Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Vann, avløp og sanitær

Med lavere vannforbruk følger lavere energiforbruk og enklere avløpshåndtering. Det er konstatert at årsforbruket av vann kan variere fra under 10 m3 per kontoransatt til over 25 m3. Forbruket og dermed behovet for tilførsel av vann, kan reduseres dramatisk. Dels er dette et spørsmål om valg av tekniske løsninger, dels om drift av bygget.

Vannbesparende armaturer
Vannbesparende armaturer gir 25-30 prosent reduksjon i vannforbruket. Strupeinnsatser regulerer vannmengden ned 50-70 prosent. "Sparedusj" betyr at forbruket reduseres fra 12 eller 18 l/min til 3-8 l/min, avhengig av produkt. (3 l/min er ekstremt lavt.)

Vannbesparende toaletter
Det er ikke uvanlig i et kontorbygg at 40% av vannforbruket medgår til WC og urinaler. Vanlige toaletter bruker 6-9 liter for hver skylling, mens vannforbruket kan være langt lavere for alternative toalettyper. To-knapps toaletter gjør det mulig å bruke både liten og "stor" spyling (henholdsvis 2 og 4 liter). Toaletter som spyler med vanntrykk bruker kun ca. 0,8 liter. Disse toalettene krever imidlertid egen avløpstank eller infiltrasjonsbrønn i maksimalt 40 meters avstand.

Gjør gråvannet "snillere" ved å bruke lite kjemikaler
Tørt eller vann- og kjemikaliefattig vask og renhold, kan redusere kjemikaliebruken med 90%, og gi kvalitetsmessig bedre renhold og bedre inneklima. Kluter og mopper av mikrofiber bør brukes til den daglige rengjøring. Forsøk på Ullevål sykehus viser at golvvask med fuktige mikrofiber mopper gir bedre renhold og lavere bakterieforekomst enn med vanlig golvfille og såpevann.

Gjenbruk av vann
Grått avløpsvann kan renses lokalt ved hjelp ulike økologiske renseteknikker. Noen av disse teknikkene beskrives i det følgende.
Biologiske mikrorenseanlegg for gråvann kan leveres komplett for husholdninger og noe større bygg. Slike anlegg bør ikke forveksles med kjemiske minirenseanlegg, som gjør bruk av kjemisk rensing og trenger elektrisitet og regelmessig tilsyn/serviceavtale med leverandør.

Ved bruk av jordinfiltrasjon legges hovedvekten på jordens evne til å filtrere. Det kreves tilstrekkelig mengde jord av passende kvalitet, hvor gråvannet infiltreres ved hjelp av et forgreningsnett av drensrør nær overflaten. En pulsgiver som porsjonerer vannet når et visst volum er oppsamlet, gir større spredning og utnyttelse av arealet. En variant av jordinfiltrasjon er jordhauginfiltrasjon, som brukes der den naturlige jordbunnen ikke er tykk nok eller egnet for infiltrasjon.

Ved bruk av resorpsjonsanlegg ledes avløpsvannet ut i jorden slik at trær, busker og andre vekster kan nyttiggjøre seg næringsinnholdet i vannet. Frykten for gjenfrysing om vinteren kan være overdreven for resorpsjonsanlegg. Løsningen kan kombineres med tank for vinterlagring av avløpsvannet, men lagringsvolumet blir da stort. Arealbehovet for resorpsjonsanlegg vil være i størrelsesorden 30 m2 infiltrasjonsflate per personekvivalent.
Ved bruk av rotsoneanlegg (kunstig våtmark) utnyttes sump- og sivplanters evne til å nyttiggjøre seg næringsstoffer i rennende vann. Løsningen er en videreutvikling av resorpsjonsteknikken. Det kan brukes både vertikal og horisontal gjennomstrømning av anlegget. I Danmark finnes det mer enn 130 rotsoneanlegg.

Andre måter å håndtere grått avløpsvann kan være rensing i dammer eller infiltrasjon i veksthus.

Varmegjenvinning av grått avløpsvann
Store energibesparelser kan oppnås ved å utnytte energien i varmt avløpsvann. Det kan installeres en varmeveksler eller akkumulator for å forvarme varmt forbruksvann, eller monteres en varmepumpe for større anlegg.

Ta hånd om regnvannet lokalt
Regnvann, fra tak og drenering, kan håndteres lokalt og vil dermed ikke belaste kloakknett og renseanlegg. Det er stedsavhengig hvorvidt dette er et aktuelt miljøtiltak.

I det nye kontorbygget til IDA (Den danske Ingeniørforeningen) i København, samles årlig 800 m3 regnvann. Dette dekker en stor del av byggets behov til toalettskylling. Driftsbesparelsen er 20.000 danske kroner pr. år.

Fant du det du lette etter?

Nyhetsvarsling

Få e-post når det kommer nye saker.