Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Bodø hovedflystasjon

Image "80478_248_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

180401

Etabl.navn:

Bodø hovedflystasjon

Etablert år:

1940

Opprinnelig forsvarsgren:

Det tyske flyvåpen

Nåværende funksjon:

Hovedflystasjon i Nord-Norge

Opprinnelig funksjon:

Flyplass

Opprinnelig operativ sammenheng

Royal Air Force var først ute med å etablere landingsmuligheter for landfly i Bodø, en feltflyplass påbegynt 14. mai 1940. Den ble imidlertid bombet av Luftwaffe allerede dagen etter åpningen, og tyskerne overtok den videre utbygging. Utbyggingen inngikk i forberedelsene til Operasjon Barbarossa, det planlagte angrepet på Sovjet, som innebar at store flystyrker ble sendt frem til frontavsnittene. Bodø hadde en viktig rolle som transittbase mellom Værnes i syd og Bardufoss og Banak i nord.

Rett etter krigen ble Bardufoss utpekt som hovedflyplass i Nord-Norge, og Bodø ble ikke forutsatt å ha militære fly stasjonert i fredstid. Når Bodø allikevel ble bygget ut som hovedflystasjon på 50-tallet, må grunnlaget søkes i at Forsvarsstaben anså det risikabelt å satse på Bardufoss alene som base for Luftforsvaret i Nord-Norge. Man antok at Bardufoss ville bli sterkt utsatt for bombing i en eventuell krig, og avstanden mellom Bardufoss og Værnes ville være for lang til at sistnevnte kunne overta funksjonen. Planer om videre utbygging av en sivil flyplass i Bodø åpnet også for samlokaliseringsfordeler. Bodø er idag landets største militære flystasjon, med betydelig sivil flytrafikk.

Image "80478_248_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Image "80478_248_03_a.jpg" without description

Skvadronhus, inv. nr. 0155.

Hovedflystasjonen ligger i et småkupert landskap ytterst på Bodø-halvøya, syd for Bodø sentrum. Den ca. 3000 meter lange SØ–NV orienterte hovedrullebanen utgjør delelinjen mellom den militære (mot syd) og den sivile delen av flyplassen. Hovedstrukturen i den militære delen utgjøres av et nettverk av taksebaner sentrert rundt tre skvadronsområder. Tre store hangarer fra 50-tallet utgjør det bygningsmessige tyngdepunkt innenfor hvert skvadronsområde. Spredt i terrenget omkring disse ligger en rekke mindre flybunkere for operasjon av enkeltfly.

Historikk

Image "80478_249_01_a.jpg" without description

Fra utbyggingen av ett av skvadronområdene på 1950-tallet.

1940–45: Alliert feltflystripe etablert i mai 1940, like nordøst for den nåværende rullebanen der luftfartssenteret ligger i dag. Stripen var ferdig 26. mai og ble tatt i bruk av tre britiske Gladiator-jagere. Dagen etter ble imidlertid flyplassen og byen bombet av tyske fly, og de allierte flyene fordrevet. Tyskerne utvidet flyplassen betraktelig. I april 1941 var en 1200 m lang rullebane med plankedekke samt noen bygnninger ferdige, bl. a. tre hangarer bygget opp rundt en lett konstruksjon av Mannesmann-rør. Luftwaffe hadde under krigen opptil 30–40 jagere i Bodø på en gang, samt andre flytyper. Flyplassen ble overtatt av Luftforsvaret i mai 1945. Den beestod da av plankebanen, de tre hangarene (hvorav to etter rehabilitering fortsatt er i bruk på flyplassen), befalsmesse, to store kaserner, brannstasjon samt flere mindre bygninger og en rekke bunkere.

1945–50: I de første etterkrigsårene var ikke Bodø aktuell for fast stasjonering av fly. Hovedflyplass for Luftforsvaret i Nord-Norge skulle være Bardufoss, og Bodø hadde primært betydning som transittbase mellom Værnes og Bardufoss. Mot slutten av 40-årene dreide imidlertid vurderingene når det gjaldt Luftforsvarets organisering i Nord-Norge mot å forskyve tyngdepunktet sørover.

1950–55: Det amerikanske våpenhjelpprogrammet MDAP muliggjorde en sterk utbygging av flystasjoner. I 1950 vedtok Stortinget bygging av en moderne flyplass i Bodø, både for sivil og militær bruk. Det ble lagt opp til at Bodø etterhvert skulle fungere som hovedflystasjon for Nord-Norge. 25. april 1952 ble flyplassen offisielt åpnet for sivil trafikk. Den første omfattende deployeringen (midlertidige stasjoneringen) av militære fly fant sted om høsten samme år.

1955–60: Sommeren 1955 var utbyggingen kommet så langt at ferdige fasiliteter for fly og personell ble ansett tilstrekkelig for fast stasjonering av to jagerskvadroner. Skvadronene ble tildelt hvert sitt område; 331 i vest og 334 i øst. Hvert område hadde et skvadronhus for administrasjon og flyvere, en varmhangar med verksteder og kontorer for vedlikehold, og to uoppvarmede hangarer for flyparkering. Hangarene, som delvis var NATO-finansiert, tok i bruk et nytt konstruksjonsprinsipp som innebar selvbærende takspenn mellom buene. Da flystasjonen var ferdig utbygget til full NATO-standard rundt 1960, hadde den fått en rullebane på ca. 3. 000 meter samt en parallellbane på 2. 650 meter. I 1958 ble et amerikansk etterretningsfly av type U2 skutt ned over Sverdlovsk. Flyveren hadde hatt Bodø som base to år tidligere, og var på vei dit da nedskytingen fant sted. Det er senere dokumentert at ihvertfall to fly av denne typen hadde operert fra Bodø i tiden august–november 1958. Nedskytingen – og Krustsjovs etterfølgende trussel om å bombe Bodø om nødvendig – representerte et dramatisk moment under den kalde krigen.

