Katalogen inneholder opplysninger om alle eksisterende bygninger og fortifikatoriske anlegg tilhørende Fredriksvern verft. Unntatt er anlegg i verneklasse 0, som kun er listeført.
Hvert katalogoppslag rommer en tekstdel med nøkkelopplysninger, historikk, beskrivelse og vernevurdering, samt en illustrasjonsdel med kartfestning, tegninger og fotografier.
Katalogen er delvis basert på en forsøksvis gjennomgang av det såkalte Fredriksvernarkivet på Riksarkivet i Oslo. Materialet er svært omfattende og lite «funksjonelt» med tanke på å hente ut rene bygningshistoriske opplysninger. Mens man for andre festningsverk finner slike opplysninger sammenfattet i inventarbeskrivelser skrevet med jevne mellomrom, synes det å ha rådet en annen praksis på Fredriksvern. Her finnes opplysningene mer spredt, tilsynelatende uten noen overordnet systematikk: Man finner tidvis relevant informasjon der man ikke ville ventet å finne den, tidvis omvendt. En full gjennomgang av materialet har ikke vært mulig innenfor prosjektets ramme, og en ujevn og «tilfeldig» fordeling av informasjoner har derfor vært uunngåelig. Utover dette er Riksantikvarens arkiv gjennomgått med tanke på bygningsopplysninger.
Et stort antall opplysninger av bygningsmessig art er også hentet fra Ragnar Brestrups hovedoppgave i historie fra 1976: Fredriksværn verft 1750–60: Et bygningsprosjekt. Oppgaven tematiserer verftets tilblivelsesfase, og inneholder tildels meget detaljerte opplysninger om de enkelte bygningers tilblivelseshistorie – unntaksvis også med linjer fremover i tid. Det er også trukket veksler på Marinemuseets upubliserte gjennomgang av de Fredriksvernmanuskripter som finnes i museets samlinger (Olafsen 1961), samt på foreliggende litteratur, spesielt J. Schiøtz' Stavern forts og Fredriksværn verfts historie (Schiøtz 1919), tildels også C. W. Schnitlers Fredriksværn et norsk militæranlegg fra rokokotiden (Schnitler 1914). Litteraturen og kildene gir totalt en brukbar oversikt over de endringer som har skjedd med bygnings- og anleggsmassen, selv om det finnes endel lakuner.
Det har vært lagt vekt på å fremskaffe bygningshistoriske opplysninger, til fortrengsel for opplysninger om de sammenhenger bygningene har inngått i.
Bygningsbeskrivelsene er i stor grad basert på arkivalia sammenholdt med egne observasjoner.
Bygninger som er fjernet er i et visst omfang omtalt i Historikk. Lokaliseringen av disse fremgår i stor grad av gjengitte historiske kart. Fortifikasjonene er med få unntak fortsatt tilstede i mer eller mindre fragmentert grad. De er kartfestet under Eksisterende fortifikasjoner i historisk sammenheng. Kulturmiljøet er omtalt i Kulturmiljøet beskrivelse og vurdering. I katalogen er det ikke tatt med kanoner og andre løse gjenstander, flaggstenger og andre mindre installasjoner og objekter.
Nyere bygningstegninger er hentet fra Riksantikvarens og Forsvarsbyggs arkiver, mens det eldre tegningsmaterialet for det meste er hentet fra Riksarkivet.
Bidragsytere:
Katalogisering og tekst for bygningskatalogen er utført av Hans-H. Egede-Nissen.
Fotografering er utført av Jiri Havran, Kjetil Rolseth, Roberta Luciani Havran, Trond H. Bergan og Hans-H. Egede-Nissen.