Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Historisk oversikt

1657 - 1659
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Danmark hadde mistet store landområder ved freden i Brømsebro 1645. I 1657 erklærte Fredrik III Sverige krig for bl.a. å vinne tilbake Jämtland og Härjedalen. Dette lyktes til dels, men ved freden i Roskilde 27. februar 1658 måtte Trøndelag, mm. likevel avståes til Sverige. Svenskene påbegynte visse militære anlegg. Byen ble likevel erobret av norske tropper i desember 1658. Kommandantskap ble opprettet i 1659 og Reinhold von Hoven ble byens første kommandant.

Anleggs- og bygningshistorie

Dansk-norske batterier ble anlagt ved beleiringen av Trondheim, bl.a. ved Kristiansten.

1660 - 1661
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Svenskene måtte avstå Trøndelag, Nordmøre og Romsdal ved freden i København, men Jämtland og Härjedalen var tapt for godt. Eneveldet ble innført 1661. Fortifikasjonsarbeid på Munkholmen 1659 – 1661. Erkebispegården ble overtatt av Trondheim befestning og brukt som arsenal frem til 1902.

1664 - 1679
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Kristian V (1670 – 1699). Ulrik Fredrik Gyldenløve ble utnevnt til stattholder og øverstkommanderende. Han styrket hær og flåte, og ledet Gyldenløvefeiden: de svensk-norske grensetrefningene i Bohuslän 1675 – 1679. I 1671 – 1674 ble tårn og murer oppført på Munkholmen som erstatning for de gamle treforskansningene. Fortløpende forsterkninger ble utført frem til 1690.

1681 - 1685
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Den store utbyggingsperioden (ca. 1680 – 1690) av norske festninger under Gyldenløve og Wedel. I 1685 besøkte Christian V Trondheim. Stor bybrann 19. april 1681. Cicignon og Coucheron utarbeidet en ny by- og befestningsplan, Johan Vibe ble øverstkommanderende.

Anleggs- og bygningshistorie

Voller, murer og tårn på Kristiansten festning ble bygget i 1682 – 1684 som et forsterket, fremskutt (detasjert) fort til støtte for byfestningen Trondheim.

1690
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Den pfalziske arvefølgekrig (1688 – 1697). Vibe tok initiativet til nye forbygninger langs elva, som hadde underminert batterier og murer ved Skansen.

Anleggs- og bygningshistorie

Omkring 1691 tilkom utvidelsene Kristiansands 1 bastion i sydøst, Grüners redutt i øst og Frölichs redutt i nord. Møllenberg skanse ble bygget i 1695. Kommandantbolig i treverk bygget på festningen.

1699
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Frederik IV besteg tronen. Gustav W. Wedel Jarlsberg tiltrådte som øverst-kommanderende i Norge. To rapporter fra Vibe (1699 og 1701) fremhevet behovet for sterkere festninger, både i byen og i landsdelen.

1700
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Danmark-Norge, i allianse med fere land, innledet Den store nordiske krig (1700 – 1720), men ble tvunget å kapitulere i august 1700.

1715
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Danmark-Norge gikk inn i krigen igjen etter Karl XIIs tap ved Poltava 1709. Et halvhjertede tokt ble foretatt mot Sverige fra østlandsområdet. Åtte batteriers byfestning i Trondheim; Kongens, Dronningens, Kronprinsens, Prinsens, Prinsessens, Gyldenløves, Wedels og Hausmanns (34 kanoner i alt).

1716 - 1717
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Karl XIIs første angrep på Norge i mars 1716, Akershus beleiret. Fra mars 1717 begynte en mer planmessig utbygging av forsvarsanlegg i det nordenfjeldske. Etter bl.a. slaget ved Dynekilen 8. juli, trakk svenskene seg tilbake.

Anleggs- og bygningshistorie

Et eiendomskart fra 1716 angir palisadeverk fra Møllenberg skanse og rundt Småbergan, festningen, Kristiansands bastion og ned til elven igjen.

1718
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Karl XIIs andre angrep på Norge. Trondheim beleiret av Armfeldt som rykket frem med omkring 6500 mann. Vincents Budde, sjef for de norske styrkene, valgte å beholde egne styrker i byen. Karl XII falt ved Fredriksten 11.12.1718. Armfeldt klarte ikke å erobre Trondheim, og tilbaketoget over fjellet ble katastrofalt.

Anleggs- og bygningshistorie

Kristiansten var blitt styrket før beleiringen, og det sto 1000 mann innenfor festningen. Bakklandet ble avbrent for å åpne forterrenget. Armfeldt manglet beleiringsskyts, og noe egentlig angrep på festningen skjedde aldri.

1720 - 1740
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Begynnelsen på en omfattende fredsperiode (1720 – 1784) for Danmark-Norge. Perioden 1720 – 1740 var preget av elvearbeid og utbedringer ved Skanseporten, Munkholmen og Kristiansten. Kristian VI konge fra 1730.

1740 - 1744
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Johan Fredrich Frølich var øverstkommanderende for det nordenfjellske, og ansvarlig for utbedringer av Trondheims befestninger inkludert Kristiansten

Anleggs- og bygningshistorie

Ingeniørmajor Sundts forslag til endringer ble approbert og medførte ombygging av festningen.

1745 - 1748
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Frederik V konge i 1746.

Anleggs- og bygningshistorie

Vanngrav ble planlagt som avgrensning av forterrenget (ifølge kart fra 1745). Den nordlige delen av festningen ble omformet til Kronprinsens bastion og batteriene Arnold og Kronprinsessen.

1748 - 1752
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Perioden 1750 til 1814 var preget av modernisering av fortifikasjonene.

Anleggs- og bygningshistorie

Kasematter, bombesikre og hvelvete rom, ble bygget inn i Kronprinsens bastion og Arnolds batteri. Portkurtinen ble forlenget og hovedporten endret. Grøftene som avlutter forterrenget mot øst sto delvis ferdige i 1749.

1765 - 1766
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Kristian VII ny konge i 1766. Rapport om varslingssystemet (30 varder) i Trøndelag.

Anleggs- og bygningshistorie

En rekke inventarer ble ansett som forfalne, f. eks. Kristiansands bastion, brannpost (†), et materialhus (†), et vakthus (†) og en smie (†) i tømmer. Ingen av bygningene er nærmere beskrevet.

1769
Anleggs- og bygningshistorie

Reparasjoner ble foretatt på Donjonen

1770 - 1777
Anleggs- og bygningshistorie

Den gamle kommandantboligen og vakthuset i tre ble revet (1776) og nye murbygninger i 1.etg. bygget i 1777

1782
Anleggs- og bygningshistorie

Det ble bygget fordekke (†) på vollene.

1784
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Den senere kong Frederik VI overtok ledelsen for sin syke far, Christian VII.

1788
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

«Tyttebærkrigen»: et mislykket dansk-norsk angrep på Sverige.

1801
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Danmark-Norge ble trukket inn i napoleonskrigene. England erklærte Danmark-Norge krig.

1806
Anleggs- og bygningshistorie

Tak, ildsteder og en del grunnmurer ble reparert. Lynavleder montert på Donjonen.

1807
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Den dansk-norske fåten ranet av britene i september 1807. Byfestningen Trondheim ytterligere utbygget.

Anleggs- og bygningshistorie

Nordvestre del av festningsmuren og kasemattene reparert.

1808
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Fredrik VII ble konge.

Anleggs- og bygningshistorie

Fordekkene tatt ned, kasemattene fikk benker m.m., et brenselsmagasin gjort til oppholdsrom. Vollgangene og kruttkjeller på Kristiansands bastion satt i stand, og et (trolig) bindingsverks vakthus bygget. Dekket vei og Møllenberg skanse ble palisadert.

1812 - 1813
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Prins Christian Frederik utnevnt til stattholder i Norge 1913.

Anleggs- og bygningshistorie

Diverse reparasjoner; profilering av glacisen, m.m.

1814
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Norsk selvstendighetsreisning. 17. mai ble Christian Fredrik valgt til konge, samtidig vedtok riksforsamlingen Grunnloven. Ved Kiel-freden så. ble Norge avstått til Sverige som belønning til Carl Johan for at han gikk imot Napoleon. 11. oktober måtte kongen abdisere og forlate landet. Union med Sverige; Karl II konge (1814 – 1818).

Anleggs- og bygningshistorie

Møllenbergs palisader reparert. Steinheller ble lagt rundt kommandantboligen og hovedporten.

