Historisk oversikt

Danmark hadde mistet store landområder ved freden i Brømsebro 1645. I 1657 erklærte Fredrik III Sverige krig for bl.a. å vinne tilbake Jämtland og Härjedalen. Dette lyktes til dels, men ved freden i Roskilde 27. februar 1658 måtte Trøndelag, mm. likevel avståes til Sverige. Svenskene påbegynte visse militære anlegg. Byen ble likevel erobret av norske tropper i desember 1658. Kommandantskap ble opprettet i 1659 og Reinhold von Hoven ble byens første kommandant.

Dansk-norske batterier ble anlagt ved beleiringen av Trondheim, bl.a. ved Kristiansten.

Svenskene måtte avstå Trøndelag, Nordmøre og Romsdal ved freden i København, men Jämtland og Härjedalen var tapt for godt. Eneveldet ble innført 1661. Fortifikasjonsarbeid på Munkholmen 1659 – 1661. Erkebispegården ble overtatt av Trondheim befestning og brukt som arsenal frem til 1902.

Kristian V (1670 – 1699). Ulrik Fredrik Gyldenløve ble utnevnt til stattholder og øverstkommanderende. Han styrket hær og flåte, og ledet Gyldenløvefeiden: de svensk-norske grensetrefningene i Bohuslän 1675 – 1679. I 1671 – 1674 ble tårn og murer oppført på Munkholmen som erstatning for de gamle treforskansningene. Fortløpende forsterkninger ble utført frem til 1690.

Den store utbyggingsperioden (ca. 1680 – 1690) av norske festninger under Gyldenløve og Wedel. I 1685 besøkte Christian V Trondheim. Stor bybrann 19. april 1681. Cicignon og Coucheron utarbeidet en ny by- og befestningsplan, Johan Vibe ble øverstkommanderende.

Voller, murer og tårn på Kristiansten festning ble bygget i 1682 – 1684 som et forsterket, fremskutt (detasjert) fort til støtte for byfestningen Trondheim.

Den pfalziske arvefølgekrig (1688 – 1697). Vibe tok initiativet til nye forbygninger langs elva, som hadde underminert batterier og murer ved Skansen.

Omkring 1691 tilkom utvidelsene Kristiansands ¹ bastion i sydøst, Grüners redutt i øst og Frölichs redutt i nord. Møllenberg skanse ble bygget i 1695. Kommandantbolig i treverk bygget på festningen.

Frederik IV besteg tronen. Gustav W. Wedel Jarlsberg tiltrådte som øverst-kommanderende i Norge. To rapporter fra Vibe (1699 og 1701) fremhevet behovet for sterkere festninger, både i byen og i landsdelen.

Danmark-Norge, i allianse med fere land, innledet Den store nordiske krig (1700 – 1720), men ble tvunget å kapitulere i august 1700.

Danmark-Norge gikk inn i krigen igjen etter Karl XIIs tap ved Poltava 1709. Et halvhjertede tokt ble foretatt mot Sverige fra østlandsområdet. Åtte batteriers byfestning i Trondheim; Kongens, Dronningens, Kronprinsens, Prinsens, Prinsessens, Gyldenløves, Wedels og Hausmanns (34 kanoner i alt).

Karl XIIs første angrep på Norge i mars 1716, Akershus beleiret. Fra mars 1717 begynte en mer planmessig utbygging av forsvarsanlegg i det nordenfjeldske. Etter bl.a. slaget ved Dynekilen 8. juli, trakk svenskene seg tilbake.

Et eiendomskart fra 1716 angir palisadeverk fra Møllenberg skanse og rundt Småbergan, festningen, Kristiansands bastion og ned til elven igjen.

Karl XIIs andre angrep på Norge. Trondheim beleiret av Armfeldt som rykket frem med omkring 6500 mann. Vincents Budde, sjef for de norske styrkene, valgte å beholde egne styrker i byen. Karl XII falt ved Fredriksten 11.12.1718. Armfeldt klarte ikke å erobre Trondheim, og tilbaketoget over fjellet ble katastrofalt.

Kristiansten var blitt styrket før beleiringen, og det sto 1000 mann innenfor festningen. Bakklandet ble avbrent for å åpne forterrenget. Armfeldt manglet beleiringsskyts, og noe egentlig angrep på festningen skjedde aldri.

