Forsvarsbyggkonferansen 2023

Opptak av konferansens første del

Opptak av konferansens andre del

Konferanseprogram

Last ned konferanseprogram som pdf

General Eirik Kristoffersen, forsvarssjef (øverst til høyre), Brigader Håkon Warø, DCOS Support Forsvarets Operative Hovedkvarter (nederst til venstre) og ordfører Toralf Heimdal i Bardu kommune (nederst til høyre) kommer. Det gjør også direktør Thorbjørn Thoresen (øverst til venstre) og assisterende direktør Camilla Mathiesen fra Forsvarsbygg. Temaet er:

Infrastruktur i et moderne forsvar

Infrastruktur er en nøkkelressurs i et moderne forsvar. Hva trenger vi, og hvordan kan moderne utvikling og bruk av infrastruktur, bygg og anlegg bidra til å øke forsvarsevnen? 

Forsvarssektoren i Norge ser fremover. Vi er inne i en periode med revisjon av strategisk fundament og langtidsplaner. Krigen i Ukraina har vist oss viktigheten av infrastruktur for å bygge forsvarsevne. Vi må kunne forsvare kritisk militær og sivil infrastruktur, og vi må ha evne til å bruke infrastruktur som en ressurs for Forsvaret - for å skape og øke forsvarsevnen.  

Hvordan skal det norske samfunnet videreutvikle kritisk forsvarsrelatert infrastruktur i det neste tiåret? Vi ser på hvilket fremtidige behov Forsvaret har. Dette får du innsikt i:

Erfaringer fra Ukraina

Krigen i Ukraina preges av utstrakt og langvarig bombing av militære og sivile mål. Hvordan klarer vi å beskytte kritisk infrastruktur? Hva betyr det for planlegging og drift av militær og sivil infrastruktur i Norge? Forsvarsbyggs eksperter på sikring av bygg oppsummerer våre erfaringer fra Ukraina.

Infrastruktur i forsvaret av Norge i fremtiden 

På basis av to kommisjoner og levering av forsvarssjefens fagmilitære råd, er Norge i ferd med å tenke nytt innen forsvar og totalberedskap. Hvilken rolle har infrastruktur, eiendom, bygg og anlegg i et forsvarskonsept? Bør Norge tenke annerledes det neste tiåret? Må noe fornyes, eller holder det å videreutvikle det vi har?

Vertslandsrollen i utvikling

NATO utvides samtidig som Norge inngår bilaterale samarbeidsavtaler. Øvings- og treningsvirksomheten i Norden-regionen økes og endres. Norges rolle som vertslandsnasjon er i utvikling. Det stiller nye krav, forutsetter god samordning i sektoren og nytenkning knyttet til ny og fleksibel bruk av infrastruktur. Hvordan skal Norge tenke NATO-samarbeid og bilateralt samarbeid i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet?