Kulturhistorisk betydning
Festningene med sine store parkområder er populære mål for rekreasjon. Slik anleggene framstår i dag domineres de av festningsmurer, voller, store plenområder og vakre gamle trær. Men festningene har også en rik hagetradisjon som strekker seg flere hundre å tilbake - på Bergenhus og Akershus helt tilbake til middelalderes slotthager. Senere anla kommandanter og de øverste offiserene på festningene hager knyttet til sine boliger. De var delvis nyttehager, men som i resten av samfunnet spilte festningshagene også en viktig rolle som prydhager. Hagene var statussymboler som skulle vises fram. De ble anlagt etter nederlandske, tyske og engelske forbilder og speilet utviklingen av hagekunsten i Europa.
Kommandantens hager
De flotteste hagene på festingene var kommandantenes hager. De besto både av en sirlig prydhage med lysthus og brukshage med frukt, bær og grønnsaker. På flere av festningene er kommandanthagene bevart, om enn i en forenklet form. Å rekonstruere en historisk hage er et stort og omfattende arbeid som krever arkivundersøkelser og hagearkeologiske undersøkelser.
Kommandanthagen på Fredriksten festning
Hagen er restaurert etter planer godkjent av Riksantikvaren. Den er utformet som en landskapspark i engelsk stil, med slyngveier og gamle løvtrær. Parken er satt i stand med gave- midler fra Mansbachs stiftelse og stiftelsen Sparebanken Halden.