Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Opprinnelig operativ sammenheng

Ørland flystasjon ble anlagt av tyskerne i perioden 1941–44. Flyplassen omfattet foruten selve flystripen et stort antall bygninger og tekniske installasjoner, samt meget godt utbygde forsvarsverker.

Operativt hadde flyplassen en dobbeltrolle. Fra flyplassen kunne rekogninserings- og angrepsfly operere langt ut i havet, bl. a. mot de alliertes konvoier til Murmansk. Sammtidig hadde tyskerne flystyrker stasjonert for forsvar av Trøndelag mot fiendtlige angrep.

Anlegget besto av forlegning, administrasjon, hangarer og et komplekst nærforsvar. En tung luftvernartilleribataljon (LVA) bestående av tre batterier hadde tilhold på Kirkhaugen, Ulrikssborg og Meldal/Grande. I tillegg var det en lett LVA-bataljon som var oppsatt ved Mikkelhaug, Uthaugshaugen, Djupdal og Nord-Beian og Øst-Grande veikryss. Også kystartilleriets batterier var del av samme forsvarssystem med tre batterier fordelt på Hovde, Hoøen og Austrått. Sistnevnte som hovedbatteri innenfor Artilleriegruppe Ørland som omfattet 15 batterier fra Tarva i nord til Meland i sør. Avstandsmåler og kommandoplass for Austråttkanonen lå på den fortifiserte høyden Nord-Lørbern. Delene var forbundet av et telefonnett i bakken. Hele Ørland var et gjennomført forsvarssystem med minefelt, pansersperringer osv. I tillegg fantes en rekke andre installasjoner, bl. a. en peilestasjon som i dag ligger på privat grunn.

I 1952 ble flyplassen utbygget til NATO-standard. Den militære delen av Ørland tjener flere formål, bl. a. jagerflyvirksomhet og redningstjeneste.

Image "80478_188_02_a.jpg" without description

Fant du det du lette etter?