Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

arkeologiske utgravinger

I tråd med kulturminneloven har det blitt utført arkeologiske undersøkelser, utgravinger og dokumentasjon på områder av Ørland flystasjon der kampflybasen skal bygges ut. Det arkeologiske arbeidet har resultert i flere betydningsfulle funn i området.

Forsvarsbygg har lagt opp til en grundig utredningsprosess i planleggingsarbeidet til utvidelsen av kampflybasen. Miljøaspektet har vært nøye vektlagt, og i plan- og konsekvensutredningsarbeidet har kulturminner og kulturmiljø vært ett av flere miljø- og samfunnstema.

Funnene har ikke fått konsekvenser for utbyggingsplanene, men kulturminnenes informasjonsverdi har blitt sikret gjennom arkeologiske utgravinger og konservering før utbyggingstiltaket har blitt satt i gang.

100 dekar på planområdet
I forkant av at reguleringsplanen for utbyggingen ble vedtatt, ble det av arkeologer fra regional kulturminnemyndighet, Sør-Trøndelag fylkeskommune, gjort arkeologiske registreringer på området hvor bygg og anlegg for nye kampfly etableres. NTNU Vitenskapsmuseet fortsatte etter dette arbeidet med utgraving og dokumentasjon over tre somre, først i 2014 på et avgrenset område hvor det var planlagt anleggsvei, og deretter i et større område inne på flystasjonen. Utgravingsarbeidet ble avsluttet høsten 2016. Totalt ble det gravd ut 100 dekar innenfor planområdet.

Over 1000 gjenstandsfunn
Arbeidet som har blitt gjort er et av de største arkeologiske prosjektene i Norge de siste 10 årene. Funnene gir mye ny kunnskap om forhistorien på Ørland og et spesielt godt helhetsbilde av bosetningen som har vært ved Vik på Ørland flystasjon. Innenfor et begrenset område er det avdekket gårdstun/bosetningsspor fra flere tidsperioder og det er dermed mulig å sammenligne sporene fra de ulike periodene på ett sted.

Utgravingene har resultert i ca. 10 000 spor i form av kokegroper, ildsteder, stolpehull, nedgravinger, dyrkingslag og avfallslag og det har blitt gjort opp mot 1500 gjenstandsfunn, deriblant keramikk, beltestein, perler, fiskekroker, bryner, kniver, sølvring med mere.
Funnene kan dateres tilbake til jernalderen, yngre romertid/folkevandringstid og middelalderen. Totalt har 30 hus blitt avdekt og undersøkt. Husene fordeler seg på sju gårdstun hvor det eldste er fra 500 år f.Kr. og det yngste 1 100 år e.Kr.

Etterarbeid og utstilling
Frem til høsten 2017 vil Vitenskapsmuseet fortsette arbeidet med å analysere og rapportere funnene. Flere av gjenstandsfunnene er allerede tilgjengeliggjort for publikum gjennom utstillinger både ved Vitenskapsmuseet i Trondheim og i Ørland kultursenter.

Fant du det du lette etter?

Nyhetsvarsling

Få e-post når det kommer nye saker.