Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Høgås batteri (Høgås fort)

Image "80477_158_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

022702

Etabl.navn:

Høgås fort

Etablert år:

1902

Opprinnelig forsvarsgren:

Hæren ved Festningsartilleriet

Nåværende funksjon:

Friluftsområde

Opprinnelig funksjon:

Grensebefestning

Opprinnelig operativ sammenheng

Som et ledd i arbeidet for å løsrive Norge fra unionen med Sverige, ble det fra slutten av 1890-tallet anlagt en rekke fort og skanser langs grensen fra Svinesund i sør til Kongsvinger i nord. Befestningene skulle kunne stoppe et svensk angrep mot hovedstaden i tilfelle væpnet konflikt ved løsrivelsen. Forsvarslinjene ble lagt på øst- og vestsiden av Glomma, med sterke sperrefort øst for elva og mer tilbaketrukne stillinger på vestsiden.

Batteriets oppgave var å stanse eller oppholde fiendtlig fremrykning på Øyerens østside mot Fetsundavsnittet, samt å kontrollere adgangen mellom Blaker i nord og Fossum i syd. Batteriets hovedskuddretning var fra venstre fløy mot sydøst, der hvor to hovedveier møttes. Høyre fløy ga utsyn utover Øyeren. Nedenfor gikk veien sydfra langs Øyerens østside, hvor terrenget var lite oversiktlig. Armerte fartøyer på Øyeren var tenkt å kunne støtte Høgås fort.

Image "80477_158_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Image "80477_158_03_c.jpg" without description

Batteriveien.

Høgåsbatteriet ligger øst for Øyeren og er et av de mer solide befestningsanleggene i sin gruppe. Batteriet har en flott beliggenhet i landskapet med en bratt åsside med åpen barskog, høyt over Øyeren.

Anleggets hovedelement er kraftig oppbygget, med dekorativt kvaderstenmurverk og jordvoller, anlagt langs en naturlig åskant. Fortifikasjonen har i hovedtrekk en rettlinjet form, med tre avsatser, høy vertikal murvegg, store nivåforskjeller og brede åpne batteriplasser bak brystvernet. Brystvernet er langt og strekker seg med åskanten ut til sideflankene, til venstre kantet med jordvoll og på høyre side med brystvern ut mot en bratt skrent.

Befestningen har i alt 12 kanonstandplasser; 3 på vestre linje, 5 på midtre og 4 på østre avsats, og var planlagt for 6 stk. 8,4 cm feltkanoner. Bak brystvernet finnes det forsenkede dekningsnisjer mellom kanonstandplassene. Anlegget er forbundet av murte terrengtrapper i kvadersten. Murene mellom avsatsene er utstyrt med rekkverk av rundjern.

Bak venstre batterifløy står anleggets siktebord, høyere enn batteriets øvrige konstruksjoner. Anlegget har i nyere tid fått to markerte sikringsmurer i betong. Til batteriet hører også en lang stenoppbygget batterivei i åssiden.

Image "80477_159_01_a.jpg" without description

Siktebordet bak venstre fløy.

Image "80477_159_02_a.jpg" without description

Øvre batteriplatå.

Historikk

1890-årene: Konsulatsaken medførte økt spenning mellom Sverige og Norge. På Fetsund ble det etablert en telthustomt, litt nord for Fetsund jernbanestasjon.

1899–1901: Fra 1899 behandlet en kommisjon spørsmålet om en forsterket og systematisk befestning av landtilgangene mot hovedstaden. Planen innebar etablering av en fremskutt østre linje og forberedte stillinger for feltartilleri. Planen ble lagt fram for Stortinget i 1901 og igangsatt samme år.

1902: Høgåsbatteriet ble etablert med skuddfelt mot Øyerens østside, vest mot gården Hagen og øst mot Trosdal bro. Omlag 120 meter bak batteriet ved adkomstveien var det anlagt en dekket plass for ammunisjonsvogner. Skogen omkring batteriet ble ryddet såvidt at det kunne gi fri utsikt over skuddfeltet, men enkelte trær skulle stå igjen for å skjule batteriet. Telefonforbindelser ble søkt til henholdsvis Spareforeningen Fetsund, Blaker, Høland, rikstelefonen og etterhvert til Fetsund batteri. I tillegg var det planlagt signalstasjoner på flere steder.

1905: Unionen mellom Norge og Sverige opphørte den 7. juni 1905. Etter en regjeringskonferanse 13. september ble det besluttet å iverksette delvis mobilisering, noe som innebar at styrker ble oppsatt og utplassert i grupperingsområdene. Ved Fetsund var det satt opp totalt ca. 1450 mann fra Valdres linjebataljon og en eskadron landstormdragoner.

1990-tallet: Oppsyn og vedlikehold av fortsområdet er avtalt med Fjelsrud Vel i Fet kommune. En høy murvegg sikret mot utrasning ca. 1996 i regi av velforeningen.

2005: Forvaltningsvtale inngått mellom Forsvarsbygg og Fet kommune for å sikre vedlikehold og tilgjengelighet for publikum.

Vern

Fredede inv.:

1

Totalt ant. inv.:

1

Ant. inv. m/vern:

1

Batteri og militærhistorisk landskap

 

Høgaas har vesentlig militærhistorisk interesse som en del av et omfattende og viktig forsvarssystem mot Sverige. Dette er en interessant og viktig befestningslinje, der anleggene som fortsatt er i Forsvarets eie inngår som helhet i landsverneplanen. Militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden, vurderes som kulturminner med viktig symbolverdi i forbindelse med nasjonens løsrivelse fra unionen.

Anlegget er i tillegg konstruksjonsmessig interessant, med en særegen og kompleks konstruksjonstype.

Vernet av det militærhistoriske landskapet omfatter alle spor etter militær virksomhet i angitt område.

Anlegget ble fredet ved forskrift 06.05.04.

Image "80477_160_01_c.jpg" without description

Dekningsgrav med ammunisjonssnisje.

Image "80477_160_02_a.jpg" without description

Dekningsvoll og brystvern langs øvre batteriplatå.

Image "80477_160_03_c.jpg" without description

Den forsterkede muren mellom nedre og midtre batteriplatå.

Image "80477_160_04_a.jpg" without description

Utsyn fra det midtre platået mot høyre fløy og Øyeren.

022702 Høgås fort

Image "80477_161_01_a.jpg" without description

Bygninger med fredet eksteriør

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

1051

Grensebefestning

1902

Fant du det du lette etter?