Setermoen

Etablissementsnummer:	192201 og 192214
Etablissementsnavn:	Setermoen I og II
Etablert år:	1897
Opprinnelig forsvarsgren:	Hæren
Nåværende funksjon:	Utdanningsgarnison
Opprinnelig funksjon:	Ekserserplass

Opprinnelig operativ sammenheng

Ved lov av 1897 ble den allminnelige verneplikten innført også i «Rigets nordligste Landsdele». Landsdelen utgjorde en distriktskommando med standkvarter først i Tromsø, fra 1899 i Harstad. Under denne lå åtte kretskompanier, hvorav Bardu og Tromsø lå i Troms. Opprettelsen av kretskompaniene må ses i sammenheng med den generelle styrkeoppbyggingen mot Sverige og Russland. Når Bardu kretskompani fikk Setermoen som ekserserplass, skyldtes det hovedsakelig at stedet lå ved et veiknutepunkt med operativ betydning, men også at Bardu var kjent som leveransedyktig ved forpleining av militære avdelinger. Etableringen kan muligens også ses i sammenheng med et ønske om å markere statsmaktens tilstedeværelse i samiske områder.

Fysisk miljø

Etablissementet ligger i Bardu i Sør-Troms, i det kuperte skogsterrenget hvor Seterelva og Barduelva møtes. Det hadde tidligere sitt tyngdepunkt i et triangel bestående av tre større leirområder; mot øst Artillerileiren, mot vest Kavallerileiren og mot syd Sanitetsleiren. Øst for Artillerileiren og RV 847 lå Proviantleiren med Troms Forsvarsmuseum, grensende opp mot Kavallerileiren. I syd Ingeniørleiren og Nesmoen repøvingssenter og ytterligere et stykke sydover Hundtorp mellom RV 847 og Barduelva.

Siden 2000-tallet er det foretatt store endringer i leiren. Sanitets- og ingeniørleiren finnes ikke lenger, mens vestsiden nå betegnes som verkstedleiren SMTV. Setermoen leir består i dag av de tre tidligere leirområdene slått sammen fordelt på to etablissement atskilt av Seterelva.

Setermoen er et av de største etablissementene som inngår i Landsverneplanen.

De enkelte leire

Nedenstående beskriver enkeltleirene slik situasjonen var før den store utbyggingen på 2000-tallet.

Artillerileiren lå på et terrengplatå med klart definerte grenser i bebyggelse og vei mot nord, vest og sør, og av terrengfallet mot Seterelva i øst. Den første ekserserplassen lå i dette området. Fra leirens første tid er intet bevart. Leiren besto hovedsakelig av 50-tallsbebyggelse, hvorav flere bygninger med høy grad av opprinnelighet. Det strukkturerende hovedelement i denne bebyggelsen var et dobbelt-tun, den såkalte «sekskanten». Denne besto av et «kjøretøytun» med kaldgarasjer og et «mannskapstun» med 200-manns trappehuskaserner symmetrisk anlagt omkring en lengdeakse. Befalsforlegninger organisert i en løsere tunform parallelt med kjøretøytunet.

Setermoen I. Magasin, inventarnummer 0033, som utgjør et av tre bataljonsmagasiner.

Proviantleiren lå på den såkalte Artillerisletta vest for Artillerileiren. Den var liten av utstrekning og besto av ekstyske brakker, bygd som magasiner.

Kavallerileiren lå i et svakt skrånende terreng omgitt av skog. Leirens klareste avgrensning var terrengfallet mot Seterelva i vest og Barduelva i nord. Gamle magasinbygninger fra hhv. 1916, 1908 og 1918 på rekke langs et terrengfall i nordvest. I hovedsak 50-tallsbebyggelse organisert i et sentralt område med et stort dobbelt mannskapstun og et parallelt, mindre befalstun. Område for kjøretøy i sørvest.

Setermoen II. Magasinbygning («Låven»), inv. nr. 0111.

Sanitetsleiren lå som kavallerileiren i et svakt skrånende terreng omgitt av skog avgrenset av terrengfall mot nordøst og Ingeniørleiren mot syd. Hovedsakelig 50-tallsbebyggelse organisert som et langtun.

Ingeniørleiren var todelt av RV 847. På vestsiden verkstedbygg og Setermoen tekniske verksted. Det store verkstedbygget grenset opp mot Setermoen skytefelt med direkte adkomst fra hjul-/beltetraséene i feltet. På østsiden kontorbygg, lager og repetisjonsleir. Endel ekstyske brakker og ellers bygninger fra hele etterkrigstiden i tillegg til50-tallsbebyggelsen.

Infanterileiren (Nesmoen) lå sørøst for Ingeniørleiren, og var nærmest en forlengelse av denne. Lagerbygg og bygg for repetisjonsøvelser. Bygningene i hovedsak fra 50-tallet, men med noen senere tilføyelser.

