Setermoen ligger i Bardu kommune, en særegen nordnorsk innlandskommune som strekker seg gjennom dalførene mellom fjella i Midt-Troms.
Kartlegginger før og nå
Setermoen skyte- og øvingsfelt er et av landets største, med et areal tilsvarende en middelsstor norsk kommune. Feltet ble kartlagt for biologiske verdier i 2002, men det har vært gjort registreringer av arter her siden slutten av 1800-tallet. En del av disse artene ble ikke gjenfunnet under kartleggingen i 2002, men om det er fordi de ikke lenger finnes i området, eller om de bare ikke ble funnet under kartleggingen, vet vi ikke.
Et godt eksempel på at noe kan gjenoppdages er et funn av rosekarse i 2004. Denne planten ble så vidt vi vet sist funnet i området i 1891! De gamle beskrivelsene av funnstedene er ofte svært unøyaktige, og koordinater var det ingen som brukte. Det kan derfor være en svært stor jobb og/eller man skal ha en god slump flaks for å finne frem til slike gamle funn.
Gjennom den siste kartleggingen ble det avdekket en rekke naturtyper, viltområder og rødlistede arter. Av disse ble det avgrenset tretten sammenveide områder av spesiell betydning for biologisk mangfold. Områdene omfattet varierte naturtyper som gråor-heggeskog, gamle bjørkeskoger til rike våtmarkssystemer og kalkrike områder i fjellet.
Vått og godt
Det spesielle med Setermoen er de store, sammenhengende våtmarkssystemene og vannene, som utgjør viktige leve- og hekkeområder for flere rødlistede fuglearter. Av disse kan bergand, brushane, storlom, smålom og svartand nevnes. Store, sammenhengende våtmarkssystemer er i full tilbakegang over hele verden på grunn av arealbruksendringer. Det gjør disse områdene særlig viktige, både nasjonalt og internasjonalt. Kanskje er det at Forsvaret har hatt tilhold i området så lenge en grunn til at våtmarkene har fått være i fred og fortsatt er mer eller mindre intakte?
Myrer og gammelskog er også viktige leveområder for storfugl, som en kan finne mye av på Setermoen.
Trygge verdier av hvitt fosfor
Hvitt fosfor brukes i artillerigranater og bombekasergranater for å produsere røyk. Hensikten er dels å skjerme egne styrker, dels å blende og isolere motstander, samt å markere mål. Når granatene detonerer, omsettes imidlertid ikke alt hvitt fosfor, og hvis restene havner i fuktige omgivelser som bekker, pytter, tjern, myr eller annen våtmark, vil disse bli liggende i lang tid. Tidligere ble det skutt både på våte områder og på snø, men dette ble forbudt i 2003.
Hvitt fosfor er ekstremt giftig for mennesker og dyr, og inntak av stoffet i meget små mengder kan derfor føre til alvorlige skader og død. Krater i målområdene, bekker, elver, fiskevann, drikkevann, sediment, fisk, sopp, bær, beiteplanter og elg har blitt undersøkt for hvitt fosfor og sprengstoff i skyte- og øvingsfeltene.
Undersøkelsene viser at det er mindre forurensning enn forventet i skyte- og øvingsfeltene i Troms. Det er ikke påvist hvitt fosfor i drikkevann eller i bekker og elver som renner ut fra de tre undersøkte skytefeltene. Konklusjonen er at befolkningen trygt kan bruke feltene til fiske eller annen rekreasjon. Det er også svært lav risiko for at dyr og fugler får i seg skadelige mengder hvitt fosfor.
Rammebetingelser for Setermoen
Skytefeltet er regulert gjennom en detaljreguleringsplan fra 2011. Denne planen regulerer i stor grad den tyngste aktiviteten, med tanke på terrengslitasje til enkelte avsatte områder. Videre er de viktigste viltområdene avsatt som verneområder i reguleringsplanen, med strenge bestemmelser knyttet til ferdsel og aktivitet.
Forsvarsbygg har, sammen med Forsvaret, over en lengre periode arbeidet med utslippssøknad for skytefeltet. Det er forventet at denne søknaden oversendes Fylkesmannen i Troms i løpet av 2013.
