Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Greåker fort

Ute av forsvarets eie

Image "80477_34_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

010504

Etabl.navn:

Greåker fort

Etablert år:

1903

Opprinnelig forsvarsgren:

Hæren ved Festningsartilleriet

Nåværende funksjon:

Nedlagt

Opprinnelig funksjon:

Grensebefestning

Opprinnelig operativ sammenheng

Greåker batteri ble etablert før unionsoppløsningen som en del av et større forsvarssystem av sperrefort og forberedte stillinger langs grensen i forbindelse med løsrivelsen fra unionen med Sverige. Etter Karlstadoverenskomsten som blant annet innebar opprettelsen av en nøytral sone langs grensen og demolering av etablerte sperrefort, ble det anlagt flere nye fort som erstatning for de ødelagte. I Sarpsborgavsnittet ble Greåker og Ravneberget fort etablert.

Image "80477_34_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Image "80477_34_03_a.jpg" without description

Geværgalleriene sett fra siden.

Greåker fort ligger ved Sarpsborg. Landskap og omgivelser utgjør viktige deler av det militærhistoriske anlegget, med siktlinjer omkring forsvarsanlegget og gamle adkomstveier. Selve fortet er anlagt på en høyde med fjellanlegg, kanonstillinger og et stort buet overbygget gæværgalleri. Fjellanlegget har adkomst fra en dyp nedsprengt tørrgrav sentralt i anlegget. Kanonstillingene nås gjennom et trappesystem opp fra graven. Geværgalleriet fremstår som en buktende linje i landskapet og har betongstøpt tak og huggenstensvegger. Galleriet som gir utsyn til hele det omkringliggende området, er sjeldent i norsk sammenheng. Liknende gallerier finnes på Boden festning i Sverige bygget i samme periode.

Til Greåker fort hører også en leir som ligger på nordsiden av, og lavere enn, fortet. Her står interessante og godt bevarte bygninger fra fortets første periode. Bygningene som er utført i tre med sal- eller valmtak, har opprinnelig preg med flere godt bevarte bygningsdetaljer. Sammen med fortifikasjonene danner bygningene et interessant og tidsriktig militært miljø.

Historikk

Image "80477_35_01_a.jpg" without description

Beliggenhet og utsikt fra Greåker fort.

1890–årene: Økende spenning i forholdet mellom Norge og Sverige blant annet som følge av Konsulatsaken i 1895.

1899–1901: Fra 1899 behandlet en kommisjon spørsmålet om en forsterket og systematisk befestning av landtilgangene mot hovedstaden. Planen innebar etablering av en fremskutt østre linje og forberedte stillinger for feltartilleri. Planen ble lagt fram for Stortinget i 1901 og igangsatt samme år.

1903: Batteriet ferdig utbygget nord for Greåker jernbanest. Det var bygget for fire feltkanoner, til dels nedsprengt i fjell, med fem dekningsrom og åtte ammunisjonsnisjer. Omkring batteriet ble det oppført pagefence-gjerde med dobbelt port. Batteriet var av permanent karakter.

1905: 7. juni vedtok Stortinget resolusjonen som medførte bruddet med Sverige. Den 31. august kom representanter for landenes regjeringer sammen i Karlstad for å forhandle om saker som berørte løsrivelsen. Den 8. september brøt forhandlingene sammen og begge land mobiliserte sine styrker langs grensen. Forhandlingene kom i gang igjen den 13. september og man nådde enighet den 23. Som et resultat av forhandlingene ble befestningene i den framskutte linjen ødelagt.

1907: Etter innstilling fra Militærkomiteen bevilget Stortinget i 1907 midler til etablering av to nye fort i Sarpsborggavsnittet: Greåker og Ravneberget fort.

1908: Fortet etablert med blant annet to 12 cm tårnkanoner.

1909–1945: I 1933 ble Greåkerfortet stilt i reserve. Fortet som opprinnelig hadde stor slagkraft, var på grunn av utrenede mannskaper og dårlig vedlikeholdt utstyr ikke i stand til å yte særlig motstand under tyskernes invasjon. Fortet holdt imidlertid stand i noen dager. I løpet av okkupasjonstiden ble skytset demontert og overflyttet til fort på Sør-Vestlandet.

1945–98: Forsvaret overtok fortet etter fredsslutningen. Østfold infanteriregiment nr. 1 har hatt Greåker som mobiliseringsområde og lager fram til tidlig på 1990-tallet da anlegget ble utrangert.

2004: Geværgalleri ble fredet og forvaltningsansvaret for festningsverkene overdratt til Sarpsborg kommune. Øvrige arealer solgt.

Vern

Fredede inv.:

1

Totalt ant. inv.:

26

Ant. inv. m/vern:

7

Bygninger, fjellanlegget og spor etter militær virksomhet innenfor området.

Greåker fort har stor militærhistorisk interesse som del av et omfattende og viktig forsvarssystem mot Sverige. Dette er en interessant og viktig befestningslinje som må bevares helhetlig. Militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden, har symbolverdi i forbindelse med nasjonens løsrivelse fra unionen.

Greåker etablissement har med sine fortifikasjoner og et utvalg av de eldre bygningene stor verneinteresse. Etablissementet representerer en konstruksjonsmessig spesiell variant innen denne kulturminnekategorien med blant annet et geværgalleri som er sjeldent i nasjonal sammenheng.

Vernet omfatter alle bygninger og spor etter militær virksomhet innenfor angitt området.

Anlegget ble fredet ved forskrift 06. 05. 04

Merknad

Greåker fort er regulert til spesialområde med formål bevaring etter plan- og bygningsloven.

Image "80477_36_01_a.jpg" without description

Overbygd geværgalleri.

Image "80477_36_02_a.jpg" without description

Geværgalleri, detalj

Image "80477_36_03_a.jpg" without description

Interiør i geværgalleriet.

Image "80477_36_04_a.jpg" without description

Ammunisjonshus, inv. nr. 0011.

Image "80477_36_05_a.jpg" without description

Magasinbygningene, inv. nr.. 0017 og 0018.

Image "80477_36_06_a.jpg" without description

Oppsynsmannsboligen, inv. nr.. 0002.

010504 Greåker fort

Image "80477_37_01_a.jpg" without description

Verneverdige inventarer

Image "80477_37_02_d.jpg" without description

Bygninger med fredet eksteriør,

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0001

Fort med geværgalleri

ca.1910

FKP verneklasse 2, eksteriør

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0002

Oppsynsmannsbolig

1910

0003

Uthus

1946

0011

Ammunisjonsmagasin

(u.å.)

0012

Vakthus

1915

0017

Magasinbygning

1915

0018

Magasinbygning

1915

Fant du det du lette etter?