Hundtorp utgjorde den sørligste delen av gamle Setermoen garnison, syd(øst) for de øvrige leirene. Gården Hundtorp ble innkjøpt av staten i 1903, og opprinnelig anvendt som sommeretablissement for 6. divisjons skole. Med overtagelsen fulgte noe eldre bebyggelse, hvorav den såkalte «Borgstua» (inv. nr. 1922010227, revet 2012).

Setermoen II. Ladetrenehus, inventarnummer 0129.

Historisk oversiktskart Setermoen

Leirkart ovar Setermoen slik situasjonen var før den store utbyggingen på 2000-tallet.

Historikk

Setermoen II. Befalsmesse, inv. nr. 0118.

1897: Bardu kretskompani opprettet med Setermoen som ekserserplass

1898: 25. juni 1898 møtte de første rekrutter til eksersis på Setermoen. De var blant de første som møtte til regulær tjeneste etter at verneplikten ble innført i Nord-Norge. Den første leirslagning fant sted der befalsforlegningen «Majorstua» (192214–0120) ble oppført i 1931 og fortsatt ligger. Her ble det reist et provisorisk kjøkken med teltrekker foran. Offiserene var forlagt i den såkalte Larsen-gården, som også tjente som skyss-stasjon og senere ble overtatt av Forsvaret til kontorbygg. Den gikk fra 1950-årene under navnet «Det hvite hus» og var i bruk frem til 1974.

1900: 6. Divisjons Skole (underoffiserskole) rykket inn på Setermoen, rett ved kretskompaniets leir.

1903: Staten kjøpte Hundtorp og de sentrale deler av nåværende etablissement. Underoffiserskolen flyttes til Hundtorp.

1911–30: 1. januar 1911 trådte en ny hærordning i kraft. Tromsøy infanteriregiment nr. 16 ble opprettet med to bataljoner og en mitraljøseavdeling. I 1915 fikk regimentet sin tredje bataljon, Bardu, med Setermoen som ekserserplass. Setermoen ble senere ekserserplass for hele regimentet, som i 1930 forandret navn til Troms infanteriregiment nr. 16. I 1911 etablerte 3. bergbatteri seg i den «gamle» leiren (Artillerileiren) og kretskompaniet flyttet til Nesmoen — til den såkalte Infanterileiren. Avdelingene inngikk i den nyopprettede 6. Brigade (betegnelsen endret til 6. divisjon i 1916). I begge disse leirene såvel som i kavallerileiren og på Hundtorp foregikk det en betydelig byggevirksomhet på 1910- og 20-tallet. I 1917 ble ingeniørbataljonen opprettet.

1940–45: Setermoen under tysk kommando. 3. Gebirgsdivision (Narvik-divisjonen) etablerte sitt hovedkvarter på Setermoen inntil divisjonen ble flyttet til Varanger i 1941 for å delta i angrepet mot Murmansk. Deretter overtok 199. Infanteridivisjon som hadde hovedkvarter her frem til årsskiftet 1944/45. Området ble da overtatt av divisjon «Krautler» som var trukket tilbake fra Finland, og som sammen med fire andre divisjoner utgjorde «Armeabteilung Narvik» som skulle forsvare den såkalte Lyngen-linjen. Setermoen ble av tyskerne bygget ut til kjempeleirer etter norske forhold, med en rekke brakker, staller og blikkskur.

1945–53: Etter krigen overtok norske avdelinger igjen sine leirer. IR 16 rykket inn i Infanterileiren, Bergartilleriibataljon nr 3 i Artillerileiren, Hålogaland ingeniørbataljon i Ingeniørleiren og forsyningstropper på Hundtorp. Allerede tidlig i etterkrigstiden kom forsvarsplanleggingen i Nord-Norge pga. endrede strategiske forutsetninger til å dreie seg om indre Troms. Man erkjente et behov for stående styrker, dvs. en brigade.

1953: To brigader ble opprettet; én i Sør-Norge og én i Nord-Norge. Dette var første gang (med unntak av Tysklandssbrigaden) at Hæren hadde permanente styrker oppsatt i fredstid. Setermoen ble en av fem øvingsplasser for Brigaden i Nord-Norge.

1956: Byggearbeidene i forbindelse med garnisonsetableringen i hovedsak fullført. Befalsforlegninger, mannskapskaserner, undervisningsbygg, kjøkkenbygg var oppført.

1962: Bergartilleribataljon IIIs administrasjon flytter sitt stamkvarter til Narvik etter å ha vært på Setermoen siden 1911.

1987–88: Brigaden gikk over fra å være en ren infanteribrigade til å bli organsiert som en panserforsterket brigade.

1994–96: Brig N omdannet fra en stående avdeling til en utdanningsavdeling med 12 mnd. gjennomgående tjeneste. Setermoen ble, sammen med brigadens øvrige garnisoner Heggelia og Skjold, selvstendige garnisoner direkte under 6. Div. kommando, og avdelingene kadrer for hoveddelen av Divisjonens krigsorganisasjon. Setermoen er pr. 1998 landets største hær-garnison.

