Tilstandsanalyse: Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri

Forsvarsbygg har på oppdrag fra Oslo universitetssykehus HF utført tilstandsanalyser i henhold til Norsk Standard (NS-EN 16096 og NS 3424) nivå 1/2 for flere fredete bygninger, samt laget forvaltningsplaner. Sognsvannsveien 63 viser typiske utfordringer med vedlikehold og istandsetting av moderne materialer.

Bakgrunn I 1967 flyttet barnepsykiatrisk avdeling ved Rikshospitalet til Sognsvannsveien 63 i forbindelse med samlokalisering av barne- og ungdomspsykiatrien. Bygningen består av tre fløyer og et høyere kontorbygg mot vest. Disse fire hovedvolumene er i 2-3 etasjer. De er tilpasset det skrånende terrenget og omkranser et parkmessig gårdsrom.

Bærende konstruksjoner er av plasstøpt betong, som er utvendig isolert og forblendet med ½ steins rød tegl. Fasadene er karakterisert av gjennomgående vindusbånd, med trevinduer og tette panelfelt, som er brunbeiset. De fire hovedfløyene er bundet sammen av lavere mellombygg med glassvegger og lakkerte tredører. Takene er flate og tekket med papp. En utebod er overdekket av et stort utkraget betongtak.

Anlegget ble fredet etter kulturminneloven § 22a i 2012 som oppfølging av landsverneplanen for helsesektoren. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør.

Skader i moderne materialtyper Det ble gjort enkelte arkivstudier i forkant av befaringen for å få kunnskap om materialbruk og tidligere istandsetting. Anlegget er lite endret siden byggeåret, men papptekkingen på tak er fornyet, og enkelte vinduer har nye isolerglass.

Det er en del sprekker og bom i pusset grunnmur, som enkelt kan utbedres med tilsvarende materialbruk. Deler av treverket i vindusbåndene har betydelige råteskader. Mer utfordrende er skadene i fasadefeltene av mur. Her er det en del fugeutfall, som trolig skyldes rust i innmurte armeringsjern. Det er også observert sprekkdannelser og rust i innstøpte armeringsjern i de langsgående betongsoklene under teglvangene. Her trengs ytterligere undersøkelser før man går i gang med rehabilitering.

Moderne materialer som plastbelagte stålbeslag under vinduene, er vanskelige å vedlikeholde. Disse må enten skiftes med tilsvarende nye, eller avskallende plastfilm fjernes og stålet males sort. Muligens var opprinnelige beslag av boltet kobber, slik det framgår av arkitektens tegninger og som bevart på taket. Hvis det kan dokumenteres at dette ble utført også i vindusfeltene, bør tilbakeføring vurderes.

Grov kostnadsberegning inngår som del av tilstandsanalysen.

Bilder

Anlegget består av fire fløyer bygget rundt et indre parkmessig gårdsrom.

Østfløyen. Mot de skyggefulle sidene er det mye grønske på murverket.

Grunnmuren er av betong som er utvendig isolert med Leca og pusset. Her er en uheldig utført utsparing for nytt vindu.

Detalj av murverk med fuktskjolder og grønske. Det er en del fugeutfall i øvre del og ved ventiler.

Støpt utstikk under teglvangen har begynnende sprekkskader grunnet rust i armeringsjern. Det er også noe fugeutfall i teglmuren, trolig grunnet rust i innmurte jern.

Deler av treverket i vindusfeltene har råteskader i nedre del. Tilstanden er verst på nordsiden.

Beslaget under vindusbåndene er i dårlig stand, med utette skjøter og avskallende plastbelegg. Slike materialer er umulig å vedlikeholde på tradisjonelt vis.

Teknisk rom over tak med typisk vindus-/dørfelt av lakkert tre. Nedre del av feltet har sterkt utvasket og grånet treverk.

Underside av baldakintak med rust i armeringsjern. Her er det behov for omfattende betongrehabilitering.