Karljohansvern: Det hvite hus – fasadearbeider

Bakgrunn

Det hvite hus er det første du møter når du går inn porten til museumsområdet. Bygningen ligger tilbaketrukket i en grønn lund. I bakkant ligger et indre gårdsrom omgitt av høye verftsmurer og to små, rødmalte trehus som senere ble oppført i tilknytning til laboratoriet.

Det hvite hus er en énetasjes murbygning med grunnmur av granitt og vegger av pusset teglstein. Taket er helvalmet. Bygningen har kvaderpusset sokkel og hjørnemarkeringer, samt trevinduer av ulik alder og utforming. Fasadene er noe endret og modernisert i senere tid, men bygningen har likevel beholdt sitt preg av empirestil.

I 1946–48 ble det bygget to store oppløft på taket. I 1980-åra ble taket tekket om med rød taktegl. Vinduene i hovedetasjen og inngangsdørene ble også skiftet ut til nye T-postvinduer, trolig kopier av sene 1800-tallsvinduer. Kjellervinduene ble imidlertid bevart, dels smårutete vinduer fra byggeåret, og dels krysspostvinduer fra en antatt senere vindusutvidelse.

Fasadene var behandlet med ulike produkter på 1900-tallet, dels moderne sementmørtel og «plastmaling». Den tette malingen hadde ført til omfattende nedbrytning av kalkpussen. Malingen krakelerte og falt av, delvis også pussen. Takrenner og nedløp var dels av plast, fargebruken på vegger og vinduer var ganske tilfeldig, og den historiske helheten var ikke ivaretatt.

Bygningen er fredet ved forskrift etter kulturminneloven § 22a. Arbeidene er godkjent av Riksantikvaren.

Tradisjonell materialbruk og farger

Østveggen ble delvis utbedret i 2005: Pussen i hovedetasjen ble erstattet av kalkmørtel NHL 3,5, men ikke malt. To lysgruber ble gjenåpnet i kjeller og dreneringen forbedret. Øvrige arbeider ble beskrevet i 2013. Ved gjennomføring i 2016 ble det gjort noen justeringer grunnet ny kunnskap, blant annet av farger og mørtelstyrke.

Firmaet Mur og Mer utførte fargeanalyser. Opprinnelige kjellervinduer samt fargelag på eldre kalkmørtel ble analysert. Det ble også tatt mørtelprøver som ble analysert av SEIR-materialanalyse AS. Man fant at opprinnelig mørtel var en svak kalkmørtel både på vegg og trukken gesims, svakere enn NHL 2. Antatt opprinnelig fargebruk ble dokumentert slik, hvilket stemmer med generell stilhistorisk kunnskap:

• Kvaderpusset sokkel: lys rosa (granittimiterende) kalkmaling
• Vegg og gesims: varm kalkhvitting
• Vinduer: mørk brun linoljemaling

Intensjonen var å beholde mest mulig eldre kalkpuss, men tilstanden var så dårlig at det meste måtte hugges ned. Under den tilsynelatende faste overflaten gikk pussen i oppløsning ved lett banking. Referansefelt med opprinnelig puss ble bevart i kvaderpusset sokkel og gesims, der tilstanden tillot det.

Ny puss ble påført og gesimsen trukket etter en mal basert på opprinnelig profil. Det ble brukt kalkmørtel NHL 2 i 2–3 cm tykkelse på vegg og gesims, og NHL 3,5 til den kvaderpussete sokkelen, som er mer fuktutsatt. Fasaden mot sør var i sin helhet pusset med nyere sementmørtel. Denne ble beholdt, siden nedhugging ville ført til omfattende skader på teglsteinen. Her ble det brukt to-komponent silikatmaling for å sikre bedre heft.

Alle vinduene i kjeller og første etasje ble malt mørk brun for å få et enhetlig og stilriktig preg, inklusive blindvinduer malt på pussen. Takoppløftet ble imidlertid beholdt med hvite vinduer, siden denne nyere tilføyelsen bør nedtones visuelt. Takrenner og nedløp ble fornyet med utførelse i forpatinert sink. Over hovedinngangen henger et emblem av jern med påskriften 1839 og Kong Carl XIV Johans initialer. Dette ble renset, rødmalt og forgyllet, og framstår som en staselig identitetsmarkør for det historiske verftet.

Bilder

Det hvite hus er ferdig restaurert og har fått tilbake opprinnelig fargebruk.

Bygningen før istandsetting, med nedslitte fasader og nyere maling og farger.

Den gamle kalkpussen var totalt nedbrutt under den tette «plastmalingen».

Mot nord var det mulig å beholde et par kvaderfelt med opprinnelig kalkpuss.

Hovedinngangen mot nord med forgyllet emblem med Kong Carl XIV Johans initialer.

Blindvindu i kjeller etter restaurering.

Gesimsen er trukket på nytt med kalkmørtel. Nye takrenner og nedløp av forpatinert sink.

Tekst og foto: Siri Hoem