1815
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Iflg. en rapport måtte behovet for permanente festninger «formenes at være aldeles bortfaldne ved foreningen». De fleste befestningene var rettet mot landets nye unionspartner.

Anleggs- og bygningshistorie

Festningen ble vurdert positivt med dekket vei rundt, utenom akkurat mot byen. Kristiansands bastion ble anbefalt fernet om festningen skulle beholdes. Det ble anlagt gangvei opp til porten.

1816
Anleggs- og bygningshistorie

Festningen ble vedtatt nedlagt, og donjonen fikk bare kruttlagerfunksjon, ny takkonstruksjon. Skur oppført bak «verkstedene» (†). Kristiansands bastion, Frølichs redutt og Møllenberg skanse ble overlatt til «Tidens Ødeleggelse».

1818
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Carl Johan svensk-norsk konge, med tittel Karl III Johan.

1820
Anleggs- og bygningshistorie

Donjonen ble brukt som kornlager

1821
Anleggs- og bygningshistorie

Akvarell av festningen; og en lang bygning på Place d'armes (†), gjenfinnes på kart av 1830 og 1842.

1830 - 1840
Anleggs- og bygningshistorie

Skytset ble modernisert.

1844
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Oscar I svensk-norsk konge.

1846
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Christiania og Trondheim ble ansett som viktigste militære punkter; den første som landets hovedstad, den andre fordi byen lå midt i landet.

Anleggs- og bygningshistorie

Vanngravene, som ble meldt delvis gjengravet, var trolig grøftene som avsluttet forterrenget mot øst.

1853 - 1856
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Krimkrigen medførte et siste forsøk på å harmonisere Norges forsvar med Sveriges. Det utfordret de nasjonalmilitære, som hadde stortingsopposisjonen på sin side. Militært ble resultatet en styrkning av forsvarets nasjonalterritoriale profil.

1854
Anleggs- og bygningshistorie

I tillegg til kommandantbolig med vakthus og donjon besto anlegget av to ammunisjonshus (†), luntehus(†), latrine(†) og lavetthus(†).

1855
Anleggs- og bygningshistorie

Kristiansands bastion fremstår tydelig på et foto som et selvstendig anlegg.

1859
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Karl IV ny konge.

1872 - 1876
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Oscar II ble konge i 1872. Allmenn verneplikt innført i Sør-Norge 1876.

Anleggs- og bygningshistorie

Donjonen ble kruttlager igjen. Det nevnes to latriner på festningen, men ikke hvor disse er plassert,

1884
Anleggs- og bygningshistorie

Kommandantboligen ble vurdert å være i dårlig stand og ble brukt som innkvartering for kronarbeidere. Vaktstuen derimot ble ansett for å være i god stand.

1895 - 1896
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

I 1895 ga Stortinget økte bevilgninger til Forsvaret. Agdenes befestninger ble påbegynt; Trondheim bys befestningers militære betydning bortfalt.

Anleggs- og bygningshistorie

Kommandantboligen var fortsatt i dårlig stand og ble ikke brukt, mens vaktstuen ble ansett for å være god stand.

1897
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Allmenn verneplikt innført også i Nord-Norge.

Anleggs- og bygningshistorie

En inventarliste viste at et lavetthus og en latrine borte. Det nevnes bare to kasematter, en brønn og en liten arrest.

1899 - 1903
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Store utbygninger av befestninger på Østlandet.

1901
Anleggs- og bygningshistorie

Artilleriets overkonstabelskole (0011 BSIT), en jugend bygning i 3.etg. med rundbuet oppløft i loftsetasjen, ble oppført.

1902
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Erkebispegården vedtatt restaurert; arsenalet flyttet ut.

1905
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Unionsoppløsning; Haakon VII ny norsk konge, flaggskifte på Kristiansten festning.

Anleggs- og bygningshistorie

Bensin og oljetunnel ble bygget og godkjent. Dette lå trolig i nærheten av brannposten. «Brushytta», trebu i dragestil (†) har blitt satt opp i parkområdet og «Solstua» (†) ved Arnolds batteri.

1907 - 1908
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Stortinget vedtok utbygging av befestninger i Trøndelag. Ingstadkleiven fort, senere Hegra festning, anlagt i 1908.