Begynnelsen på en omfattende fredsperiode (1720 – 1784) for Danmark-Norge. Perioden 1720 – 1740 var preget av elvearbeid og utbedringer ved Skanseporten, Munkholmen og Kristiansten. Kristian VI konge fra 1730.

Johan Fredrich Frølich var øverstkommanderende for det nordenfjellske, og ansvarlig for utbedringer av Trondheims befestninger inkludert Kristiansten

Ingeniørmajor Sundts forslag til endringer ble approbert og medførte ombygging av festningen.

Frederik V konge i 1746.

Vanngrav ble planlagt som avgrensning av forterrenget (ifølge kart fra 1745). Den nordlige delen av festningen ble omformet til Kronprinsens bastion og batteriene Arnold og Kronprinsessen.

Perioden 1750 til 1814 var preget av modernisering av fortifikasjonene.

Kasematter, bombesikre og hvelvete rom, ble bygget inn i Kronprinsens bastion og Arnolds batteri. Portkurtinen ble forlenget og hovedporten endret. Grøftene som avlutter forterrenget mot øst sto delvis ferdige i 1749.

Kristian VII ny konge i 1766. Rapport om varslingssystemet (30 varder) i Trøndelag.

En rekke inventarer ble ansett som forfalne, f. eks. Kristiansands bastion, brannpost (†), et materialhus (†), et vakthus (†) og en smie (†) i tømmer. Ingen av bygningene er nærmere beskrevet.

Reparasjoner ble foretatt på Donjonen

Den gamle kommandantboligen og vakthuset i tre ble revet (1776) og nye murbygninger i 1.etg. bygget i 1777

Det ble bygget fordekke (†) på vollene.

Den senere kong Frederik VI overtok ledelsen for sin syke far, Christian VII.

«Tyttebærkrigen»: et mislykket dansk-norsk angrep på Sverige.

Danmark-Norge ble trukket inn i napoleonskrigene. England erklærte Danmark-Norge krig.

Tak, ildsteder og en del grunnmurer ble reparert. Lynavleder montert på Donjonen.

Den dansk-norske fåten ranet av britene i september 1807. Byfestningen Trondheim ytterligere utbygget.

Nordvestre del av festningsmuren og kasemattene reparert.

Fredrik VII ble konge.

Fordekkene tatt ned, kasemattene fikk benker m.m., et brenselsmagasin gjort til oppholdsrom. Vollgangene og kruttkjeller på Kristiansands bastion satt i stand, og et (trolig) bindingsverks vakthus bygget. Dekket vei og Møllenberg skanse ble palisadert.

Prins Christian Frederik utnevnt til stattholder i Norge 1913.

Diverse reparasjoner; profilering av glacisen, m.m.

Norsk selvstendighetsreisning. 17. mai ble Christian Fredrik valgt til konge, samtidig vedtok riksforsamlingen Grunnloven. Ved Kiel-freden så. ble Norge avstått til Sverige som belønning til Carl Johan for at han gikk imot Napoleon. 11. oktober måtte kongen abdisere og forlate landet. Union med Sverige; Karl II konge (1814 – 1818).

Møllenbergs palisader reparert. Steinheller ble lagt rundt kommandantboligen og hovedporten.

Iflg. en rapport måtte behovet for permanente festninger «formenes at være aldeles bortfaldne ved foreningen». De fleste befestningene var rettet mot landets nye unionspartner.

Festningen ble vurdert positivt med dekket vei rundt, utenom akkurat mot byen. Kristiansands bastion ble anbefalt fernet om festningen skulle beholdes. Det ble anlagt gangvei opp til porten.

Festningen ble vedtatt nedlagt, og donjonen fikk bare kruttlagerfunksjon, ny takkonstruksjon. Skur oppført bak «verkstedene» (†). Kristiansands bastion, Frølichs redutt og Møllenberg skanse ble overlatt til «Tidens Ødeleggelse».

Carl Johan svensk-norsk konge, med tittel Karl III Johan.

Donjonen ble brukt som kornlager

Akvarell av festningen; og en lang bygning på Place d'armes (†), gjenfinnes på kart av 1830 og 1842.

Skytset ble modernisert.

Oscar I svensk-norsk konge.

Christiania og Trondheim ble ansett som viktigste militære punkter; den første som landets hovedstad, den andre fordi byen lå midt i landet.

Vanngravene, som ble meldt delvis gjengravet, var trolig grøftene som avsluttet forterrenget mot øst.

