Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Sjøen varmer Haakonsvern

I løpet av få år planlegger Forsvarsbygg å skifte ut samtlige olje- og elektrokjeler på Haakonsvern med sjøvarmepumper. Gevinsten er nullutslipp av klimagassen CO2 og betydelig billigere oppvarming. Denne høsten blir den første av foreløpig to varmepumper overlevert marinebasen i Bergen.

Vi er på testkjøring av den nye varmepumpen i varmesentralen på Haakonsvern orlogsstasjon. Rommet er varmt og fylt med teknisk utstyr. Spente ingeniører med hvite hjelmer peker, kikker og diskuterer, mens varmepumpen går for full maskin.

– Dette lover meget bra. Varmepumpen gjør at vi kan kutte ut dagens varmekilder som kun baserer seg på elektrisitet og fossilt brensel, sier prosjektleder i Forsvarsbygg, Arne Aalvik.

Den nye varmepumpen henter varme fra sjøvann på ca. 50 meters dyp og kan levere varmt vann ved maksimalt 68 °C inn i Haakonsverns fjernvarmeanlegg.

MERKBAR MILJØFOKUS
– Et forsiktig estimat av varmepumpens energiutbytte er 3,5. Det vil si at vi får ut 3,5 kilowattimer (kWh) for hver kWh vi putter inn, sier Rune Teigland, teknisk byggeleder i Forsvarsbygg.

Dette betyr at ca. 70 prosent av den varmen som leveres, hentes fra sjøvannet (fornybar varme).

I løpet av ett år vil beregnet innspart energimengde være lik cirka 4,3 millioner kWh, noe som tilsvarer det årlige strømforbruket til ca. 170 eneboliger.

– Dette tilsvarer igjen ca. 1,6 tonn per år i reduserte CO2-utslipp, sier Teigland.
Varmepumpen reduserer Haakonsverns årlige utgifter til brensel og elektrisitet med flere millioner kroner i året.

ERSTATTER GAMMEL VARMEPUMPE
I to år har Forsvarsbygg ledet arbeidet med å få den nye varmepumpen på plass. Allerede på 1990-tallet ble den første varmepumpen basert på sjøvarme installert på Haakonsvern, men Forsvarsbygg var aldri helt fornøyd med effekten av denne. Med de siste ti års teknologiske utvikling i ryggen, kan Forsvarsbygg nå erstatte den gamle varmepumpen med et langt bedre og mer moderne anlegg.

NUMMER TO STÅR FOR TUR
– Den nye varmepumpen vil levere varme til ca. 25 prosent av bygningsmassen på basen, sier Aalvik.

I løpet av høsten skal konkurransen for utvidelse av eksisterende varmesentral som skal gi plass til varmepumpe nummer to utlyses.

– I løpet av de nærmeste årene er planen at vi skal forsyne hele fjernvarmeanlegget med varme fra sjøvarmepumper, sier Aalvik.

Total kostnadsramme for første del av av prosjektet med de to nye varmepumpene er på ca. 62 millioner kroner. Prosjektet er ett av flere prosjekter som utvikles i sammenheng med Forsvarsbyggs omfattende opprustning av marinebasens infrastruktur. Det nye militære treningsanlegget som ventes ferdigstilt tidlig i 2011, vil selvsagt bli tilknyttet fjernvarmeanlegget.

FJERNKJØLING
Flere bygg og anlegg på Haakonsvern har behov for kjøling. Tradisjonelt sett har kjøling vært mer energi- og kostnadskrevende enn oppvarming.

– Den nye varmepumpen kan også levere kjøling og det meste av det årlige kjølebehovet leveres som frikjøling (fornybar kjøling). På kald side av varmepumpen, bruker vi sjøvann til å kjøle ned vann i et fjernkjøleanlegg. Fjernkjøleanlegget sørger for kjøling av for eksempel arbeidslokaler og vitale datasentraler. Også her er det betydelige besparelser å hente, både i kroner og klimautslipp, sier Teigland.

Image "11678_1.jpg" without description

FJERNVARME: Forsvarsbyggs prosjektleder Arne Aalvik foran varmesentralen på Haakonsvern. Denne skal nå utvides for å gi plass til sjøvarmepumpe nummer to. Når denne er på plass, vil de to nye varmepumpene dekke ca. 50 prosent av marinebasens varmebehov. Levert varmeeffekt er opptil 770 kkilowatt per pumpe. 

Tekst og foto: Åsmund Vereide Sjursen

Nyhetsvarsling

Få e-post når det kommer nye saker.