- Vern av festninger handler også om å bevare kulturminner som forteller om krig og smertefulle minner. Selv om Kristianstens historie går tilbake til 1600-tallet, er det særlig de grusomme hendelsene på festningen under andre verdenskrig som griper oss i dag, sa riksantikvar Jørn Holme
Kristiansten festning fredes som del av grunnlovsjubileet 2014. Grunnlovsjubileet handler ikke bare om hendelsene i 1814, men også om sikringen av Norge. Forsvaret og forsvarsverkene våre er tett knyttet til samfunnsutviklingen og statsmakten i Norge.
Bygget etter bybrann
Etter en stor bybrann i Trondheim april 1681 beordret kong Christian V at det skulle utformes en ny by- og befestningsplan. Byplanen ga et helt nytt gatenett med sentrumskvadratur, forsvarsverker rundt bykjernen og Kristiansten festning. Den strategiske plasseringen av festningen, på høydene øst for sentrum, gjorde at militære styrker kunne kontrollere adkomsten til byen og støtte de åpne forsvarsrekkene langs Nidelven.
Festningen sto ferdig i 1684, men ble senere utvidet. På 1740-tallet fikk festningen utformingen den har i dag.
- I tillegg til å frede anlegget for å sikre det, er det aller viktigste at det blir brukt. Kristiansten festningen er en viktig del av byens rekreasjonsområde, representerer en unik kultur/- og næringsarena, og besøkes av 135 000 mennesker årlig, sa Nina Eidem, direktør i Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.
Den store nordiske krig
Under svenskekongen Karl den XII angrepskrig mot Norge i 1718, ble Trondheim beleiret av svenske tropper under ledelse av general Carl Gustaf Armfeldt. Kristiansten festning var en viktig grunn til at svenske general Armfeldt ikke våget å gå til angrep på selve Trondheim by. Svenskene måtte isteden passere Nidelven sør for byen og etablerte sitt hovedkvarter på Leinstranda.
Andre verdenskrig
Kristiansten festning ble under 2. verdens brukt av okkupasjonsmakten som rettersted. En rekke norske arresterte motstandsfolk ble henrettet på festningen.
Fredningen og forvaltning
Kristiansten festning har et sentralt kanontårn, Donjonen, i fire etasjer med skyteskår og med omkringliggende vollmurer med deknings- og ammunisjonsrom. Fredningen av Kristiansten festning inkluderer vollanlegg og arrondering.
Forsvarsbygg nasjonale festningsverk forvalter Kristiansten og 13 andre festninger. Oppdraget gitt av Stortinget er å ivareta anleggene slik at den kulturhistoriske kvaliteten sikres og synliggjøres, tilrettelegge for ny bruk i samarbeid med eksterne lokale og regionale aktører, samt tilrettelegge for at festningene er allment tilgjengelige.
De nasjonale festningene besøkes årlig av 2,6 millioner mennesker, noe som befester festningenes betydning og posisjon.
NYNORSK
Kristiansten festning freda
10. november 2014 vart Kristiansten festning i Trondheim freda. Festninga spelte ein sentral rolle i den store nordiske krigen på 1700-talet og i fleire hendingar under den andre verdskrigen.
- Vern av festningar handlar også om å ta vare på kulturminne som fortel om krig og smertefulle minne. Sjølv om historia til Kristiansten går tilbake til 1600-talet, er det særleg dei grusomme hendingane på festninga under den andre verdskrigen som grip oss i dag, sa riksantikvar Jørn Holme.
Kristiansten festning blir freda som ein del av grunnlovsjubileet 2014. Grunnlovsjubileet handlar ikkje berre om hendingane i 1814, men også om sikringa av Noreg. Forsvaret og forsvarsverka våre er tett knytte til samfunnsutviklinga og statsmakta i Noreg.
Bygd etter bybrann
Etter ein stor bybrann i Trondheim april 1681 gav kong Christian V ordre om at det skulle utformast ein ny by- og festningsplan. Byplanen gav eit heilt nytt gatenett med sentrumskvadratur, forsvarsverk rundt bykjerna og Kristiansten festning. Den strategiske plasseringa av festninga, på høgdene aust for sentrum, gjorde at militære styrkar kunne kontrollere tilkomsten til byen og støtte dei opne forsvarsrekkene langs Nidelva.
Festninga stod ferdig i 1684, men vart seinare utvida. På 1740-talet fekk festninga den utforminga ho har i dag.
- I tillegg til å frede anlegget for å sikre det, er det aller viktigaste at det blir brukt. Kristiansten festning er ein viktig del av rekreasjonsområdet til byen, det representerer ein unik kultur/- og næringsarena, og blir besøkt av 135 000 menneske årleg, sa Nina Eidem, direktør i Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.
Den store nordiske krigen
Under svenskekongen Karl den XII sin åtakskrig mot Noreg i 1718, vart Trondheim kringsett av svenske troppar under leiing av general Carl Gustaf Armfeldt. Kristiansten festning var ein viktig grunn til at svenske general Armfeldt ikkje våga å gå til åtak på sjølve Trondheim by. Svenskane måtte i staden passere Nidelva sør for byen og etablerte hovedkvarteret sitt på Leinstranda.
Den andre verdskrigen
Kristiansten festning vart under den andre verdskrigen brukt av okkupasjonsmakta som rettarstad. Ei rekkje norske arresterte motstandsfolk vart avretta på festninga.
Fredinga og forvaltning
Kristiansten festning har eit sentralt kanontårn, Donjonen, i fire etasjar med skyteskår og med omkringliggjande vollmurar med deknings- og ammunisjonsrom. Fredinga av Kristiansten festning inkluderer vollanlegg og arrondering.
Forsvarsbygg nasjonale festningsverk forvaltar Kristiansten og 13 andre festningar. Oppdraget gjeve av Stortinget er å ta vare på anlegga slik at den kulturhistoriske kvaliteten blir sikra og synleggjort, tilretteleggje for ny bruk i samarbeid med eksterne lokale og regionale aktørar, samt tilretteleggje for at festningane er ålment tilgjengelege.
Dei nasjonale festningane blir kvart år besøkte av 2,6 millionar menneske, noko som stadfestar festningane si betydning og posisjon.
Foto: Ketil Jacobsen/Copyright: Forsvarsbygg