Krimkrigen medførte et siste forsøk på å harmonisere Norges forsvar med Sveriges. Det utfordret de nasjonalmilitære, som hadde stortingsopposisjonen på sin side. Militært ble resultatet en styrkning av forsvarets nasjonalterritoriale profil.

I tillegg til kommandantbolig med vakthus og donjon besto anlegget av to ammunisjonshus (†), luntehus(†), latrine(†) og lavetthus(†).

Kristiansands bastion fremstår tydelig på et foto som et selvstendig anlegg.

Karl IV ny konge.

Oscar II ble konge i 1872. Allmenn verneplikt innført i Sør-Norge 1876.

Donjonen ble kruttlager igjen. Det nevnes to latriner på festningen, men ikke hvor disse er plassert,

Kommandantboligen ble vurdert å være i dårlig stand og ble brukt som innkvartering for kronarbeidere. Vaktstuen derimot ble ansett for å være i god stand.

I 1895 ga Stortinget økte bevilgninger til Forsvaret. Agdenes befestninger ble påbegynt; Trondheim bys befestningers militære betydning bortfalt.

Kommandantboligen var fortsatt i dårlig stand og ble ikke brukt, mens vaktstuen ble ansett for å være god stand.

Allmenn verneplikt innført også i Nord-Norge.

En inventarliste viste at et lavetthus og en latrine borte. Det nevnes bare to kasematter, en brønn og en liten arrest.

Store utbygninger av befestninger på Østlandet.

Artilleriets overkonstabelskole (0011 BSIT), en jugend bygning i 3.etg. med rundbuet oppløft i loftsetasjen, ble oppført.

Erkebispegården vedtatt restaurert; arsenalet flyttet ut.

Unionsoppløsning; Haakon VII ny norsk konge, flaggskifte på Kristiansten festning.

Bensin og oljetunnel ble bygget og godkjent. Dette lå trolig i nærheten av brannposten. «Brushytta», trebu i dragestil (†) har blitt satt opp i parkområdet og «Solstua» (†) ved Arnolds batteri.

Stortinget vedtok utbygging av befestninger i Trøndelag. Ingstadkleiven fort, senere Hegra festning, anlagt i 1908.

Utkikkspunkt laget på «Storsteinen i Småbergan».

BSIT (på denne tid Underoffisersskole) fikk påbygget en sørlig fløy

Første verdenskrig. Skandinavisk erklæring om gjensidig nøytralitet og ikke-angrep.

Kommandantboligen ble ombygget til laboratorium for kruttfremstilling i 1916. Området mellom festningen og Bakklandet lå som et åpent landskap. Haubitsmagasinet bygget og radiomagasinet påbygget med vinkelfløy i 1.etg. i 1918.

Radio- og lysmagasin oppført, «Magasin for Nordenfjeldske Ingeniørbataljon», på Place d'armes (†) (senere omtalt Lavett-el. Lottehuset). En enkel murbygning i 1. etg. og skifertak

Kasemattene ble restaurert.

En eksplosjon gjorde stor skade på flanken/fasen av Kronprinsens bastion, murene senere reparert. Kommandantboligen ble brukt som lager til sprengstoffog privat ammunisjon, vakstuen ble «telefonrom» og Donjonen ammunisjonslager.

Ny nasjonal hærordning; befalsutdannelsen omlagt.

Nordenfjelske Trekkhundklubb fikk godkjent søknad om å bygge og ha kennel inne på festningsanlegget.

Norge okkuperer Øst-Grønland. Okkupasjonen blir kjent rettsstridig i Haag 1933.

Radiostasjonen ble flyttet fra radiomagasinet (senere omtalt «Lavett-» el «Lottemagasinet») (†) utenfor murene til kommandantboligen. Saluttammunisjon ble flyttet til donjonen.

Jordvollene på festningsmurene tatt bort, murkronen blottlagt, avrettet og fikk asfaltdekke før jordmassene tilbakeført, avløpsgrøfter etablert, m.m.

En nordlig fløy ble påbygget BSIT Kommandantboligen ble tatt i bruk som tjenestebolig for vollmesteren hos Distriktsingeniøren.

Annen verdenskrig startet. Nordens statssjefer (kongene og Finlands president) forsøkte å gjenreise nøytralitetsfellesskapet fra første verdenskrig.

