Det var i grove trekk den modellen forsvarssektoren hadde frem til 2002. På det tidspunktet valgte sektoren å legge om til dagens modell, fordi selvforvaltning ikke synliggjorde reelle kostnader og var mindre effektivt, uten incentiver for valg av EBA-løsninger som fremmet forsvarsevnen.
Før 2002 lå EBA-ansvaret og tilhørende budsjett delvis i den enkelte forsvarsenheten, og delvis i enheten «Forsvarets bygningstjeneste». Denne modellen hadde noen ulemper ved seg, den var ikke nok kostnadseffektiv og derfor valgte forsvarssektoren å opprette en egen etat med forvaltningsansvar for all EBA.
I evalueringen av denne modellen fastslo funnene blant annet at:
- «dagens ordning er ikke innrettet for å synliggjøre de faktiske kostnader, og gir derfor små muligheter til målbar effektivisering og rasjonalisering», og
- «dagens ordning bidrar ikke til effektivisering av arealbruk, som er den viktigste faktoren knyttet til reduksjon av EBA-kostnader. Det foreligger ingen virkningsfulle incentiver på brukersiden for å redusere arealbruk eller spare på driftskostnader»
Forsvarsbygg ble etablert i 2002 som en direkte konsekvens av dette. Siden 2002 er forsvarssektorens eiendomsportefølje redusert betydelig. Denne delen av forvaltningsoppdraget er en av de store gevinstene ved etableringen av Forsvarsbygg. Det er grunn til å fastslå at dagens modell får frem faktiske kostnader på en bedre måte og klarer å effektivisere arealbruken bedre enn en modell med selvforvaltning.
Det er 20 år siden denne vurderingen ble gjort, men basert på erfaringene er det grunn til å anta at en retur til modellen slik den var før 2002 ikke vil bidra til mer effektiv eller rimeligere forvaltning av EBA. Erfaringsgrunnlaget tilsier at det er mer sannsynlig at en slik endring tvert imot vil gi lavere effektivitet og dyrere EBA.
Dagens modell har blitt endret flere ganger siden 2002. Det er naturlig med en utvikling i forvaltningsmodellen. Infrastrukturbehovet endrer seg, informasjonstilfanget er i utvikling. Investeringer og forvaltning av EBA må endre seg i takt med øvrige endringer i forsvarssektoren, for å skape et best mulig samlet resultat i forsvarssektoren. Videre utvikling av forvaltningsmodellen må ses i lys av dette.