Moderne teknologi sikrer effektiv eksplosivrydding

-Samtidig kan vi nå lettere dokumentere nøyaktig hva som er funnet hvor og når, uttaler delprosjektleder for eksplosivrydding i Hjerkinn PRO, oberstløytnant Ole Petter Gundersen i Forsvarsbygg.

Nærbilde av GPS måler Foto: Øyvind Berg

Det er Per Gunnar Ulveseth fra Forsvarsbygg Utleietjenester, sammen med Øyvind Berg på IKT systemdrift, som har gjort det mulig å kombinere bruk av satellittutstyr (GPS) med Geografiske informasjonssystemer og digitale kart. I tillegg har eksplosivfaglig rådgiver i Hjerkinn PRO, major Arnfinn Roseth, spilt en viktig rolle i utviklingen av metodikken.

- Metodikken som brukes er tilrettelagt av GIS- og IKT-kompetanse som Forsvarsbygg har her på Hamar, forteller Ulveseth. I tillegg understreker Ulveseth det positive med at GIS-teknologi på denne måten bidrar til et konstruktivt samarbeid på tvers av fagmiljøer innad i Forsvarsbygg og Forsvaret.

Systematisk dokumentasjon

Metodikken går ut på at de militære eksplosivryddegruppene, hver på omlag 40 mann, til enhver tid har med seg tre GPS målere under ryddingen på Hjerkinn . To målere logger kontinuerlig hvor ryddegruppene går i terrenget, mens en tredje logger funn av eksplosiver og eksplosivrester. I tillegg logges spesifikke områder hvor ryddemannskapene av ulike grunner ikke fikk ryddet, for eksempel på grunn av snøskavler. Alle disse dataene legges så inn i digitale kart som effektivt gir en god oversikt over hvilke områder som har blitt ryddet når, antall funn, samt eventuelle utelatte områder som må ryddes senere.

Militære ryddemannskaper bruker GPS kontinuerlig i sin vandring gjennom feltet Foto: Andresseavisen

Mange fordeler

Dette gir en rekke fordeler i planleggingen og utførelsen av ryddeoppdraget, påpeker Ulveseth. Dette bekreftes av delprosjektleder Gundersen:

- Metodikken sikrer veldig god dokumentasjon av hva som er gjort og hvilke områder som er ryddet. Det er viktig med tanke på senere frigivelse av området til sivile myndigheter, forteller han. Dette verktøyet gir oss også godt grunnlag for å beregne fremtidig ressursbehov med hensyn til ryddemannskaper, og andre forhold omkring ryddesesongen. Dette sparer oss dermed for både tid og penger, forteller han videre.

-Dessuten blir ryddingen lettfattelig synliggjort på kart, noe som gir oss enda bedre kontroll på hvilke eksplosiver som ble detonert hvor, og hvor i feltet konsentrasjonen av ”blindgjengere” er størst. Man kan videre bryte ned dataene inn i ulike dager, uker og hvilke eksplosivryddegrupper som har ryddet hvor og når.

Motivasjon

Oberstløytnant Ole Petter Gundersen i Forsvarsbygg

Foran hver ny ryddedag gis Forsvarets ryddepersonell oppdaterte kart som viser hvor gruppen beveget seg dagen før, hvor ”blindgjengerne” ble funnet og hvilke områder som gjenstår. –Tilbakemeldingene fra brukeren har vært positive, særlig blir det verdsatt at man nå får handfast dokumentasjon på jobben som er gjort og at man faktisk kan visualisere resultatene, sier Gundersen. –Særlig for de vernepliktige soldatene er nok dette en faktor som kan gjøre ryddejobben enda mer meningsfylt, og det er både positivt og viktig med tanke på den kvaliteten vi er avhengige av på utført rydding, understreker både Ulveseth og Gundersen.

Stor ryddejobb

For øvrig er årets ryddesesong på Hjerkinn avsluttet. Også i år har man ryddet store mengder ammunisjonsrester, metallskrap og ”bindgjengere” i løpet av de 6 ukene hvor aktiviteten pågikk. Det er da ryddet nærmere 5 000 eksplosive objekter, hvorav 470 er fra 20 mm og større. I tillegg ble det ryddet om lag 37 tonn ammunisjonsrester, ca 26 m3 annet avfall, 5 tonn stål og jernskrap og 200 m3 med skiverester og ulike målfundament.

Tekst: Trond Enemo

Kartet viser funn på Hjerkinn fra uke 24 i år. Alle funn i feltet logges digitalt og lastes deretter inn på kart