Haakonsvern: Oppgradering av utrustningskai
Forsvarsbygg rehabiliterer og oppgraderer utrustningskaien ved Haakonsvern. Prosjektet vil øke kaikapasiteten, kutte CO2-utslipp og redusere støy til omgivelsene. Kaien skal være klar til bruk sommeren 2022. Arbeidene vil imidlertid medføre økt støy til omgivelsene i byggetiden.
Vi utfører for tiden vannmeisling på kaien som medfører mye støy til omgivelsene. Vi har forståelse at for dette er plagsomt for de nærmeste naboene til byggeplassen på Haakonsvern. Vi beklager ulempene dette medfører.
Dersom du ønsker SMS-varsling fra prosjektet, kan du melde deg på i dette skjemaet. Vi vil da sende deg SMS når vi har oppdatert denne nettsiden med ny informasjon.
Generelle forhold
- Arbeidene vil pågå hverdager mellom kl. 07.00 og kl. 19.00 og lørdager mellom kl. 07.00 og 18.00, med lunsjpause mellom kl. 11:00 – 11:30. De mest støyende arbeidene på lørdager vil foregå mellom kl. 10:00 – 16:00.
- Arbeidene vil i perioder innebære sprengningsarbeider og arbeider på sjøbunnen.
- I perioder vil det pågå vannmeisling og betongsaging i kaiområdet.
- Prosjektet vil generere noe anleggstrafikk til området, både til lands og til vanns.
- Vi har tidligere informert om at meislingsarbeidene vil pågå periodevis frem til og med september 2021. Vannmeislingen har imidlertid tatt lengre tid enn antatt, og vil derfor pågå også utover høsten etter den opprinnelig fastsatte tidsperioden.
Tiltak for støy og miljø
Vi har høyt fokus på at støybelastningen skal gi minst mulig ulempe for omgivelsene. Vi gjør derfor tiltak for redusere støyen og overvåke støynivået, blant annet støyskjerming og utplassering av støymålere i omgivelsene. Det er utarbeidet en støyutredning som du kan laste ned her.
Betongen som faller i sjøen, samles opp med en finmasket not på sjøbunnen. I tillegg er det en siltgardin som fanger opp betongen og hindrer spredning i sjøen. Betongdeler tas opp og leveres i godkjent mottak.
PEAB Anlegg AS utfører arbeidene etter entreprisekontrakt med Forsvarsbygg. Kontrakten omfatter rehabilitering av kai, oppgradering av omformerstasjon og teknisk infrastruktur til kaien.
Fremdriftsplan for arbeider
| Aktivitet | Støynivå | Tidsperiode |
| Vannmeisling | Høyt |
Arbeidet vil pågå periodevis utover høsten 2021. |
| Mudring og pelearbeider i sjø | Moderat/ høyt | 1. juli - 31. desember 2021 |
| Pelearbeider på land | Moderat | Siste halvdel av juni 2021 |
| Anleggsarbeider, betongarbeider, sandblåsing, betongrehabilitering, gravearbeider | Moderat | Frem til mars 2022 |
Spørsmål og svar
Hva er vannmeisling?
Vannmeislingen gjennomføres med en ekstremt kraftig høytrykksspyler (klikk her for bilde) som spyler vekk gammel betong slik at den løsner fra armeringen. Selv om betongmeisling er en svært støyende prosess, er det en meget vanlig metode ved kairehabilitering. Vannmeislingsmaskinen avgir en kraftig pulserende spylelyd. Målet er å spyle rent den gamle armeringen i kaien, slik at vi kan feste på ny betong og konstruere ny kaifront.
Hva skjer med betongen som meisles bort og faller i sjøen?
Betongen som faller i sjøen, samles opp med en finmasket not på sjøbunnen. I tillegg er det en siltgardin som fanger opp betongen og hindrer spredning i sjøen. Betongdeler tas opp og leveres i godkjent mottak.
Hvorfor tar vannmeislingen så lang tid?
Vannmeisling er en tidkrevende metode, men den egner seg godt til å fjerne gammel betong og samtidig beholde eksisterende armering. Dette er viktig for å beholde styrken i eksisterende konstruksjon samtidig som man fornyer deler av konstruksjonen.
De delene av kaien hvor det ikke er nødvendig å bevare armeringen sager vi vekk istedenfor å vannmeisle. Man kunne ha fjernet større deler av kaifronten med f.eks. betongsaging, men dette ville medført et betydelig arbeid med pigging og meisling for å knytte ny armering til eksisterende. Det er vurdert slik at dette ville vært minst like tidkrevende og støyende.
Hvilke støyreduserende tiltak er gjort eller planlagt?
- Entreprenøren har utarbeidet en støyrapport som beregner hvordan støyen påvirker omgivelsene. Den gir grunnlag for hvordan vi kan gjøre tiltak. Rapporten beregner støyen uten støyreduserende tiltak og støynivå over tid.
- Det var i utgangspunktet planlagt ett større omfang vannmeisling. For å redusere støy til omgivelsene er det besluttet å sage vekk en større del av betongen enn hva som var opprinnelig prosjektert.
- Det er montert støyskjermingsgardiner ved selve vannmeislingsmaskinen
- Vi overvåker støybelastningen til omgivelsene med støymålere som er satt opp ved de mest utsatte naboeiendommene
Dersom støyen er over gjeldende grenser, hvilke tiltak vil dere da gjøre?
Vi er opptatt av å holde oss innenfor regelverket og overholde støygrensene over tid. Men i perioder kan vi overskride støygrensene. Vi overvåker støybelastningen og vil iverksette ytterligere tiltak og justere arbeidsplan dersom overskridelsene blir i stort omfang.
Hvordan er dialogen med offentlige myndigheter?
Det er i hovedsak byggesaksavdelingen til Bergen kommune og Fylkesmannen i Vestland (nå Statsforvalteren i Vestland) som har behandlet søknader og gitt nødvendige tillatelser for de arbeidene som nå gjennomføres og arbeidet er planlagt etter de vilkår som ligger i tillatelsene.
Kartillustrasjon av området der prosjektet vil foregå ved Haakonsvern.
Bakgrunn for prosjektet
Behovet for kaiplass på Haakonsvern har vært økende både for Sjøforsvarets egne og allierte sine fartøy. Dagens moderne fartøy er større og krever mer energi enn den fartøysstrukturen som Sjøforsvaret hadde da Haakonsvern ble åpnet på 1960-tallet. En oppgradering av kaien gjør at flere og større fartøy kan fortøyes ved kaien.
Nytt landstrømsanlegg
Som en del av prosjektet, skal kaiens landstrømsanlegg fra 1960-tallet erstattes med nytt anlegg tilpasset dagens krav. Det nye anlegget vil gi kapasitet til å forsyne to større fartøy samtidig. Det vil gi en årlig utslippsreduksjon på 40 tonn nitrogenoksider (NOx) og ca. 4000 tonn karbondioksid (CO2) for begge fartøyene når de kobles til strøm i stedet for å gå på fossilt drivstoff fra egne maskiner.
Bildetekst til foto 1 over: KNM Maud på vei til Haakonsvern. Foto: Daniel Netland/ Forsvaret.
Bildetekst til foto 2 over: Landstrømsanlegg for fartøy på Haakonsvern. Foto: Forsvarsbygg
Publisert: fredag 30. oktober 2020 Sist endret: mandag 13. september 2021