Parsell ble utleid ved BSIT

Norge invadert 9. april. Trøndelag var et viktig strategisk punkt for både Tyskland og de allierte. Hegra festning beleiret 15. april–5. mai. Tyskerne anla en rekke store anlegg i og rundt Trondheim (fyplasser, kystfort, etc.).

Festningen ble inntatt av tyskerne; Donjonen ble ammunisjonslager, lufvernstilling etablert på brannposten (1940 – 1945). En rekke enetasjes lemmebrakker satt opp på forterrenget.

BSIT-bygget skadet; engelsk fly skutt ned og krasjet i taket. Festningen var i kamp – trolig for første gang.

Festningen ble brukt som rettersted under krigen; et ukjent antall personer ble henrettet. Etter krigen ble en rekke krigsforbrytere henrettet her.

Norske soldater, Tysklandsbrigaden, var utplassert 1947 – 1953. Spørsmålet om nordisk forsvarsforbund drøftes.

Området rundt kommandantboligen ble beplantet.

Danmark og Norge gikk med i NATO.

Festningen ble åpnet for allmennheten. Vakthuset bygget sammen med kommandantboligen da denne ble vollmesterbolig

Korea-krigen utløste kraftige økninger i forsvarsbudsjettet; Norge deltok fra 1951 med et feltsykehus.

Militær forskole ble nyopprettet i BSIT-bygget i 1953.

Norske fredsbevarende styrker sendt til Midt-Østen.

Olav V ny konge

Nye kanonlavetter ble oppsatt.

Befalsskole for infanteriet i Trøndelag (BSIT) ble opprettet.

Flere bygninger lå på eiendommen; «Solstua» (†) rett øst for spissen av Arnolds batteri, Røde Kors-barnehage (†) på forterrenget, FMKT betegnet «bunker» og en brakke som ble brukt av heimevernet (†).

Etableringen av 200 nautiske mils økonomisk sone i 1976, førte til nye kontrolloppgaver for Forsvaret. På 1970-tallet ble det forhåndslagret våpen for NATO i Trøndelag.

Første sonderinger ble gjort for utbygging av BSIT Utbygging ble gjennomført, men i mindre omfang enn først tenkt.

Flere av de gamle eks-tyske brakkene samt Inv 004 Lavetthuset (†) ble revet rundt 1980.

Gjenåpnet skyteskår i Donjonen.

Magasinbygningene ved Erkebispegården brant i 1983; store verdier gikk tapt.

Elevforlegning og lager-/idrettsbygning ble bygget ved BSIT

Hele festningen ble utredet for restaurering/vedlikehold.

BSIT ble ombygget; kontorbygg med undervisningslokaler, etc.

Vollmurene i svært dårlig forfatning. Store sprekker og løse steiner viste at dreneringen ikke fungerte; store vanndammer i kasemattene og omfattende pussavflakning på tårnet.

Fem mill. kroner ble brukt til oppussing av Donjonen.

Harald V konge.

BSIT fullstendig restaurert utvendig.

Donjonen ble pusset opp; oppskrift på kalkmørtel hentet fra Tautra-munkene på 1300-tallet.

Norske IRF-styrker satt inn på Balkan i 1995. Trondheims 1000-årsjubileum.

Vollkronen ble tettet og drenert, kommandantboligen rehabilitert og innredet til kafé. P-plassen ble ferdig opparbeidet.

Kapell ble innredet i en av kasemattene og offentlig åpnet 1998, flomlysanlegget innviet.

Avtale om vedlikehold av festningsområdet ble inngått mellom Trondheim kommune og Forsvaret.

Donjonen ble kalket. De militærhistoriske foreninger flyttet inn på loftet i Haubitsmagasinet.

Ny kalking samt skader ble oppdaget på donjonens tak

Distriktskommando Trøndelag nedlagt.

Donjonens tak ble utbedret. BSIT ble tatt ut av militær bruk

Avtalen med De militærhistoriske foreninger utløp. Ved Forsvarssjefens beordring av 04.07.2006 ble det på nytt en kommandant på festningen.

100 år etter unionsoppløsningen gjennomgikk Forsvaret store nedskjæringer og strukturelle endringer.

Tomasskolen inn i BSIT. THIS inn i elevforlegningen, MO Trøndelag inn i garasjen/kjelleren på BSIT. Kommandantboligen restaurert til restaurant. Rustkammeret ut av Haubitsmagasinet.