Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Trøndelag – Verneverdige inventar

Image "80478_147_01_a.jpg" without description

Setnesområdet var en sentral ekserserplass i Møre- og Romsdal alt på 1700-tallet. Leiren ble utvidet i forbindelse med innføringen av ny hærordning og endret øvelsesmønster i 1880- og 1890-årene. Opprinnelig var det flere ekserserplasser i området, blant annet i Nordfjord (Eid), men kun Setnesmoen er i Forsvarets eie.

Stortinget vedtok i 1907 å opprette en ny forsvarslinje mot Sverige bakenfor den nøytrale sonen etablert ved Karlstadoverenskomsten i 1905. Steina og Sogna i Inndalen (Vaterholmen fort) og Ingstadkleiva i Stjørdalen (senere kalt Hegra festning ) ble valgt som steder for etablering av nye forsvarsverk. Befestningene i disse to dalførene ble senere gitt navnet Stjørdal- og Verdal Befestninger og beskyttet de to sannsynlige fremrykningslinjene østfra. Rinnleiret ble i samme tidsperiode standkvarter for Nordenfjeldske dragonregiment og i den forbindelse sterkt utvidet. Rinnleiret er Europas best bevarte kavallerileir i tre.

Under annen verdenskrig sto okkupasjonsmakten for en massiv utbygging med blant annet ubåtbunkere, Dora I og II, i Trondheim med forlegningsleir på Persaunet. På Ørland ble det anlagt flyplass, med hangarer, forlegninger- og adminstrasjonsbygg. Flyplassen var beskyttet av en rekke luftvernbatterier. I tillegg var det en rekke kystfort i området med Austrått som det viktigste. Øysand ved Gulosen var planlagt om den tyske marinens hovedbase i Nord-Europa, men ble ikke fullført. Av de opprinnelige ti leirene er det kun en sanitetsleir, et par hangarer og rester av flystripen tilbake. Bygningene er i dag i sivil bruk. Eksisterende ekserserplasser ble utvidet og det ble bygget en rekke mindre batterier. Julneset fort med Julholmen torpedobatteri ved Molde er eneste gjenværende ekstyske kystfort i Møre og Romsdal. Trøndelag og Møre og Romsdal ble vurdert som strategisk viktig av flere grunner. Fra basen i Trondheim kunne ubåtene relativt uhindret gå ut i Atlanterhavet og være en trussel for allierte konvoier. Samtidig var kontrollen over Trøndelag viktig for å opprettholde forbindelsen mellom landsdelene.

En stor del av restene etter den tyske byggevirksomheten er ikke lenger i Forsvarets eie. Dette gjelder blant annet nesten alle de over 20 kystfortene som ble bygget i Møre og Romsdal, ubåtbunkerne Dora I og II i Trondheim og Øysand. Av den gjenværende ekstyske bygningsmassen er kun spesielle objekter valgt ut.

Image "80478_147_02_a.jpg" without description

Image "80478_147_03_a.jpg" without description

Image "80478_147_04_a.jpg" without description

Fant du det du lette etter?