Kulturminnevern er vern av bygd miljø. I alle overordnete dokumenter og lovverk fremheves det at kulturminnevernet er en del av miljøforvaltningen.
Kulturminnehensyn og miljøhensyn behandles oftest som forskjellige ting, delvis med motstridende ineresser. Men som forvalter av festningene er det vår oppgave å tenke helhetlig og samordne de ulike miljømålene.
Miljøkunnskap i de gamle bygningene
Det ligger mye miljøkunnskap lagret i den gamle bygningsmassen og i de tradisjonelle metodene og materialene. Hovedprinsippet for forvaltning av vernet bygg er at det skal benyttes tradisjonelle materialer og metoder, og at forvaltningen skjer med respekt for bygningenes eller kulturmiljøets egenart.
For at vernet bygningsmasse skal kunne ivaretas på en gjennomført måte, må vernehensyn være integrert i all planlegging og utførelse, fra overordnete planer til vedlikeholdsplaner og daglig drift. Det krever kunnskap på mange nivåer i forvaltningen.
Vernet bygningsmasse er i seg selv en kunnskapskilde vedrørende «bærekraftige» og miljøvennlige løsninger, som bør trekkes mer veksler på i arbeidet med rehabilitering og nybygg, f.eks:
- Tekniske anlegg: Berører energibruk, utslipp, arkitektur, antikvariske hensyn, helse.
- Gjenbruk: Berører energibruk, avfall, LCC, prosesskunnskap, antikvariske hensyn.