2003–2007: Ny helhetsplan og store utbyggingsprosjekterfor å etablere ny leirstruktur og utvikle Setermoen til et moderne utdanningssenter. Nytt forvaltningsbygg og messebygg ferdig i 2004, flerbrukshall i 2006 og ny idrettshall ferdig i 2007. Magasinbygningene i kavalerileiren i kritisk dårlig forfatning, og skal gjennom omfattende restaurering i samarbeid med Riksantikvaren.

Vern

192201 Setermoen I

Fredete inventarer:	3
Totalt antall inventarer:	297
Ant. inventarer med vern:	5

192201 Setermoen II

Verneklasse:	2
Totalt antall inventarer:	152
Antall inventarer med vern:	11

Setermoen har stor militærhistorisk interesse. Setermoen var en av de første ekserserplassene som ble etablert i Nord-Norge etter at verneplikten i 1897 ble utvidet til å gjelde også de tre nordligste fylkene, og etablissementet har som øvingsområde for Brigaden i Nord-Norge hatt stor strategisk betydning i etterkrigstiden. Det er vesentlig å ta vare på bygninger som representerer begge disse epokene i etablissementets historie. Etablissementet har vært i kontinuerlig utvikling og det er få bygninger tilbake fra perioden frem mot annen verdenskrig. Unntakene er i stor grad tatt inn i landsverneplanen. I Kavallerileiren finnes det tre bataljonsmagasiner på rekke fra perioden 1908–18. Disse har en svært høy grad av opprinnelighet og er av nasjonal verdi. Videre finnes det i Hundtorp leir tre brakker fra perioden 1913–21 hvorav én har mye av sitt opprinnelige preg i behold. Her finnes også et tidligere telthus fra 1948 med en meget høy grad av opprinnelighet, som tas med som et sent eksempel på denne bygningstypen. Videre finner vi i artillerileiren en magasinbygning fra 1916 og et ladetrenhus fra 1914 som har en tilsvarende bevaringsgrad.

Ekstyske bygninger, hovedsakelig brakker, finnes i relativt stort antall. Med unntak av et mindre miljø i proviantleiren som vil bli overtatt og skjøttet av Troms forsvarsmuseum, er bygningene såvidt sterkt endret gjennom rehabiliteringer og ombygginger at de ikke er interessante i et nasjonalt perspektiv.

I likhet med de øvrige vertsetablissementene for Brigade N har bygningene fra 1950-tallet en meget tidstypisk utforming både mht. hovedform, materialbruk og detaljering, og flere bygninger er likeledes tegnet av fremtredende arkitekter. Ihvertfall artillerileirens mannskapsmesse samt befalsforlegning med messe er oppført etter arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas' typetegninger. Kompanikasernen er utviklet av arkitekt Finn Hegle. Mange av 50-tallsbygningene har beholdt sitt opprinnelige preg. Det mest uforandrede miljøet – mannskapstunet i artillerileiren – er derfor tatt inn Landssverneplan. Det samme gjelder velferdsbygningen «Setertun» fra 1956, som med sin karakteristiske utforming sterkt bidrar til å definere leiren mot Bardus sivile bebyggelse.

Merknad

Forskriftsfredning av inventarer i verneklasse 1 ble gjennomført 06.05.2004.

Setermoen I. Telthus, inventarnummer 0216.

192201 Setermoen I

Kavallerileiren

Hundtorp

Verneverdige inventar

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Inventarnummer	Opprinnelig funksjon	År
0033	Magasinbygning	1916
0034	Magasinbygning	1908
0035	Magasinbygning	1918

Bygninger med verneverdig eksteriør, verneklasse 2

Inventarnummer	Opprinnelig funksjon	År
0203	Soldatbrakke	1920
0216	Telthus	1948

192214 Setermoen II

Verneverdige inventar

Bygninger med verneverdige eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer, verneklasse 2

Inventarnummer	Opprinnelig funksjon	År
0111	Magasinbygning	1916

Bygninger med verneverdig eksteriør og innvendig hovedstruktur, verneklasse 2

Inventarnummer	Opprinnelig funksjon	År
0105	Kaserne	1954
0109	Spisesal/kjøkkenbygg	1954
0110	Kaserne	1954
0112	Befalslatrine	1932
0113	Undervisningsbygning	1955
0114	Kaserne	1954
0116	Kontorbygning	1952
0118*	Befalsmesse*	1956
0128	Ekserserhus	1954 (revet)
0129	Ladetrenehus	1914
0149	Velferdsbygning	1959

* = Verneomfang: Eksteriør og deler av interiøret (spisesal, peisestuer, kjellerstuer, inngangspartier og trapperom)