1910
Anleggs- og bygningshistorie

Utkikkspunkt laget på «Storsteinen i Småbergan».

1911
Anleggs- og bygningshistorie

BSIT (på denne tid Underoffisersskole) fikk påbygget en sørlig fløy

1914 - 1918
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Første verdenskrig. Skandinavisk erklæring om gjensidig nøytralitet og ikke-angrep.

Anleggs- og bygningshistorie

Kommandantboligen ble ombygget til laboratorium for kruttfremstilling i 1916. Området mellom festningen og Bakklandet lå som et åpent landskap. Haubitsmagasinet bygget og radiomagasinet påbygget med vinkelfløy i 1.etg. i 1918.

1915
Anleggs- og bygningshistorie

Radio- og lysmagasin oppført, «Magasin for Nordenfjeldske Ingeniørbataljon», på Place d'armes (†) (senere omtalt Lavett-el. Lottehuset). En enkel murbygning i 1. etg. og skifertak

1919
Anleggs- og bygningshistorie

Kasemattene ble restaurert.

1923
Anleggs- og bygningshistorie

En eksplosjon gjorde stor skade på flanken/fasen av Kronprinsens bastion, murene senere reparert. Kommandantboligen ble brukt som lager til sprengstoffog privat ammunisjon, vakstuen ble «telefonrom» og Donjonen ammunisjonslager.

1927
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Ny nasjonal hærordning; befalsutdannelsen omlagt.

1930
Anleggs- og bygningshistorie

Nordenfjelske Trekkhundklubb fikk godkjent søknad om å bygge og ha kennel inne på festningsanlegget.

1931
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Norge okkuperer Øst-Grønland. Okkupasjonen blir kjent rettsstridig i Haag 1933.

Anleggs- og bygningshistorie

Radiostasjonen ble flyttet fra radiomagasinet (senere omtalt «Lavett-» el «Lottemagasinet») (†) utenfor murene til kommandantboligen. Saluttammunisjon ble flyttet til donjonen.

1936 - 1937
Anleggs- og bygningshistorie

Jordvollene på festningsmurene tatt bort, murkronen blottlagt, avrettet og fikk asfaltdekke før jordmassene tilbakeført, avløpsgrøfter etablert, m.m.

1936
Anleggs- og bygningshistorie

En nordlig fløy ble påbygget BSIT Kommandantboligen ble tatt i bruk som tjenestebolig for vollmesteren hos Distriktsingeniøren.

1939
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Annen verdenskrig startet. Nordens statssjefer (kongene og Finlands president) forsøkte å gjenreise nøytralitetsfellesskapet fra første verdenskrig.

Anleggs- og bygningshistorie

Parsell ble utleid ved BSIT

1940
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Norge invadert 9. april. Trøndelag var et viktig strategisk punkt for både Tyskland og de allierte. Hegra festning beleiret 15. april–5. mai. Tyskerne anla en rekke store anlegg i og rundt Trondheim (fyplasser, kystfort, etc.).

Anleggs- og bygningshistorie

Festningen ble inntatt av tyskerne; Donjonen ble ammunisjonslager, lufvernstilling etablert på brannposten (1940 – 1945). En rekke enetasjes lemmebrakker satt opp på forterrenget.

1941
Anleggs- og bygningshistorie

BSIT-bygget skadet; engelsk fly skutt ned og krasjet i taket. Festningen var i kamp – trolig for første gang.

1942 - 1948
Anleggs- og bygningshistorie

Festningen ble brukt som rettersted under krigen; et ukjent antall personer ble henrettet. Etter krigen ble en rekke krigsforbrytere henrettet her.

1947 - 1948
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Norske soldater, Tysklandsbrigaden, var utplassert 1947 – 1953. Spørsmålet om nordisk forsvarsforbund drøftes.

Anleggs- og bygningshistorie

Området rundt kommandantboligen ble beplantet.

1949
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Danmark og Norge gikk med i NATO.

Anleggs- og bygningshistorie

Festningen ble åpnet for allmennheten. Vakthuset bygget sammen med kommandantboligen da denne ble vollmesterbolig

1950 - 1953
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Korea-krigen utløste kraftige økninger i forsvarsbudsjettet; Norge deltok fra 1951 med et feltsykehus.

