Forsvarssektoren besluttet å samle all EBA-virksomhet i en egen etat fra og med 2002. Formålet med strukturen er å sikre at Forsvaret kan konsentrere sin ressursbruk rundt sine primæroppgaver, mens de øvrige etatene i sektoren er spesialister på sine områder.
Forsvaret av Norge er basert på ressursene personell, materiell, infrastruktur/EBA og IKT. Spesialisering gir økt kvalitet til riktigere kostnad for hver enkelt av disse ressursene. Sluttproduktet er imidlertid også avhengig av god samhandling og koordinering av ressursene. For eksempel: Når Norge beslutter å ta i bruk et nytt våpensystem, må utviklingen av alle fire ressursene for dette våpensystemet være koordinert og samkjørt. Materiellanskaffelsen må gjennomføres på en faglig god måte. Personell og infrastruktur må være klart til å ta imot det nye materiellet på riktig tid. Systemene må være klare. Infrastruktur må være bygget opp for å kunne betjene våpensystemet i fredstid, men også være forberedt på krise og krig.
Ved å ha en egen EBA-etat vil forsvarssektoren i større grad få et levetidsperspektiv på infrastruktur, fra investering, gjennom 50-60 år med drift, til eventuelt sanering eller avhending. Etaten vil også ha et helhetsperspektiv som er landsdekkende, og kan se behov og kapasiteter i en større sammenheng.
Behovet for å være forberedt på krisesituasjoner er også en viktig del av Forsvarsbyggs oppdrag. Forsvarsbygg er en beredskapsorganisasjon som planlegger og forbereder Forsvarets og allierte styrkers behov for infrastruktur og EBA i en krisesituasjon, med hensyn til den lange produksjonstiden bygg, eiendom og anlegg har for beredskapsformål.
Ville en privat leverandørløsning være billigere?
Økonomi er et vesentlig tema i vurderingen av hvorvidt forsvarssektoren er tjent med å ha en egen EBA-etat. Hadde det vært billigere å rett og slett kjøpe disse tjenestene selv i et privat marked, og ikke gå veien via en egen etat?
Det finnes analyser som beskriver kostnadstallene knyttet til det å være bruker av et bygg i ulike sektorer. Forsvarssektoren betaler i dag (2021) ca 125,- kroner per kvadratmeter bygg for Forsvarsbyggs forvaltning (Kilde: Forsvarsbyggs årsrapporter, sum driftskostnader delt på sum kvadratmeter). Den kostnaden har vært stabil i mange år, den var 109,- kroner i 2011.
Hvis du skal leie kontorbygg i det private markedet, er gjennomsnittsprisen ca 2.020,- kroner per kvadratmeter. Gjennomsnittlige eierkostnader i et privat marked er på 221,- kroner (Kilde: Basalerapporten).
Det er viktig å understreke: Dette er ikke sammenliknbare tall. Også andre aktører har undersøkt kalkyler på driftskostnader hos en egen etat, sammenliknet med privat sektor, eller andre offentlige enheter som forvalter egen bygningsmasse. Analysene kan gjøre nytte som grunnlag for analyser, men må ikke brukes som direkte sammenlikningsgrunnlag.
For det første er det svært ulike bygg som forvaltes; for eksempel har kontorbygg andre driftskostnader enn operative militære forlegninger, som Forsvarsbygg forvalter. For det andre forvalter Forsvarsbygg mer enn bare bygg for Forsvaret. Forsvarsbygg forvalter også anlegg og eiendom, altså militærleirer, skytefelt og andre typer anlegg som ikke inngår i dette regnestykket. Den reelle «husleien per kvadratmeter» for Forsvaret er derfor enda lavere enn det som oppgis her. For det tredje bruker analysene avvikende modeller for hva som inkluderes på de ulike nivåene av husleie, noe som ytterligere vanskeliggjør direkte sammenlikninger.
Det er likevel grunn til å konkludere at dersom forsvarssektoren skulle inngå avtaler med private aktører i stedet for å ha en egen EBA-etat, ville totalkostnaden med all sannsynlighet økt. En statlig etat har ikke et profittelement, gjør investeringer over eget budsjett, og driver forholdsvis effektivt. Derfor foretrekker staten å være egen eier og utvikler av sin infrastruktur.
Det er imidlertid også grunn til å stille spørsmål ved om dette er verdibevarende i et langsiktig perspektiv. Dagens forvaltningsmodell i forsvarssektoren er ikke fullt ut kostnadsdekkende. Kostnader til fornyelse og opprettholdelse av kapitalverdi er ikke inkludert i forvaltningskostnaden, men må gis egne bevilgninger i konkurranse med andre formål på forsvarsbudsjettet. Effekten av dette er at det ikke kan prioriteres tilstrekkelige ressurser til fornyelse og vedlikehold. Sektoren får fallende tilstandsgrad på porteføljen, og et økende vedlikeholdsetterslep. Underfinansieringen er betydelig, estimert til 550 millioner årlig. Dette er en stor del av forklaringen for hvorfor driftskostnadene for bruker fremstår som lavere i forsvarssektoren, enn hva de ville ha vært for en tilsvarende privat bruker. Man måtte ha betalt reell kostnad for vedlikehold, fornyelser og utskiftning.
Konklusjonen er at det med stor sannsynlighet er rimeligere for Forsvaret å leie EBA fra en forvalter som Forsvarsbygg, men at modellen ikke nødvendigvis er optimal for staten som eier av bygningene. Verdiene forringes, noe som i sin tur også medfører at Forsvaret i noen situasjoner må drive operasjoner ut fra gammel infrastruktur. (Mer om dette i denne artikkelen). Forvaltningskostnaden er med andre ord lav, kanskje for lav i et levetidsperspektiv.
Stordriftsfordeler og samfunnsansvar
Som stor utvikler og forvalter av EBA, kjøper Forsvarsbygg i dag mange tjenester fra det sivile markedet, 72 % av driftsbudsjettet til Forsvarsbygg er innkjøp av tjenester for Forsvaret og andre brukere. Innkjøp lyses ut gjennom offentlige konkurranser. Forsvarsbygg bruker sin markedsposisjon som en stor innkjøper til å levere tjenester til Forsvaret til konkurransedyktige priser. Forsvarsbygg kjenner Forsvarets behov svært godt, og det bidrar til å redusere både risiko og feilinnkjøp. Med rene revisjonsberetninger over mange år, har Forsvarsbygg dokumentert at dette er en rolle som fylles godt av en samlet EBA-aktør. Det innebærer effektivisering og kvalitet som samlet sett kommer Forsvaret som bruker til gode.
Det ligger også et viktig samfunnsansvar til grunn her. Det er mulig å kjøpe rimeligere tjenester i bygg- og eiendomsbransjen. Kanskje stilles det da ikke så strenge krav til leverandørenes kvalitet på ulike områder. Forsvarsbygg stiller absolutte og ufravikelige krav til seriøsitet, HMS og kvalitet. Det gir i noen tilfeller økte priser i isolerte prosjekter.
Vårt samfunnsansvar tilsier at det er slik offentlig sektor skal opptre. Vi tror også det gir bedre betingelser og bedre leveranser for Forsvaret.