Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Historien om prikkrutevingen

og hvorfor en meget sjelden sommerfugl er viktig for samfunnet og Forsvaret

For alt vi har. Og alt vi er.

Forsvarssektoren eier store arealer spredt over det ganske land, og vi har et samfunnsansvar for å forvalte disse områdene på best mulig måte. Vi er forpliktet på lik linje med alle andre aktører til å gjøre vurderinger etter naturmangfoldloven, og å tilpasse våre byggeprosjekter og vår øving slik at vi ikke skader trua natur. «Vi skal støtte Forsvaret, ikke drive med naturvern», tenker du kanskje, eller at det å ta vare på naturverdier kun setter kjepper i hjulene for Forsvarets øvingsaktivitet. Sånn er det ikke, se bare historien fra Rauer:

Rauer – en biologisk perle

Enkelte av Forsvarets arealer er svært artsrike nettopp fordi de har vært i Forsvarets eie i en årrekke og i en god del tilfeller er det faktisk sånn at trua arter trives der Forsvaret øver, og er der nettopp på grunn av «vår» aktivitet. Rauer utenfor Fredrikstad er en av disse stedene. Den spesielle kombinasjonen av geologi og klima har gjort øya artsrik, og Forsvarets tilstedeværelse har skjermet øya fra hytteutbygging og fra å bli oversvømt av ivrige strandgjester om sommeren. Sommerfuglen prikkrutevinge[1] fantes for rundt 100 år tilbake i 21 kommuner i Norge, men finnes i dag kun ett sted i Norge - på Rauer[2]. Arten er vurdert å være kritisk truet i Norsk rødliste for arter 2015[3].

Hvorfor bry seg om enkeltarter?

Men hvorfor bry seg om prikkrutevinge, lurer du kanskje på? Prikkrutevinge er ikke avgjørende i seg selv, men den brukes som indikator på naturens tilstand på Rauer. Mellom 1990 og 2018 er det registrert 96 ulike rødlistede arter på Rauer, og flere av disse er knyttet til åpne tørrbakkeenger, slik som prikkrutevingen. Klarer vi å ta vare på prikkrutevingene på Rauer, tar vi samtidig vare på mange andre arter.

Åpne tørrbakkeenger er i kraftig tilbakegang over hele Europa, også Norge, og det skyldes arealendringer som utbygging, endret landbruk og ikke minst gjengroing.

Helt frem til slutten av 1990-tallet var det stasjonert soldater på øya hele året igjennom. Da gav skjøtsel og slitasje de rødlistede artene gode vilkår. De siste 20 -30 årene har aktiviteten vært for lav, og Rauer gror igjen med kratt i områder som tidligere var åpne. Det er uheldig for prikkrutevingen, og uheldig for Forsvaret som behøver øvingsarealer og som også ønsker at det skal åpnes opp mer.

Vinn-vinn på Rauer

Forsvarsbygg har allerede kommet godt i gang med skjøtselen, med slått og krattknusing, men mye arbeid gjenstår. Det krever utstyr, tid og penger og en hel del logistikk. Det er derfor en stor glede å meddele at Forsvarsbygg nettopp har fått tildelt 160 000 kr fra Fylkesmannen i Oslo og Viken til å fortsette arbeidet med krattrydding og slått.

Bra for prikkrutevingen og dens venner på rødlista, og bra for Forsvaret som får bedre arealer å øve på.

Prikkrutevingen har blitt symbolet på naturens tilstand på Rauer, og har nå blitt tett fulgt opp de siste 4 årene. Forskere teller larvespinn og registrerer prikkrutevingens utbredelse, mens Forsvarsbygg har fått tilskudd til utstyr for slått og krattknusing og står for gjennomføring av nødvendig skjøtsel for å åpne opp igjen engarealer som har grodd igjen. Vi har kommet godt i gang med skjøtselen, men mye gjenstår fortsatt!

Arbeid med å ta vare på naturverdier på Forsvarets områder er noe Forsvarsbygg allerede har jobbet med i flere år, og noe det kommer til å bli enda større fokus på i årene fremover. Det er viktig at vurdering av naturverdier kommer tidlig inn i alle prosesser, slik at vi kan finne de gode løsningene sammen.

1] Faglig grunnlag for handlingsplan for prikkrutevinge Melitaea cinxia

[2] Prikkrutevinge finnes i 38 europeiske land og er derfor ikke truet mot utryddelse på verdensbasis selv om den ifølge faggrunnlaget er dokumentert å ha tilbakegang i 14 av disse landene.

[3] Henriksen S. og Hilmo O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge

Fant du det du lette etter?

Nyhetsvarsling

Få e-post når det kommer nye saker.