Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Ramnes/Biskaia

Image "80478_272_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

185206

Etabl.navn:

Ramnes/Biskaia

Etablert år:

ca. 1915

Opprinnelig forsvarsgren:

Sjøforsvaret

Nåværende funksjon:

Lager, øvingsområde

Opprinnelig funksjon:

Kanonbatteri

Opprinnelig operativ sammenheng

Ved begynnelsen av århundret økte motsetningene mellom stormaktene. Norge, som hadde valgt en nøytralistisk utenrikspolitikk etter unionsoppløsningen, opplevde stormaktenes betydelige marineaktivitet i nærområdene som en trussel mot nøytraliteten. For å forsvare denne vedtok Stortinget i 1912 en ny flåteplan som innebar ekstraordinære bevilgninger på 20 millioner kroner for å anskaffe to panserskip, én ubåt samt festningsanlegg og marinestasjon i Ramsund i Ofoten. Utover dette skulle marinemateriell anskaffes til stasjonene i Kristianiafjorden, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Ofoten.

Inntil 1912 bestod Marinens støtteapparat hovedsakelig av Karljohansvern i Horten. Dette hadde vært tilstrekkelig for en marine som hovedsakelig skulle forsvare Kristiianiafjorden mot svenske angrep. Men da Marinen måtte spre sine fartøyer langs hele kysten for å utøve nøytralitetsvakt, oppstod det også et behov for å desentralisere støtteapparatet. Dette var, sammen med ønsket om å kontrollere Ofotfjorden (med den viktige innseilingen til Narvik, utskipningshavn for malm fra Ofotbanen) og Tjeldsundet, bakgrunnen for etableringen av en marinestasjon i Ramsundet. Marinestasjonen skulle forsvares med ett batteri i det nordlige innløp og ett i det sørlige, hhv. på Ramstad (Forholten) og Ramnes. (Om Ramstad: se etbl. nr. 185202)

Image "80478_272_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Etablissementet ligger på fastlandet lengst syd i Ramsundet, ca. 7 km syd for orlogsstasjonen. Fortifikasjonene ligger et godt stykke opp fra fjorden i et åpent kystlandskap med lav skog. Anlegget består av fire kanonstillinger og kommandoplass. Kanonstillingene og kommandobunkeren er bygget i naturstein og betong. I tilknytning ligger også rester etter standplass for skytebane. Anleggene er i stor grad intakt og fremstår med stor grad av opprinnelighet.

I tilknytning til batteriet på Ramnes står to brakker oppført av tyskerne som forlegninger i 1942. Den såkalte «blåbrakka», inv. nr. 0002, ligger i nærheten av kanonstillingene, mens «rødbrakka», inv. nr. 0004, ligger litt lenger borte. Bygningene er lite endret mht. opprinnelig utforming. Begge bygningene har opprinnelig panel, dører og vinduer. I tillegg til disse bygningene finnes det rester av grunnmurer etter flere bygninger i området.

Historikk

Image "80478_273_01_a.jpg" without description

Mannskapsforlegning («Rødbrakka»), inv. nr. 0004.

ca. 1915: Batteriet på Ramnes ble påbegynt omkr. 1915, men aldri fullført i norsk regi. Man hadde gjort noen uttsprengninger i fjell og bygget en bolig ytterst på neset. Tre hurtigskytende 15 cm L/50 Armstrongkanoner med en skuddvidde på 19 000 meter var bestilt fra England i 1912 og levert i 1920, men de skulle aldri bli montert etter hensikten. De kom til å ligge lagret i 19 år i Ramsund, i påvente av at Stortinget skulle bevilge midler til fullføring av marinestasjonen.

1930–40: Tyskland fikk på 30-tallet nesten halvparten av sitt importerte jernmalm over Narvik. Landet var svært avhengig av jernmalmen for å holde rustningsindustrien i gang. Det var av avgjørende betydning å sikre seg kontrollen over Narvik, og Ramnes var det første sted på norsk jord hvor det ble landsatt tyske tropper natten til 9. april. Tyskerne hadde regnet med å finne batterier montert her og på Hamnes, hvor det også ble landsatt tropper, og ville overta dem for å forsvare Ofotfjorden mot allierte sjøstridskrefter. Men kanonene fra Ramsund var året før blitt sendt til Bergen for å monteres i det nye fortet på Skjellanger. De eneste kystartillerianlegg i Nord-Norge ved krigsutbruddet var Vardøhus festning og det ikke oppsatte batteriet på Ramstad. (kfr. 185202 Ramstad/Forholten). Følgelig kunne ikke tyskerne hindre at britiske sjøstridskrefter i de følgende dager gikk inn Ofotfjorden og ødela alle de ti tyske jagerne på Narvik havn, halvparten av den totale jagerflåten.

1940–45: Under krigen fungerte batteriet som støttepunkt for marinestasjonen. Denne tjente som forsyningsbase for den tyske marine som opererte mot konvoier i Nord-Atlanteren. Ramnes ble først satt opp med tre 15 cm Uto C/16 L/45; tyske kanoner med en skuddvidde på 16. 000 meter. Disse ble alt i oktober 1940 overført til Tjeldøy, og Ramnes fikk til erstatning fire 15 cm SKL/40 C/97, en gammel tysk skipskanon med samme skuddvidde. Som et ledd i fremskyvningen av Ofotfjord-forsvaret ble batteriet flyttet til Tjeldøy mot slutten av 1944, og erstattet med fire 10,5 cm Schneider feltkanoner (L/H28) med 11. 000 meters skuddvidde. Batteriet var ikke helt ferdig montert da krigen sluttet. Brakkene ble oppført i 1942.

1947–64: Den første oppsynsmann etter krigen ble ansatt i 1947. Batteriet ble utbedret i 1952 og brukt blant annet ved repetisjonsøvelser. Operativt nedlagt i 1964.

2007: «Rødbrakka» 0004, fikk store skader i forbindelse med øvelser og skal settes i stand i samarbeid med Riksantikvaren.

Vern

Fredede inv.:

2

Totalt ant. inv.:

66

Ant. inv. m/vern:

2

Fredning av to enkeltbygg. Vern av militærhistorisk landskap

Ramsund orlogstasjon og batteriene på Ramnes og Ramstad har militærhistorisk betydning både som en viktig del av flåteplanen av 1912 og pga. deres strategiske betydning under siste krig. Batteriene utgjør dessuten noen av de tidligste fortifikatoriske anlegg i Nord-Norge. De antikvariske verdiene ved orlogsstasjonen er betydelig redusert pga. bygningenes og miljøets lave autentisitet, og vil derfor ikke inngå i landsverneplanen. Batteriet på Ramnes er imidlertid godt bevart og har stor antikvarisk interesse.

De to brakkene på Ramnes har kulturhistorisk verdi i forbindelse med tyskernes tilstedeværelse i Ramsund under annen verdenskrig. Tyskerne oppførte brakker i et meget stort antall over hele landet, men idag er de aller fleste i denne landsdelen revet eller betydelig endret gjennom rehabilitering og ombygging. Brakkene på Ramnes har derfor stor bygningshistorisk interesse.

Merknad

Forskriftsfredning av inventarer i verneklasse 1 ble gjennomført 06. 05. 2004

Image "80478_274_01_a.jpg" without description

Mannskapsforlegning («Blåbrakka»), inv. nr. 0002.

185206 Ramnes/Biskaia

Image "80478_275_01_a.jpg" without description

Verneverdige inventar

Image "80478_275_02_d.jpg" without description

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0002

Mannskapsforlegning

1942

0004

Mannskapsforlegning

1942

Fant du det du lette etter?