Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Manngard på Hjerkinn fant gullklokke

Dette er den smått utrolige historien om gullklokka til Alf Sollid som ble gjenfunnet ett år etter at han mistet den. Det skjedde under jakt i det 3.345 kvadratkilometer store Snøhetta villreinområde.

(Denne saken stod opprinnelig på trykk i Tidens Krav. Forfatter: Jan Arve Ødegård. Foto av Sollid: Hallvard Vermøy. Gjengitt etter tillatelse).

 Alle har vel hørt om den nesten umulige oppgaven med å finne nåla i høystakken. Da Sollid høsten 2014 mistet gullklokka si under villreinjakt i Snøhetta-området, skulle man kanskje tro at oppgaven med å finne den var komplett umulig.

Alf Sollid – mangeårig lensmann i Tingvoll inntil han ble pensjonist for om lag ett år siden – trodde imidlertid at han visste omtrent hvor klokka gikk tapt.

Han tenkte flere ganger på å ta seg en fjelltur for å se etter den, men det ble det ikke noe av. Det nærmet seg en ny jaktsesong, kanskje ville sjansen by seg da, tenkte han.

Stor var forbauselsen da han rett før jaktstart ble oppringt av kaptein Atle Mørch ved Luftforsvarets Tekniske Skolesenter på Kjevik ved Kristiansand.

Politi-heder

– Jeg trodde det var en telefonselger som ringte, så da jeg tok telefonen var jeg nok ganske så kort og avmålt, smiler Sollid.

Det viste seg at karen i andre enden ville vite om han jobbet i politiet og savnet ei gullklokke. Han ville også gjerne høre hvor den eventuelt kunne være mistet, og om han kunne beskrive den nærmere.

Sollid bekreftet at han året i forveien hadde mistet ei gullklokke som han hadde fått i 1999. Videre at den hadde navnet hans inngravert og at den var fra politiet for lang og tro tjeneste.

Han oppga at den mest sannsynlig lå på ei høyde med utsikt mot Grisungvatna ved skytefeltet på Hjerkinn.

På reinsjakt

Her hadde han og jaktkompis Tore Ulset sittet i flere timer og speidet med kikkert etter villrein. Da de oppdaget fire dyr ikke langt unna, fikk de det brenntravelt med å forflytte seg for å komme i bedre skuddposisjon.

Alf Sollid mener at splinten på klokkereima trolig røk da han i full fart skulle hive sekken på ryggen og geværet over skuldra.

Han husket i ettertid at hånda hektet seg fast i sekken et øyeblikk, men i jaktiveren ga han ikke noe mer akt på dette. Innen de to kom seg i riktig posisjon, rakk andre jegere i området å felle de fire dyra.

At klokka var borte, oppdaget Alf senere på dagen. De vurderte å gå tilbake for å lete, men fant ut at det var for sent på dag og at sjansen for å finne den var ganske liten.

Han som ringte kunne da fortelle at han satt med klokka foran seg og at beskrivelsen Sollid ga, passet så godt at den umulig kunne tilhøre noen andre.

Gikk manngard

Mørch opplyste videre at den var blitt funnet få dager i forveien da befalselever fra Luftforsvarets Tekniske Skolesenter på Kjevik drev med eksplosivrydding i det gamle skytefeltet på oppdrag fra Forsvarsbygg.

 – Klokka ble funnet da vi gikk manngard over en fjelltopp. Den lå på ca. 1.450 meters høyde på kanten av et stup eller en bratt skrent. Som du ser så går klokka fortsatt, selv om datoen er feil, skrev Atle Mørch i brevet da klokka ble returnert.

 Det hører med til historien at Mørch tilbød «diskret forsendelse» til en annen adresse som Solli kunne velge, da fikk høre at ikke en gang kona til Sollid visste at den var mistet.

 – Hun hadde ved minst et par anledninger det siste året lurt på hvorfor jeg ikke brukte gullklokka, men hun fikk aldri noe tydelig svar fra meg på dette, smiler Sollid.

Affeksjonsverdi

Da han fikk klokka i retur, røpet han imidlertid hemmeligheten om hvordan den var blitt gjenfunnet både til kona, familie og venner.

Selv synes han det er utrolig at den ble gjenfunnet. Likeså at den fortsatt virket etter at den hadde ligget ute i all slags vær og under snø og is og i et ukjent antall kuldegrader gjennom hele vinteren.

 – Helt siden jeg fikk klokka for 25 års tjeneste i politiet, har jeg hatt den som ei bruksklokke. Jeg er ikke tilhenger av å putte slikt i skapet og bruke det bare en sjelden gang iblant, forteller Sollid.

Han medgir likevel at klokka hadde stor affeksjonsverdi for ham. Pengeverdien på noen tusenlapper var i så måte underordnet.

Holdt hemmelig

Derfor var tapet av klokka ergerlig, ja så forsmedelig at han holdt tett om det for alle andre enn jaktkompis Tore Ulset. Det var rett og slett en kjempetabbe å ta den med seg til fjells.

Etter jakta høsten 2014 dro han hjem og kjøpte seg ei ny klokke til et par hundrelapper. Det er nå blitt den nye bruksklokka.

Gullklokka er nå blitt mer til stas og brukes bare ved egnede anledninger. Og det er så visst ikke på jaktturer i høyfjellet, selv om den fikk være med på en liten tur nå i høst i den hensikt å skaffe et godt egnet bilde til denne historien.

Beliggenhet

Fant du det du lette etter?

Nyhetsvarsling

Få e-post når det kommer nye saker.