Programmet bærer preg av å fortelle en historie som bare viser enkelte perspektiver ved prosjektet. Programmet fokuserer på konsekvenser av støy og enkelte berørtes opplevelser av sin situasjon.
- Vi har stor forståelse av at dette er vanskelig, det dreier seg om folk sine hjem, og det forstår vi er krevende, uttaler Olaf Dobloug, direktør i Forsvarsbygg.
Lokalsamfunnet har vært involvert i planarbeidet
Forsvarsbygg er tiltakshaver og byggherre for planleggingen og utbyggingen ved flystasjonen etter gjeldende regler og bestemmelser og innenfor de økonomiske rammer som er gitt, etter vedtak i Stortinget og på oppdrag fra Forsvarsdepartement.
Det har pågått et omfattende planarbeid og samråd med interessenter i perioden fra Stortingsvedtaket om lokalisering av nye kampfly i juni 2012, og frem til NRK startet opptak til programmet ved kommunestyrebehandling av reguleringsplan med konsekvensutredningen i november 2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon med noen endringer i bestemmelsene i august 2015.
350 parter, naboer, myndigheter, lag og organisasjoner har mottatt plandokumenter. Hele 70 møter er gjennomført med kommune, fylkeskommune, Fylkesmannen, berørte parter, naboer, barn og unge, lag og foreninger. Reguleringsplanen med konsekvensutredningen tar for seg konsekvenser av fremtidig aktivitet utover den som er i dag. Med dagens aktivitet, og bestemmelsene i reguleringsplanen, ville også 110 boliger tilbys innløsning, i forhold til 175 som vil tilbys innløsing nå med fremtidig aktivitet.
Tilsvarende praksis som andre statlige etater
Fremdriften er i rute og nye fly lander om halvannet år. Per i dag har vi kjøpt 39 støyutsatte boliger. Kjøp av boligene startet ett år før ventet vedtak av reguleringsplan, etter ønske fra kommunen og berørte. Brennpunkt- programmet setter søkelyset på berørte og hvordan prosess og pris oppleves blant de som Forsvarsbygg har kjøpt bolig av. Forsvarsbygg kjenner seg ikke igjen i enkelte påstander i programmet. Forsvarsbyggs praksis og prinsipper for å tilby kjøp av bolig er tilsvarende andre statlige aktørers praksis. – Vi ser at enkelte ønsker raskere avklaringer enn hva som er mulig å få til, og vi har forståelse for at det kan være krevende å leve i flere år med usikkerhet, sier Dobloug.
Ved tilbud om kjøp av bolig er det bofunksjonen som erstattes, og pris settes med utgangspunkt i hvilke boliger som er tilgjengelige i boligmarkedet. Boligeiere som får tilbud om innløsning får en egen takst av boligen og gratis bistand fra advokat. Tilbudet er frivillig, og det er mulig å vente med så selge for å se an støy fra nye fly, eller eventuelt takke nei til tilbud og få boligen støyisolert – i henhold til bestemmelsene i reguleringsplanen. Tilbudet fra Forsvarsbygg skal gjøre det mulig å finne seg bosted som ivaretar tilsvarende bofunksjon som man hadde. Det har de fleste som takket ja i første omgang allerede gjort.
I stor grad vil landbruket kunne drives som før
Landbruket på Ørland er viktig, og Forsvarsbygg har siden før oppstarten av planarbeidet hatt en ambisjon om bevaring av mest mulig dyrka mark. Ørland er en landbrukskommune, og produserer i dag bortimot 8 000 tonn melk i året (Se Temautredning Landbruk) Dette foregår selv om en tredjedel av aktiviteten til Norges jagerfly er lokalisert på Ørland, slik det har vært i en årrekke.
Nye kampfly på flystasjonen vil ikke føre til betydelige endringer i støybildet for de fleste husdyrbrukene i rød sone, og fortsatt drift er mulig. Usikkerheten med fortsatt husdyrhold gjelder derfor kun for enkelte gårder.
I hovedsak kan landbruket driftes som før på Ørland, også med nye kampfly på flystasjonen. Bestemmelsene i reguleringsplanen sier at det er bolighus som tilbys innløsning hvis fremtidig støynivåer tilsier at man har krav på tilbud om innløsning. Det er fortsatt mulig å drifte jorda om man har flyttet fra gårdstunet. Det samme gjelder også for husdyrbruk. Med dagens teknologi er det mulig å drive med husdyr (storfe) selv om bonden ikke bor på gården, så lenge velferden for dyra er ivaretatt. Storfehold med bolig et annet sted enn dyra praktiseres i landbruket i dag. Denne oppfatningen støttes også av Mattilsynet som mener at det vil være ideelt med nærhet mellom dyrehold og ansvarlige for stell, men ser at det flere steder i landet har utviklet seg slik at det ikke er uvanlig at eier/den som steller ikke bor i umiddelbar nærhet til driftsbygningene.
Les om hvordan hvordan norske bønder driver husdyrhold ved hjelp av moderne teknologi (Dagens Næringsliv).
Forsvarsbygg har gjennomført undersøkelser og observasjoner av støy og forstyrrelser for storfe på Ørland, men det er behov for å hente inn ytterligere kunnskap. Dette gjøres i samarbeid med landbruksmyndigheter, Mattilsynet og Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Les mer på våre faktaark om landbruk og storfeundersøkelser.
Mindre støy for Marihøna barnehage enn forutsatt
I programmet trekkes Marihøna barnehage frem. Barnehagen har vært i drift siden 2007, i nærområdet til Ørland hovedflystasjon. Oppdaterte beregninger, etter endringer i flygemønster og rullebanelengde, gir økning i gjennomsnittlig støynivå på 2,5 dB, og 8 dB for maksimalnivåer. Forutsetningen for Helse- og omsorgsdepartementets uttalelse om at driften kunne være i strid med regelverket var en økning på 5 dB. Barnehagen har vært og vil fortsatt være i gul sone. I henhold til regelverket (T-1442) er det anledning til å planlegge barnehager i gul sone. Marihøna barnehage har i henhold til reguleringsplanen ikke krav på tilbud om innløsning. Det er dette Forsvarsbygg må forholde seg til. Forsvarsbygg vil oppfylle de krav som fremkommer i reguleringsplanen, og bygningen som benyttes til støyfølsomt bruksformål vil ha krav på støytiltak.
Likevel har Forsvarsbygg sammen med kommunen søkt å løse saken, og Forsvarsbygg har tilbudt å kjøpe bygget for markedspris. Det forutsettes at kommunen bidrar til å finne gode løsninger, og det gjenstår å se om de felles forhandlingene med barnehageeier fører frem.
Programmet vises på NRK1 tirsdag 19.april kl. 21.30.