Russlands invasjon av Ukraina har gitt varige endringer i situasjonsbildet for norsk sikkerhets- og forsvars-politikk. Vi har prioritert de riktige oppgavene for å bidra til styrket forsvar, og vilje til beredskap. Sammen med Forsvaret har vi prioritert ressursene inn mot eiendom, bygg og anlegg som gir styrket operativ evne og økt innsatsen for å gjøre Forsvarsbygg tilstrekkelig beredskapsklar. I tillegg har vi intensivert rådgivningen om hvordan eiendom, bygg og anlegg kan brukes som ressurs i forsvaret av Norge. Dette gjelder særlig i arbeidet med fagmilitært råd, som vil være et sentralt innspill til regjeringens arbeid med ny langtidsplan for forsvarssektoren. Disse prioriteringene vil være førende for planleggingen og styringen av virksomheten i den resterende delen av langtidsperioden og dersom det oppstår knapphet på kapasitet, kompetanse eller andre ressurser.
Eiendom, bygg og anlegg for god beredskap og økt operativ evne
I 2022 har Forsvarsbygg levert effektive og operative eiendommer, bygg og anlegg til Forsvaret i tråd med forsvarssektorens behov. Det har likevel vært utfordringer med å holde fremdriften i enkelte viktige utbyggingsprosjekter, og vi må bli enda bedre til å utnytte investeringsrammen fullt ut. Vi har lyktes med å drive planmessig og effektivt vedlikehold av forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg med tildelte midler.
Forsvarsbygg har videreutviklet operativt planverk i samvirke med øvrige aktører i forsvarssektoren. Vår deltakelse i Cold Response 2022 og nasjonale beredskapsøvelser har økt Forsvarsbyggs evne til å samarbeide og understøtte Forsvaret i krise og krig. Vi har også lagt til rette for allmenn verneplikt og økt kvaliteten på boforholdene for over 700 menige og befal. I 2023 vil vi videreutvikle det tette samarbeidet med forsvarssektoren og totalforsvaret for å under-støtte beredskaps- og totalforsvarsevnen.
Utvikling og verdibevaring av eiendomsporteføljen
Med nesten 13 000 bygg og anlegg spredt over hele landet, forvalter vi Norges største offentlige eiendoms-portefølje. I 2022 gjennomførte vi vedlikehold for 769 millioner kroner. Det er en utfordring å opprett-holde tilstandsgraden på forsvarssektorens samlede bygningsmasse på grunn av et økende vedlikeholds-etterslep. Vi prioriterer vedlikeholdstiltak som støtter Forsvarets fremtidige basestruktur og som har stor betydning for forsvarssektorens operative evne og beredskap.
Forsvarsbygg har vurdert hvilke tilstandsgrader som bør stilles for de ulike byggkategoriene som grunnlag for fastsettelse av fremtidig ambisjonsnivå for tilstands-grader. Analysen viser at det bør bygges videre på dagens strategi for verdibevaring.
I 2022 solgte vi forsvarseiendommer for 196 millioner kroner som Forsvaret ikke lenger har behov for. Salgsinntektene består primært av salg av Mågerø leir, Åsegarden leir og den gamle befalsskolen i Trondheim. Forsvarssektoren har fortsatt behov for å avhende betydelig eiendom, bygg og anlegg de neste årene for å bidra til å finansiere forsvars-strukturen i langtidsperioden. Avhending vil også redusere fremtidige driftsutgifter.
Forsvarsbygg har ansvaret for forsvarssektorens kulturhistoriske eiendommer, festninger og fort. Noen av disse er kun delvis i operativ bruk, men bidrar betydelig til den historiske forståelsen av samfunns-betydningen av et godt forsvar. Vi har ledet en utredning for fremtidig forvaltning av forsvarssektorens kulturhistoriske eiendommer. Utredningen har vært på høring, og Forsvarsbygg sammenstiller nå høringsinnspillene for oversendelse til Forsvarsdepartementet. Utredningen skal gi regjeringen et kunnskapsgrunnlag for å vurdere alternative løsninger til dagens forvaltning av forsvarssektorens kulturhistoriske eiendommer.
I 2022 hadde festningene 2,9 millioner besøkende. Dette er en økning på 300 000 fra fjoråret og tyder på at festningene er på vei mot et mer normalt besøks- og aktivitetsnivå etter nedgangen i pandemien.
