Forvaltningsplan for Universitetet i Oslo
Universitetet på Blindern i Oslo har 14 fredete bygninger og 10 bygninger
i verneklasse 2 (bevaring). I tillegg er det en stor park som delvis er fredet, delvis i verneklasse 2. Universitetsanlegget slik vi kjenner det i dag er anlagt i flere byggetrinn fra 1920-tallet og fram til 1999 og inneholder alt fra eldre husmannsplass til arkitektoniske monumentalbygg både fra før- og etterkrigstiden.
Bakgrunn Som følge av kritisk plassmangel på Universitetets bygninger i sentrum ble det på 1920-tallet lagt planer for nytt universitetsområde på Blindern. En reguleringsplan utformet av arkitekturprofessor Sverre Pedersen la opp til en akse fra Blindern og helt ned til Frognerkilen. Den berømte «Blindernaksen» ble aldri realisert, men ideen om denne aksen ble videreført gjennom de ulike byggetrinnene på Blindern. De første tre bygningene; Fysikk/ kjemi, Farmasi og Teoretisk astrofysikk, tegnet av arkitektene Bryn og Ellefsen, ble oppført på Nedre Blindern og representerer samlet et av funksjonalismens hovedverk i Norge. På 1960-tallet ble øvre Blindern bygget ut (tegnet av Leif Olav Moen og Rinnan og Tveten arkitektkontor) og var det største norske byggeprosjektet før Gardermoen. Det siste byggetrinnet kom med anleggelsen av Universitetsbiblioteket og Helga Engs hus på 1990-tallet (Telje-Torp-Åsen arkitektkontor AS). Parken er blitt utformet i takt med hvert byggetrinn og i nært samarbeid mellom landskapsarkitekt og arkitekt.
Teglarkitektur, flotte interiører og verneverdig park Universitetet på Blindern er bygd over et tidsspenn på 80 år, men utgjør likevel en helhet når det gjelder arkitektonisk utforming, materialbruk og fargepalett, den såkalte «Blindernpaletten». På Nedre Blindern er vestibyler og trapperom i Bryn og Ellefsens bygninger fargemessig tilbakeført og framstår som praktfulle funkisinteriører. Høy kvalitet preger også både 60-tallsinteriørene på Øvre Blindern og de nyere bygningene tegnet av Telje-Torp-Åsen arkitektkontor AS.
Forvaltningsplanene for bygningene inneholder vernevurdering, bygningshistorikk og detaljerte råd om vedlikehold av fasader og fredete interiører, både når det gjelder materialbruk, fargekoder og fast inventar. I tillegg beskriver forvaltningsplanen hvilke tiltak som krever godkjenning av vernemyndighetene og hvilke tiltak som regnes som ordinært vedlikehold.
Forvaltningsplanen for parken utarbeides i samarbeid med parkseksjonen på Blindern og gir en kulturhistorisk analyse av de ulike delområdene, samt detaljerte råd om vernehensyn, utviklingsmål og grensegangen mellom skjøtsel og søknadspliktige tiltak.
Bilder
Farmasibygningens vestibyle med tilbakeførte funkisfarger.
Fysikkbygningens vestibyle med Per Kroghs veggmalerier.
Vestibylen i Sophus Lies auditorium.
Vestibylen i Georg Sverdrups hus, universitetsbygningen.
Publisert: fredag 2. desember 2016 Sist endret: tirsdag 30. mai 2017