STATUS

  • Fjerning av tunge anlegg og eksplosivrydding (2006-2012)
  • Videre rydding avhengig av akseptabelt nivå for restrisiko (2013-2020)

Norgeshistoriens største naturrestaurering på Hjerkinn

Prosjektet sørger for at 165 kvadratkilometer i et 85 år gammelt skytefelt omgjøres til verneområde.

Skyttelbuss på Snøheimvegen og info om ferdselsrestriksjoner på Hjerkinn

Rydding på Flathøi 2012

Norsk villreinsenter Nord drifter skyttelbuss på Snøheimvegen i 2014.

Forsvarsbygg er dermed i førersetet for et helt unikt miljøprosjekt i norsk og internasjonal målestokk. Dette er samtidig et pionerarbeid for både forsvars- og naturvernsektoren.

Prosjektet vil styrke det rike og sårbare dyre- og plantelivet i området, blant annet økt sikring av et av Nord- Europas største økosystem med villrein.

Tilbake til naturen
Det 165 kvadratkilometer store Hjerkinn skytefelt har vært det største skytefeltet Forsvaret har hatt i Sør-Norge, inntil Regionfelt Østlandet ble tatt i bruk i 2005. Feltet ble etablert i 1923 og har etter krigen vært brukt til skarpskyting for Forsvaret, i tillegg har allierte nasjoner benyttet feltet. Skytefeltet tilbakeføres nå til naturen.

Skriver miljøhistorie
Blant militære anlegg som nå skal fjernes, er ei prøve- og forsøksslette for Artilleriet og Luftforsvaret på 240 dekar, to store angrepsfelt for Kavaleriet og flere titalls kilometer med veg. Områdene, som ligger 1100–1200 moh., skal restaureres og legges til rette for revegetering. I tillegg skal hele skytefeltarealet
ryddes for eksplosiv- og ammunisjonsrester, metallskrap og annet avfall.

Manngard med vernepliktige soldater, har etter ryddesesongen  2010 søkt gjennom cirka 134 kvadratkilometer. De får støtte fra eksplosiveksperter og hunder fra Forsvaret. GPS og digitale kart brukes for å dokumentere oppryddingen. Og arbeidet fortsetter: Ryddingen med manngard vil etter planen fortsette hver sommer frem til og med 2020.

Alt skal vekk
Som en del av tilbakeføringen skal veier, bygg, målområder, standplasser, målbaner og andre sår etter øvingsvirksomheten til Forsvaret gjennom over åtti år fjernes. I august 2009 startet arbeidet med å fjerne de mest sentrale anleggene. Av hensyn til sikkerheten vil mye av dette bli gjennomført med fjernstyrte gravemaskiner og dumpere.

Forskere fra våre fremste fagmiljøer følger med
Prosjektet er per definisjon et miljøprosjekt. Forsvarsbygg legger derfor store ressurser i et miljøoppfølgingsprogram som sikrer miljøvern i verdifull og sårbar fjellnatur. I tillegg er det viktig for Forsvarsbygg å dokumentere de positive miljøeffektene som er knyttet til at skytefeltet nå er lagt ned og tilbakeføres til naturen. En rekke kartleggings- og overvåkningsprogram i regi av de fremste fagmiljøene i Norge er derfor en viktig del av prosjektet. De har kartlagt nå-situasjonen, og følger
utviklingen videre.

Foto: Geir Olav Slåen (anleggsmaskiner), Dagmar Hagen (stridsvognstrassé), Ludvig Killingberg jr. (ryddesoldat) og Forsvaret (eksplosivrydding).

Relatert innhold

  • Nærmere målet på Hjerkinn

    02.11.2012
    Forsvarsbygg avsluttet denne uka den sjuende sesongen med opprydding i Hjerkinn skytefelt.
  • Morgenstemning

    Helikopter og olivin

    18.10.2012
    Alt er stort på Hjerkinn. Da må det av og til helikopter til for å få jobben gjort.
  • Helikopter inn for landing

    En noe uvanlig dag på jobben…

    23.08.2012
    Bli med på eksplosivrydding med manngard i høyfjellet.
  • God framdrift på Hjerkinn

    30.01.2012
    Forsvarsbygg har lagt bak seg den sjette sesongen med opprydding i Hjerkinn skytefelt. Dette er ein del av det historiske tilbakeføringsprosjektet for å føre skytefeltet attende til naturen.
  • Hundefører, Hjerkinn

    Fjernstyring, skytefelthund og manngard: Hjerkinn-prosjektet på 5 minutter

    11.10.2011
    Forsvarsbygg gjennomfører Norgeshistoriens største naturrestaurering i tidligere Hjerkinn skytefelt på Dovre. Et arbeid som har vekket stor både nasjonal og internasjonal interesse. Nå foreligger en egen informasjonsfilm om prosjektet.

Funn så langt

2 794 blindgjengere > 20 mm
9 414 blindgjengere ≤ 20 mm
341 tonn metallavfall
365 m3 treavfall
85,5 m3 søppel

Kart

Kontakt