Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Altagård

Ute av Forsvarets eie

Image "80478_314_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

201201

Etabl.navn:

Altagård

Etablert år:

1940

Opprinnelig forsvarsgren:

Hæren

Nåværende funksjon:

Nedlagt

Opprinnelig funksjon:

Hovedkvarter for Alta bataljon

Opprinnelig operativ sammenheng

Ved innføringen av almindelig verneplikt også i de tre nordligste fylker i 1897 ble det i Finnmark opprettet to kretskompanier, et i Øst-Finnmark og et i Vest-Finnmark. I Vest-Finnmark ble Altagård leid og i 1902 kjøpt til bruk som standkvarter og øvingsplass for Alten kredskompani. Den gjenreiste bygning fra 1956 ble bygget som hovedkvarter for Alta bataljon.

Image "80478_314_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Altagård ligger ved munningen av Altaelva, i et åpent landskap (Altagårdsjordet) med vid utsikt over fjorden. Den toetasjes bygningen med rektangulær grunnplan er kledd med stående panel og har saltak med skifertekking. Fasaden har et klart empirepreg, med en sentralt plassert hovedinngang flankert av fire toramsvinduer på hver side og tilsvarende vinduer i etasjen over. På mønet rett over hovedinngangen troner en takrytter.

Historikk

Image "80478_315_01_a.jpg" without description

1739: Hovedbygningen på Altagård vedtatt oppført som bolig for amtmannen i Finnmark.

1743: «Alten Gaard» stod ferdig. Den målte 42 x 16 x 8 alen. I tiden mellom 1739 og 1814 hadde 10 amtmenn sete på Altagård. Den siste var baron Fredrik Wilhelm Wedel Jarlsberg.

1814–35: Gården var ikke i drift i perioden 1814–35. I 1825 ble det oppnevnt en kommisjon for å vurdere levekårene i fylket. Kommisjonen foreslo blant annet at det burde bygges sykehus i Vadsø og Alta. Altagård ble reparert, ominnredet og tatt i bruk som sykehus i 1835. På grunn av pasientmangel ble sykehuset nedlagt etter ni års drift.

1844–47: Gården ikke i drift.

1847–56: Gården solgt til handelsfullmektig Magnus Klerck, som solgte den videre til den katolske kirke i 1856.

1856–69: Sommeren 1855 hadde Finnmark besøk av en katolsk prest, russeren dr. Paul Maria Stefan Djunkowsky. Etter finnmarksbesøket dro han til Roma hvor han må ha påvirket det katolske kirkens misjonsdepartement til å opprette en misjonsstasjon som skulle virke i egnene nord for polarsirkelen. Den fikk navnet Praefectura Apostolika Poli Arctici, og fikk tilhold på Altagård. Nordpolsprefekturet ble oppløst i 1869, men kirken eksisterte frem til 1902, da Alta ble anneks til Hammerfest. Kirken anla egen kirkegård i nærheten av Altagård. Den hegnes om og eies fortsatt av den katolske kirke.

1857–90: Parallelt med at Altagård huset Nordpolsprefekturet og var katolsk kirke, rommet den også en internatskole for gutter. Skolen ble opprettet høsten 1857 og omfattet en forberedende, en merkantil og en klassisk avdeling. Skolen avviklet i 1890.

1897: Alminnelig verneplikt ble innført ved kgl. res. av 28. juni også i de nordlige landsdeler, noe som må ses i lys av unionskonflikten med Sverige. I Finnmark ble det opprettet to kretskompanier, i Alta og Varanger. Altagård ble leid av Den katolske kirke og Alten kredskompani fikk sitt standkvarter og ekserserplass her. Kaptein Carl Helmer Bahr var kompaniets første sjef.

1898–1911: De første rekruttene, ca. 100 i tallet, møtte 27. juli og hadde tjeneste til 18. september. Både befal og mannskaper bodde i telt, men etterhvert ble hovedbygningen satt i stand og tatt i bruk som kvarter for befalet. Det ble også bygget forlegningsbrakker for mannskapene. Altagård fungerte som standkvarter for Alten Kredskompani frem til 1911. I Forsvarsdepartementets eie fra 1902.

1911–17: Ved Hærordningen av 1909 fikk landforsvaret i Nord-Norge samme ordning som resten av landet. Dette medførte i 1911 opprettelsen av Finmarken bataljon med to kretskompanier og med Altagård som standkvarter.

1918–40: Alta bataljon opprettet i 1918 og oppsatt med fire kompanier, som hver hadde en mitraljøseavdeling. Altagård ble bataljonens standkvarter. Bataljonen, som var på ca. 900 mann, fikk mobiliseringsordre 10. oktober 1939 og ble, på et tidspunkt da det var brutt ut krig mellom Russland og Finland, sendt til den norsk/finske grense i Sør-Varanger på nøytralitetsvakt.

1940–45: Under invasjonen ble Alta bataljon igjen mobilisert. Som del av 6. Divisjon kom bataljonen til å delta med heder under felttoget mot tyskerne ved Narvikfronten. Etter at krigshandlingene var avsluttet ble bataljonen demobilisert 8. juni og dimittert i Alta den 11. juni 1940. Altagård ble under krigen benyttet som offisersmesse og telefonsentral av okkupasjonsmakten.

1945: Altagård brent av tyskerne.

1956: Gården gjenreist i kopi som stod ferdig 11. desember.

1960–95: Finnmark landforsvar og Alta bataljon hadde Altagård som standkvarter inntil nedleggelsen i 1995.

1995–98: Altagård fungerer idag som kontorer for Vest-Finnmark HV-distrikt 17.

2005: Solgt til Alta kommune

Vern

Fredede inv.:

1

Totalt ant. inv.:

55

Ant. inv. m/vern:

1

Altagård ble gjenreist som kopi i et ønske om å gjenskape og videreføre tradisjoner i et område som hadde mistet hele sin bygningsarv, og har en betydelig symbolverdi for befolkningen i Finnmark. Ettersom fylket står i en særstilling hva angår omfanget av krigsødeleggelser er det er derfor naturlig at en rekonstruksjon av et vesentlig kulturminne får en annen status enn i andre fylker. Bygningen fremstår utvendig som en etterrettelig kopi av den opprinnelige Altagård.

Merknad

Forskriftsfredning av inventarer i verneklasse 1 ble gjennomført 06. 05. 2004

Image "80478_316_01_a.jpg" without description

201201 Altagård

Image "80478_317_01_a.jpg" without description

Verneverdig inventar

Image "80478_317_02_d.jpg" without description

Bygninger med fredet eksteriør og innvendig hovedstruktur

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0006

Altagård

1956

Fant du det du lette etter?