En bærekraftig forsvarssektor
Forsvarssektoren fikk i 2022 en felles klima- og miljø-strategi. Strategien skal sørge for at forsvarssektoren er fremtidsrettet, omstillingsdyktig og en del av det grønne skiftet. Samarbeid vil være helt sentralt for å løse klima- og miljøutfordringene i sektoren. Forsvars-bygg vil gjøre sin del av jobben for å bidra til Norges innsats for å nå nasjonale mål innenfor klima og miljø, i tillegg til FNs bærekraftmål. Vi har fått hovedansvaret for områdene energi og klima samt naturmiljø og kulturhistoriske verdier.
Forsvarssektoren skal redusere energiforbruket til eiendom, bygg og anlegg med minst ti prosent, så raskt som mulig, og 15 prosent innen utgangen av 2025. Forsvarsbygg har iverksatt en rekke strakstiltak som allerede har gitt resultater. Vi samarbeider med Forsvaret om en holdningkampanje om hvordan hver og en kan bidra til å redusere energibruken i hverdagen. I tillegg gir vi råd til forsvarssektoren om energi-reduserende tiltak.
Forsvarsbyggs kompetanse anerkjennes utenfor sektoren, og våre eksterne samarbeid gir merverdi til leveransene våre. Et eksempel fra 2022 er styre-ledervervet Forsvarsbyggs leder for miljø og bærekraft ble tildelt i EarthresQue, et senter for forskningsdrevet innovasjon. Senteret skal finne løsninger for bære-kraftig håndtering og bruk av overskuddsmasser og avfall og vil være en viktig bidragsyter i arbeidet med å oppfylle forsvarssektorens ambisjoner om sirkulære løsninger, gjenvinning og redusert miljøpåvirkning. Forsvarsbygg vil også øke innsatsen og kompetansen på grønne anskaffelser gjennom kontraktskrav og miljø-oppfølgingsplaner. Du kan lese mer om vårt arbeid med klima og miljø i miljørapporten vår.
Vi bidrar til en mer moderne og effektiv forsvarssektor
Forsvarssektoren skal, innen utgangen av 2024, ha identifisert og hentet ut 2,3 milliarder kroner i varige gevinster gjennom modernisering og effektivisering. Vi har satt oss høye ambisjoner for virksomhetsutvikling, modernisering og effektivisering av egen virksomhet for å bidra til at forsvarssektoren når målet. Forsvarsbygg har tilnærmet nådd effektiviseringskravet for 2022 og har bidratt med vår andel av sektorens effektiviseringsmål. Innføring av kategoristyring av anskaffelsene våre vil fortsatt være sentralt i det videre arbeidet samtidig som vi støtter resten av forsvars-sektoren ved å stille viktige ressurser til disposisjon.
I 2022 har vi testet bruk av droner for å inspisere bygg og skyte- og øvingsfelt. Erfaringene så langt er gode og åpner for enklere drift, planlegging og vedlikehold av eiendommene våre.
Regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen besluttet at renholdstjenesten skal tilbake til forsvarssektoren. Forsvarsbygg har fått dette ansvaret som del av en helhetlig eiendomsforvaltning. Ambisjonen er samlet sett å få til en bedre løsning for renholdet enn vi har i dag. Forsvarsbygg har ved årsskiftet startet arbeidet med å bygge opp renholdorganisasjonen med basis i de renholdsressursene som finnes i sektoren i dag. I arbeidet blir det viktig med tett dialog med de ansatte, brukerne og dagens leverandører, slik at vi tar med oss de gode erfaringene fra dagens løsning.
Helhetlig styring
Forsvarsbygg har levert et akseptabelt økonomisk resultat innenfor rammene av forsvarlig forvaltning og sektorens krav til holdninger, etikk og ledelse. Internrevisjonen har vurdert at Forsvarsbyggs overordnede modenhet på styring og kontroll er formalisert med elementer av etterlevelse. Denne vurderingen er uendret fra 2021, men det pekes på at Forsvarsbygg har gjort en rekke forbedringer i 2022 og at vurderings-kriteriene for 2022 er strengere. Riksrevisjonen hadde ingen merknader til Forsvarsbyggs regnskap i 2021. Forsvarsbygg vil bidra med faglig og styringsmessig innsikt i det pågående arbeidet med tillitsreformen i forsvarssektoren for å sikre at innsatsfaktoren eiendom, bygg og anlegg blir godt ivaretatt.