovedflystasjon er i dag en av de sentrale stasjonene for F-16 og nyttes mye til øvelsesvirksomhet for norske og utenlandske avdelinger. Noen av de vernede hangarene er overført til Skifte, mens resten brukes av Luftving og FLO base RSF

Fant du det du lette etter?