I 2022 skal Forsvarsbygg markere 20-års jubileum som opprettelse som egen etat. Historien går likevel mye lenger tilbake.
Forsvarsbygg er en offentlig etat underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar for å utvikle, bygge, drive og avhenge eiendom, bygg og anlegg (EBA) for forsvarssektoren. I tillegg tilbyr vi ekspertkompetanse til andre deler av offentlig sektor innen sikring av bygg, kulturminnevern og avhending. Forsvarsbygg er Norges største offentlige eiendomsaktør.
Eiendomsporteføljen vi forvalter, inneholder mange av de mest særegne og krevende byggene i landet: fra de 15 festningene som er tilgjengelige for allmenheten, til militærleirer, skyte- og øvingsfelt og flystasjoner for Forsvaret.
«Modernitetens spydspisser i det provinsielle Norge»
Det å bygge forsvarsverker har vært en sentral samfunnsfunksjon helt siden vi begynte å utvikle lokalsamfunn i Norge. Etatens formelle historie regnes tilbake til 1687 eller 88, med etableringen av «Den Norske Fortifikations-etat». Dens første sjef Arvid Christian Storm (1640–1713).
Med etableringen fikk Norge en fast stamme av ingeniøroffiserer, til dels nordmenn med utdannelse fra utlandet, bl.a. Peter Jacob Wilster, Jens Juel, Caspar Schöller og Michael Sundt, i et miljø som senere ble beskrevet som en del av «modernitetens spydspisser i det provinsielle Norge».
I 1750 ble landets første høyere undervisningsanstalt, Den frie mathematiske Skole for Militaire, etablert i Christiania. Her, ved den senere Krigsskolen, fikk elevene en omfattende generalistutdannelse med undervisning i bl.a. militær og sivil bygningskunst.
Den Norske Fortifikations-etat var i århundrene som fulgte en sentral samfunnsinstitusjon som bidro i byggingen av flere sentrale forsvarsanlegg.
Forsvarsbygg
Opprettelsen av den statlige etaten Forsvarsbygg ble gjennomført i 2002. Som en del av den omfattende omleggingen av Forsvaret, besluttet Stoltenbergs første regjering, med Bjørn Tore Godal som forsvarsminister, å samle forvaltningen av forsvarets EBA i en enhet.
På det tidspunktet var forvaltningen delt mellom Forsvarets Bygningstjeneste og Forsvarets militære organisasjon, og det var krevende å måle og følge opp reell total ressursbruk. Basert på en forutgående utredning ble det foreslått å etablere en ny etat, der et av de viktigste formålene var å redusere kostnadene til Forsvarets fredsdrift gjennom å redusere, konsentrere og modernisere infrastruktur.
Etaten fikk navnet Forsvarsbygg, og hadde ved oppstart en portefølje på cirka 7 millioner kvadratmeter eiendom. Forsvarsbygg startet ut med hovedkontor på Akershus Festning, med i overkant av 2000 ansatte og cirka 2,5 mrd kroner i driftsutgifter (og for øvrig et merforbruk på nesten 300 millioner kroner første driftsår).
Dette kan sammenliknes med årets nøkkeltall for Forsvarsbygg. 20 år senere forvaltes en portefølje på cirka 4 millioner kvadratmeter, etaten har 1415 årsverk, og hadde i 2021 samlede driftsutgifter på 6,7 mrd kroner.
20 – 335 års jubileum
Med denne historien som bakgrunn skal Forsvarsbygg benytte 2022 til å markere 20-års jubileum, men egentlig også 335 års jubileum. Jubileet skal markeres med ulike arrangementer og markeringer. Vi skal også dele gode fortellinger fra Forsvarsbyggs historie. Vi er på jakt etter gode historier! Dersom du har en god historie du mener vi bør dele, send en e-post til nettredaksjonen@forsvarsbygg.no.
Gratulerer med året!
Kilden til de historiske opplysningene i denne artikkelen er artikkelen «modernitetens spydspisser i det provinsielle Norge» av Hans Egede-Nissen. Denne og mange andre interessante artikler om fortifikasjonshistorien kan leses i en artikkelsamling på forsvarsbygg.no.