Anleggs- og bygningshistorie

Militær forskole ble nyopprettet i BSIT-bygget i 1953.

1956
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Norske fredsbevarende styrker sendt til Midt-Østen.

1957
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Olav V ny konge

1967
Anleggs- og bygningshistorie

Nye kanonlavetter ble oppsatt.

1968
Anleggs- og bygningshistorie

Befalsskole for infanteriet i Trøndelag (BSIT) ble opprettet.

1969
Anleggs- og bygningshistorie

Flere bygninger lå på eiendommen; «Solstua» (†) rett øst for spissen av Arnolds batteri, Røde Kors-barnehage (†) på forterrenget, FMKT betegnet «bunker» og en brakke som ble brukt av heimevernet (†).

1972 - 1982
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Etableringen av 200 nautiske mils økonomisk sone i 1976, førte til nye kontrolloppgaver for Forsvaret. På 1970-tallet ble det forhåndslagret våpen for NATO i Trøndelag.

Anleggs- og bygningshistorie

Første sonderinger ble gjort for utbygging av BSIT Utbygging ble gjennomført, men i mindre omfang enn først tenkt.

1980
Anleggs- og bygningshistorie

Flere av de gamle eks-tyske brakkene samt Inv 004 Lavetthuset (†) ble revet rundt 1980.

1981
Anleggs- og bygningshistorie

Gjenåpnet skyteskår i Donjonen.

1983 - 1985
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Magasinbygningene ved Erkebispegården brant i 1983; store verdier gikk tapt.

Anleggs- og bygningshistorie

Elevforlegning og lager-/idrettsbygning ble bygget ved BSIT

1985
Anleggs- og bygningshistorie

Hele festningen ble utredet for restaurering/vedlikehold.

1986
Anleggs- og bygningshistorie

BSIT ble ombygget; kontorbygg med undervisningslokaler, etc.

1987
Anleggs- og bygningshistorie

Vollmurene i svært dårlig forfatning. Store sprekker og løse steiner viste at dreneringen ikke fungerte; store vanndammer i kasemattene og omfattende pussavflakning på tårnet.

1989
Anleggs- og bygningshistorie

Fem mill. kroner ble brukt til oppussing av Donjonen.

1991
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Harald V konge.

1993
Anleggs- og bygningshistorie

BSIT fullstendig restaurert utvendig.

1994
Anleggs- og bygningshistorie

Donjonen ble pusset opp; oppskrift på kalkmørtel hentet fra Tautra-munkene på 1300-tallet.

1995 - 1996
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Norske IRF-styrker satt inn på Balkan i 1995. Trondheims 1000-årsjubileum.

Anleggs- og bygningshistorie

Vollkronen ble tettet og drenert, kommandantboligen rehabilitert og innredet til kafé. P-plassen ble ferdig opparbeidet.

1997
Anleggs- og bygningshistorie

Kapell ble innredet i en av kasemattene og offentlig åpnet 1998, flomlysanlegget innviet.

1998
Anleggs- og bygningshistorie

Avtale om vedlikehold av festningsområdet ble inngått mellom Trondheim kommune og Forsvaret.

2000
Anleggs- og bygningshistorie

Donjonen ble kalket. De militærhistoriske foreninger flyttet inn på loftet i Haubitsmagasinet.

2001
Anleggs- og bygningshistorie

Ny kalking samt skader ble oppdaget på donjonens tak

2002
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

Distriktskommando Trøndelag nedlagt.

Anleggs- og bygningshistorie

Donjonens tak ble utbedret. BSIT ble tatt ut av militær bruk

2006
Anleggs- og bygningshistorie

Avtalen med De militærhistoriske foreninger utløp. Ved Forsvarssjefens beordring av 04.07.2006 ble det på nytt en kommandant på festningen.

2004 - 2005
Realhistorisk bakgrunn og anleggsnær historie

100 år etter unionsoppløsningen gjennomgikk Forsvaret store nedskjæringer og strukturelle endringer.

Anleggs- og bygningshistorie

Tomasskolen inn i BSIT. THIS inn i elevforlegningen, MO Trøndelag inn i garasjen/kjelleren på BSIT. Kommandantboligen restaurert til restaurant. Rustkammeret ut av Haubitsmagasinet.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?