Skjold: Velferdsbygning i ny drakt

Bakgrunn Velferdsbygningen i Skjold leir ble oppført etter tegninger av Blakstad og Munthe-Kaas arkitektkontor og sto ferdig i 1956. Arkitektkontoret deltok i gjenoppbyggingen av Nord-Norge, og deres arbeider fra etterkrigstiden er preget av periodens enkle senfunksjonalisme. Bygningen ble fredet i 2004.

Velferdsbygningen med kinosal og kapell ligger utenfor leiren og brukes også av det sivile samfunnet. Bygningen er oppført i pusset betong og har saltak tekket med skifer, i likhet med leirens andre bygninger fra samme tid. Velferdsbygningen benyttes fortsatt til sitt opprinnelige formål, og etter rehabiliteringen har både brukerne av leiren og lokalbefolkningen fått et moderne tilbud etter dagens standard i fornyete, men fortsatt historiske omgivelser.

Moderne funksjoner i 1950-tallsomgivelser Vi har bistått med interiørarkitekt- og kulturminnekompetanse. Helt fra starten av var interessen stor for å ivareta bygningens arkitektoniske kvaliteter, både hos prosjektledelsen, byggeleder og brukerne. Det er lagt mye arbeid i å tilbakeføre, blant annet til de farger og materialer som opprinnelig ble brukt. Arkitektenes opprinnelige material- og fargepalett er fulgt, men de gamle fargekodene måtte til Danmark for oversetting, og ble deretter kvalitetssikret ved hjelp av skrapeprøver på stedet.

Det ble funnet originale tegninger av Blakstad og Munthe-Kaas sitt forslag til kapellinnredning med skapalter, talerstol og alterring. Innredningen ble aldri laget, men i 2015 er den på plass – utført av en lokal snekker, basert på dagens tolkning av originaltegningene.

Underveis i arbeidet ble det avdekket veggmalerier med norrøne motiver i det som skulle bli teknisk rom. Det ville vært synd å dekke til maleriene på ny. Dette ble løst ved at alle tekniske installasjoner ble trukket et godt stykke inn i rommet, slik at maleriene nå får være synlige i framtiden.

Vi har utarbeidet møbleringsplaner for bygningen. Et mål var å bruke møbler tegnet på 1950-tallet, og stoler av blant annet de norske møbeldesignerne Øivind Iversen og Hans Bratterud, har fått plass i de representative rommene. I velferdsarealene stilles det imidlertid veldig strenge krav til slitestyrke. Her er det valgt moderne møbler, men 50-tallets stoffer, farger og mønstre er videreført også her. Blant annet har alle bord fått plate med mønstret laminat – eller god, gammeldags respatex.

Brukerne har vært involvert i prosessen, og bifalt de noe utradisjonelle valgene. Kravet til slitestyrke på stoler og sofaer ble løst ved å bruke moderne skai som setetrekk kombinert med tradisjonelle ullstoffer, et grep som ofte ble brukt på 50-tallet også. Nye elementer, som kinostolene, har imidlertid fått en friskere farge som bevisst bryter litt med fargepaletten for å tydeliggjøre at disse er nye.

Vi har også tegnet den nye resepsjonsskranken, som henter inspirasjon fra billettluken i hallen og alteret i kapellet, begge med fronter inndelt i felt av eikelister. Feltene på skranken er kledt med linoleum, et eldre materiale brukt på moderne måte.

Bilder

Stolen «City», som er brukt i kapellet, var Øivind Iversens diplomoppgave på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1954.

Kapell i perspektiv med skapalter. Tegnet av Gudolf Blakstad og Hermann Munthe-Kaas i 1955.

Plantegning og snitt av kapell med skapalter. Tegnet av Gudolf Blakstad og Hermann Munthe-Kaas i 1955.

Detalj av skapalter. Alteret kan lukkes når det ikke er i bruk.

Norrøne motiver pryder den ene langveggen i teknisk rom. Dette veggmaleri et er malt av Leif Skiaker, som var i Forsvaret i 1960-1961. Blant annet malte han sagaen om Snorre på veggen i Skjold leir. Han brukte mye av tiden i Forsvaret på å male på oppdrag fra befalet.

Den opprinnelige døren til kinoen er bevart og oppgradert for å tilfredsstille brannkrav. I døråpningen skimtes den ene sittegruppen i hallen. Hans Bratteruds stol «Comet», tegnet i 1953–57, har blitt brukt i hallen utenfor kinoen. 

Skranken i resepsjonen er utført i eik og med front av linoleum.

I en 15-seters sofa skal soldatene spille dataspill. I bakgrunnen sees et moderne kontor.

Hovedinngangen er tilpasset dagens krav til universell tilgjengelighet og har fått rampe.