1960–65: I 1960 ble også 339-skvadronen basert på flystasjonen, som dermed var detasjement for tre jagerskvadroner. Samme år ble et stort fjellanlegg med hangarhaller, oppholdsrom og andre fasciliteter ferdigstilt.

1965–75: Økt presisjon på konvensjonelle våpen gjorde spredte enkeltfly på bakken sårbare. Fjellanlegg var relativt sikkert, men innebar en risiko for at mange fly skulle settes ut av spill ved ødeleggelse av utgangsparti. Et NATO-program for bygging av ett-flys beskyttelseshangarer, såkalte flybunkere, ble derfor initiert. De første prototypene ble oppført i 1968–69. Fra 1973–75 ble det bygget 16 flybunkere på hovedflystasjonen.

1975–80: Bodø var en av ni norske baser som ble omfattet av COB (Colocated Operational Bases)-avtalen om felles bruk av norske flystasjoner, inngått i 1974. Avtalen innebar forsyningsstøtte og forhåndslagring av materiell til taktiske amerikanske flystyrker for å redusere overføringstid og transportbehov i krisesituasjoner. Lagrene var ferdig utbygd først ti år senere.

1980–85: I 1981 kom de første F-16 til stasjonen, og året etter tellet parken 20 fly. Denne flytypen dominerer fortsatt stasjonens virksomhet.

1985–90: En avtale om forhåndslagring av utstyr i Trøndelag innebar økt deltagelse av den amerikanske marineinfanteribrigadens luftelement under øvelser i Nord-Norge. Bodø var en viktig base for mange av disse flyene, samtidig som flystasjonen også var viktig for mange andre flyforsterkninger. Kapasiteten på flystasjonen ble i flere tilfeller strukket maksimalt, og det ble klart at sikkerheten ikke var betryggende ivaretatt ved så omfattende flyoperasjoner. Dette var grunnlaget for det mest omfattende utbyggingsprosjekt på flystasjonen siden etableringen. Det fireeårige prosjektet som startet opp høsten 1989 omfattet 43 flybunkere og flere andre bygg, bl. a. en ny brannstasjon, ca. 2000 m baner, breddeutvidelse og forlengelse av parallellbane, en oppstillingsplattform på 18 da samt en ny parallell taksebane på 1200 meter. Utbyggingen medførte en utvidelse av flystasjonen på ca. 400 da i vest, der det ble bygd taksebaner og flybunkere.

1990–2007: Med oppløsningen av Sovjetunionen avtok aktiviteten på Kola gradvis til en liten del av det den var i 80-årene. Trusselbildet endret seg, og en viss nedtrapping av alliert øvingsvirksomhet i Nord-Norge fulgte.

Vern

Fredede inv.:

3

Totalt ant. inv.:

334

Ant. inv. m/vern:

7

Image "80478_250_01_c.jpg" without description

Interiør fra flybunker med frontdør tilpasset flyprofil.

Oppbyggingen av forsvaret i Nord-Norge, i særdeleshet Luftforsvaret, har hatt høy prioritet som samfunnsoppgave i etterkrigstiden. Bodø har som landsdelens hovedflystasjon hatt en sentral betydning, og må kunne sies å være en av de viktigste arenaer for det norske Forsvaret i etterkrigstiden. Det er denne perioden vernet her søker å ivareta.

Skvadronsområdene med hangarer og skvadronhus har vært operative sentra for flere flygenerasjoner og må i kraft av dette sies å ha vært selve kjernen i flystasjonens virksomhet. På grunn av videreutvikling av Bodø hovedflystasjon, er det ikke mulig å ta vare på området for 334-skvadronen. Dette området synes å ha gjennomgått relativt små endringer av bygningsmessig art. Hangar 9 (inv. nr. 0000) som er fra samme periode, er derimot inkludert i vernet som representant for 1950-tallets utbygging av hangarer.

Svært mye av flystasjonens virksomhet er sentrert rundt jagerflyene, som har kommet til å representere enorme investeringer. Et stort fremskritt i den passive sikringen av disse verdiene, såvel som i den daglige opereringen, er flybunkerne. Nullte generasjon av disse bunkerne, oppført i 1968–69, hadde for å styrke frontarealet «dører» som motsvarte flyets profil. Typen fungerte best i teorien, og går idag populært under betegnelsen «useless-hangarer». De representerer en ny tankegang innenfor passiv flysikkerhet og et første famlende forsøk på å konstruere en helt ny bygningstype. Derved eksemplifiserer de den utviklingsvirksomhet som Forsvaret til enhver tid driver. Senere (og funksjonelt mer vellykkede) generasjoner av flybunkere er ivaretatt på Rygge flystasjon.

Merknad

Forskriftsfredning av inventarer i verneklasse 1 ble gjennomført 06. 05. 2004

Image "80478_250_02_a.jpg" without description

Flybunker, «useless-hangar».

180401 Bodø hovedflystasjon

Image "80478_251_01_a.jpg" without description

Image "80478_251_02_a.jpg" without description

Verneverdige inventarer

Image "80478_251_03_d.jpg" without description

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

1040

Flybunker

1969

1041

Flybunker

1969

1042

Flybunker

1971

Image "80478_251_04_d.jpg" without description

Bygninger med verneverdig eksteriør, FKP verneklasse 2

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0013

Hangar 9

1955

Image "80478_251_05_a.jpg" without description

Hangar 1, inv. nr. 0156 utgjør en del av området for 334-skv. Hangar 9 som er lik og fra samme periode, vil bli supplert med deler fra Hangar 1.

Fant du det du lette etter?