Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Geir Henrik og Harald overvåker miljøet på Hjerkinn

Skytefeltet har blitt nasjonalpark, men forsvarsbyggere vil i 10 år fremover fortsatt overvåke vann og grunn.  Forsvarsbyggs miljørådgivere har i flere år fulgt tett med, og deres arbeid fortsetter.

—Dette har vært et helt unikt miljøprosjekt i noe av det fremste av norsk høyfjellsnatur har å by på, og vi føler oss priviligerte av å være en del av dette arbeidet. Dette viser hvordan Forsvarsbygg tar samfunnsansvar, også i årene som kommer, sier miljørådgiverene Geir Henrik Sæther og Harald Bjørnstad. De to miljøekspertene, som er en del av Forsvarsbyggs miljøseksjon, har siden 2013 vært på Hjerkinn flere ganger i året for å ta prøver av overflatevann, grunnvann med noe jordprøvetaking. De har bygd på tidligere undersøkelser av Norsk institutt for vannforskning (NINA)., og forsker Sigurd Rognerud. NIVA var første gang på Hjerkinn allerede i 1986 for å undersøke forurensning relatert til militær bruk.Forsvarsbyggerne  har i tilleggtatt bunndyrprøver med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) med forsker Ståle Haaland. Nå har de vært helt sentrale i utviklingen av et omfattende miljøoppfølgingsprogram, utviklet i dialog med Statsforvalteren i Innlandet (tidligere Fylkesmannen), og som skal følge det tidligere skytefelt, nå nasjonalpark, videre i årene som kommer.

 

Tillit fra myndighetene gjennom tett dialog og kompetanse
Totalprosjektleder for tilbakeføringsprosjektet, Pål Skovli Henriksen, er full av lovord om den jobben som gjøres. —Gjennom god faglig diskusjon med Fylkesmann, og den jobben som Geir Henrik og Harald har gjort, har vi fått til et realistisk og fornuftig overvåkningsprogram. Når vi startet denne prosessen snakket noen om hele 30 år med overvåkning etter 2020. Programmet er nå skissert med en periode fra 2021 til og med 2030, hvor av 6 år med prøvetaking. Det sier sitt om den tilliten vi møtes med, den kompetansen vi har og den jobben som er gjort at vi har blitt enige om et overvåkningsregime på omfang og tid som er fornuftig.

 

 Deponier og området for demolering av eksplosiver
 —Enkelte deponier og områder vil bli fulgt opp og overvåket spesielt helt frem til 2030, sier Geir Henrik. Det gjelder blant annet området på Storranden (1080 moh.), området hvor blindgjengere ble demolert i mange år og den tidligere artilleri testsletta til Hærens Forsynings kommando (HFK-sletta), forklarer de.

De utdyper:

—Installasjonene og veinettet som ble etablert i forbindelse med den militære aktiviteten, har blitt tilbakeført til naturtilstanden gjennom Norgeshistoriens største naturrestaurering.  

—I denne prosessen ble det anlagt et større deponi på Storranden. Deponiet inneholder jordmasser med prosjektiler og blindgjengere, sammen med gruvegrus og rene masser som er generert i forbindelse med naturrestaureringen av det tidligere skytefeltet. Det nye deponiområdet ligger over et tidligere deponiområde som ble brukt fram til ca. midten av 1980-tallet.

—Geolog og Dr.scient,Tore Østeraas i Forsvarsbygg, utviklet i sin tid en svært god metode for å sikre disse deponiene og HFK-sletta, blant annet ved å bruke mineralet olivin, som «binder» bly og tungmetaller på en svært effektiv måte. Vi må likevel selvsagt følge med, og miljøovervåkingsprogrammet som nå foreligger er et verktøy som skal sørge for at vi kan følge med på en god måte, forklarer Sæther.

 Miljøet på Hjerkinn er bra til tross for militær aktivitet i generasjoner
—Vannkvaliteten på Hjerkinn er forbausende god, tiltross for en militær bruk i nærmere 100 år. Vi har ikke kommet over noen vannprøver der drikkevannsforskriften er overskredet i perioden vi har tatt vannprøver på Hjerkinn, men sunn fornuft gjelder også her som andre steder. Drikkevann skal hentes fra større bekker og ikke fra stillestående vanndammer, utdyper de.  

Prøver å finne forurensning i en av best undersøkte skytefeltene i Norge
Bjørnstad forteller hvordan de går frem når de tar prøver:
—Måten vi jobber på er at vi prøver vårt beste på å finne forurensing, vi leter for eksempel bevisst etter lekkasjer fra deponiene. «stemmer teorien vår, er vi sikre, er det noe vi har oversett», er spørsmål vi stiller oss selv, og som er utgangspunktet for arbeidet vi gjør. På den måten er vi sikre på at vi klarer å kartlegge hvordan situasjonen faktisk er.

Det er spesielt tungmetaller som bly, kobber, antimon, sink, nikkel og kadmium vi er på vakt overfor. I tillegg har det vært sett på avrenning av stoffer som finnes i sprengstoff. Så langt er vi glade for at prøvene bekrefter det vi har sett over lang tid; forurensingen på Hjerkinn er lav og våre deponier fungerer som planlagt. Gjennom dette Etterdriftsprogrammet skal vi sørge for at det også er tilfelle fram til 2030. I 2030 skal programmet og resultatene evalueres i samarbeid med Statsforvalteren i Innlandet.Programmet vil da avsluttes hvis resultatene er like gode som nå.

 —En ting er sikkert, avslutter de to miljøekspertene; —Hjerkinn er et av de mest undersøkte skytefeltene i Norge. I tillegg til prøver av vann og bunndyr er fisk, begroingsalger og elvemose prøvetatt. Det er tatt like i underkant av 1200 separate prøver relatert til vannmiljø fra 1986-2020. Resultatene vil bli presentert i en egen samlerapport som skal utarbeides av Bjørnstad ila. 2021.

 Erfaringene fra overvåking av vannmiljøet på Hjerkinn er noe Forsvarsbygg vil kunne trekke nytte av i fremtidige prosjekter.

Fant du det du lette etter?

Nyhetsvarsling

Få e-post når det kommer nye saker.