Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Oscarsborg festning fredet

9. april, ble Oscarsborg festning utenfor Drøbak fredet. Fredningen ble markert med god gammeldags suppebuljong og historietime i borggården.

Fredningsmarkeringen var del av grunnlovsjubileet 2014. Til stede var blant andre første visepresident i Stortinget Marit Nybakk, klima- og miljøminister Tine Sundtoft samt riksantikvar Jørn Holme som overleverte fredningsdiplomet til administrerende direktør i Forsvarsbygg, Frode Sjursen.

─ Forsvarets utvikling er uløselig knyttet til samfunnsutviklingen og statsmakten i Norge. Derfor er det så viktig å ta vare på anlegg som Oscarsborg. Jeg er glad for den store innsatsen forsvaret gjør med å formidle og ta vare våre historiske forsvarsanlegg, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Festning med rik historie

Selve Oscarsborg festning ble anlagt 1845 – 1853, etter at det tidligere hadde ligget ulike anlegg i området. Festningen kan knyttes til en rekke milepæler i Norges historie. Blant annet da den danske prinsen og nyvalgte norske kongen, Christian Frederik, inspiserte anlegget i juni 1814. Festningen er nok likevel mest kjent for senkningen av den tyske krysseren «Blücher» om morgenen 9. april 1940.

─ Oscarsborg festning er i dag en viktig kulturscene, sentralt i Oslofjorden. Det at festningen brukes og oppleves av så mange er den aller beste formen for vern og sikrer at stadig nye generasjoner får tilgang til anleggets rike historie, sier riksantikvar Jørn Holme.

Oscarsborg er en av flere festninger som forvaltes av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk. Den viktigste prioriteten er å verdibevare anleggene for å oppnå at den kulturhistoriske kvaliteten sikres og synliggjøres, tilrettelegge for ny bruk i samarbeid med eksterne lokale og regionale aktører, samt gjøre festningene allment tilgjengelig. Festningene besøkes årlig av 2,6 millioner mennesker, noe som befester festningenes betydning og posisjon.

Fredningens omfang

Fredningen av Oscarsborg omfatter områder i to kommuner i to fylker med tilsammen over hundre enkeltobjekter. Dette inkluderer sentrale deler av festningsanlegget med forterreng, bygninger, anlegg og faste forsvarsinstallasjoner på Nordre og Søndre Kaholmen med Jetéen, Nesset, Bergholmen, Husvik, Kopås, Seiersten, Kringerud og Heer. På Håøya omfatter fredningen noen av de militærhistoriske kulturminnene, samt retterstedet. Fredningen skal legge til rette for fortsatt bruk av festningsområdet.

Hovedfortet på Søndre Kaholmen midt i Drøbaksundet vokste i løpet av 1800-tallet til det største kystforsvarsanlegget i norsk historie. På sitt største, i årene før 1905, strakte det seg forsvarsanlegg fra Vestby kommune i Akershus i øst til Svelvik og Vestfold i vest. Porten til rikets hovedstad ble solid sikret. Fredningen omfatter gjenværende deler i Forsvarets eie og gir et bilde av kystforsvaret gjennom 150 år og ikke minst hovedfortet med hovedbatteriet, torpedobatteriet og kanonene på Kopås, som stanset den tyske invasjonsflåten 9. april for 74 år siden.

 

Fant du det du lette etter?

Nyhetsvarsling

Få e-post når det kommer nye saker.