Lise Mathisen (29) er sivilingeniør og jobber til daglig ved Forsvarsbygg Rådgivnings kompetansesenter Beskyttelse og sikring. Lise inngår i teamet rundt oppfølging og kontroll av byggeoppdragene.
Fremdriften i bygging av den nye PRT-leiren (PRT = Provincial Reconstruction Team) er nå inne i en av mange kritiske stadier og etablering av råbygg og leveranser til konstruksjonene er i full gang. Det er helt nødvendig å holde kontroll på kostnader, tidsforbruk og kvalitet.
Lise Mathisen (29) er sivilingeniør og jobber til daglig ved Forsvarsbygg Rådgivnings kompetansesenter Beskyttelse og sikring
Spiller på lag med Forsvaret
Forsvarsbygg har ansvaret for å gjennomføre byggearbeidene og har derfor kontinuerlig to prosjektledere til stede i Meymaneh. Disse inngår som en del av den militære kontingenten og er en del av det militære personellet stasjonert i Afghanistan.
Dette betyr at når Lise er i Meymaneh, er hun offiser. Hun har gjennomgått 3 ukers forberedelseskurs på Terningmoen. Dette er all den militære trening hun har gjennomgått. Hun har ikke avtjent verneplikt.
- Det å gå med uniform og fungere som en del av det militære miljøet er viktig for oss og helt naturlig. Forsvarsbygg er avhengig av å kunne spille på lag med Forsvaret her nede og vi regnes faktisk som en del av det militære miljøet. Vi er avhengig av å fungere i tettere samarbeid i Meymaneh enn hjemme. Det er viktig for at ting skal fungere her, forteller Lise.
Ingen ulempe uten militærbakgrunn
Lise mener at det ikke er noen stor ulempe med manglende militær bakgrunn.
- De færreste kvinner med sivilingeniørutdannelse i det sivile har militær erfaring, sier hun.
Lise har arbeidet fire år som overingeniør i Forsvarsbygg og har daglig dialog med Forsvaret og arbeider med forsvarsspesifikke prosjekter. Gjennom dette arbeidet har hun fått kjennskap til det militære systemet og kulturen.
- Det er fortsatt deler av den militære kulturen som er litt fremmed for meg, men offisersgraden og uniformen bærer vi først og fremst for å kunne føre dialog med offiserer på høyt nivå og nyte den respekt jobben krever. Den viktigste kvalifikasjon jeg trenger i denne jobben er imidlertid min utdannelse, erfaring fra min daglige jobb og min arbeidskapasitet og -evne. At jeg mangler militær trening er etter mitt syn underordnet for å fungere i min jobb.
- Føler meg akseptert
Lise skal også fungere i seriøs dialog med lokale entreprenører og arbeide i et samfunn som ikke praktiserer samme likhet mellom kjønnene som vi er vant til. Det er lett å forestille seg at det kan være vanskelig for henne å få nødvendig respekt og gjennomslagskraft i kommunikasjon med disse, men Lise avviser at dette byr på problemer.
- Selv om vi er sivile, er det å gå med uniform og fungere som en del av det militære miljøet viktig. Forsvarsbygg er avhengig av å kunne spille på lag med Forsvaret i Meymaneh og vi regnes faktisk som en del av det militære miljøet, forteller Lise.
- Byggeplassledelsen hos entreprenøren i den nye leiren er tyskere. All dialog med byggeplassen går gjennom ledelsen. Dialogen med disse er effektiv og saklig. Jeg har aldri opplevd situasjoner som kan oppfattes som nedsettende eller diskriminerende. De lokalt ansatte arbeiderne på byggeplassen var nok overrasket over å se en kvinne på byggeplassen, men det gikk fort over.
- Det er dessuten mange andre kvinner i leiren og jeg føler meg akseptert som en del av mannskapet i avdelingen, sier hun og peker på at det sannsynligvis er uniformen som gir nødvendig autoritet over kjønn og alder.
Føler seg trygg
Hun har alltid følt seg trygg og hun blir godt passet på av dyktige soldater, som hun har bare godt å si om. Til tross for at systemet fungerer godt i leiren, er det en ganske flat struktur i ledelsen i det daglige.
Arbeidsformen hjemme og i Afghanistan er svært forskjellig. I Afghanistan består et normalt døgn av 65 % jobb, 5 % mat og 30 % søvn. Tilværelsen blir ukomplisert og lett å forholde seg til i en slik sammenheng.
- Som prosjektoffiser lever man en svært intens hverdag med kontinuerlig problemløsing, befaringer, møter, forteller hun.
Ønsket uvanlige opplevelser
Lise forteller at årsaken til at hun takket ja til å reise til Afghanistan var for å oppleve noe utenom det vanlige. Det fristet å få lov til å være del av et så annerledes og stort byggeoppdrag med uvante problemstillinger og i et land med fremmed kultur.
- Jeg ønsket å oppleve noe annerledes og det er tilfredsstillende å sitte med følelsen å bidra effektivt og å ha opplevd noe. Denne opplevelsen anbefales for alle som har sjansen. Jeg kommer til å dra ut igjen når det byr seg en anledning, avslutter Lise Mathisen.
Tekst: Øyvind Smedsrød
Foto: Forsvarsbygg