Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Jørstadmoen

Image "80477_232_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

050101

Etabl.navn:

Jørstadmoen

Etablert år:

1821

Opprinnelig forsvarsgren:

Hæren

Nåværende funksjon:

Skole- og øvingsavdeling

Opprinnelig funksjon:

Ekserserplass

Opprinnelig operativ sammenheng

Området Jørstadmoen har siden slutten av 1700-tallet vært i bruk som ekserserplass. Det Faabergske kompani, som var en del av Oplandske Dragonregiment, var fra 1787 forlagt på Onsummoen nordvest for nåværende leirområde.

Image "80477_232_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Image "80477_232_03_c.jpg" without description

Telthus, inv.nr. 0003.

Jørstadmoen ligger i Fåberg, nordvest for Lillehammer ved riksveg 253. Området består av flat sandmo og furuskog.

Bygningsmiljøet er i hovedsak preget av perioden etter 1945, med nybygg oppført fra 1950-tallet og utover, samt ombygde eldre bygninger.

På østsiden av riksveien ligger et par av de eldste bygningene. Den største av disse er en tømmerbygning i to etasjer med saltak oppført som magasin i 1893. Den hviler på høye teglpillarer, slik at den totalt fremstår som en tre etasjes bygning.Ved siden av denne ligger et mindre telthus oppført 1886, samt en tyskbygget tømmerhytte. Den store magasinbygningen er i dag tatt i bruk til modellsamling for Sambandsregimentet. Magasinet er av en type som fikk stor utbredelse især på Østlandet.

I det sentrale leirområdet på vestsiden av veien ligger forlegninger, administrasjonsbygg, kjøkken og spisesal samt velferds- og undervisningsbygg. Området er preget av brakker oppført i perioden 1940–45, og messe, kaserner og undervisningsbygg oppført i perioden 1950–1990. I området ligger også et par mindre bygninger oppført på 1800-tallet, blant annet en av de opprinnelige soldatbrakkene. De eldre bygningene og de ekstyske brakkene er for en stor del endret gjennom modernisering og ombygging.

I den nordre del av leiren ligger to kaserner oppført på 1960-tallet, samt garasje- og verkstedområde med bygninger oppført fra 1950-tallet til 1990-tallet. Utenfor garasjeområdet ligger en radiolinjestasjon oppført i 1955 i betong med eternittkledd overbygg. Den er godt bevart med hensyn til hovedstruktur og materialbruk. Stasjonen ble nedlagt på 1990-tallet, men skal nå tilbakeføres og settes i stand til musealt formål. I utkanten av leiren mot nord ligger krigskirkegården, samt repetisjonssenter som er innredet i opprinnelige tyske brakker, den såkalte K-leiren (Kvinneleiren).

Historikk

Image "80477_233_01_a.jpg" without description

Magasinbygg fra 1893, inv.nr. 0015, som eksemplifiserer det utbredte typebyggeriet i Forsvaret. Typen fantes over hele landet, men hadde særlig utbredelse på Østlandet..

1787: Området ble brukt som ekserserplass for Oplandske Dragonregiment fra slutten av 1700-tallet.

1821: Avtaler ble inngått med grunneiere om leie og erverv av areal. Arbeid med oppføring av staller og depotbygninger påbegynt.

1869: Gudbrandsdalens bataljon overtok leiren. Infanterister og dragoner hadde vært sammen i leiren siden Gausdalske kompani flyttet inn i 1834.

1888–96: Flere forlegningsbrakker og depotbygninger oppført.

1900–39: Gudbrandsdalens bataljon utgjorde sammen med Østerdalens bataljon det senere Øst-Oppland infanteriregiment nr. 5 (IR5). Regimentet hadde Jørstadmoen som øvingsplass frem til 1940.

1940–45: Tyskerne gjennomførte en større utbygging med forlegningsbrakker, lagerbygg og staller. Fra 1942 var det blant annet leir for russiske krigsfanger på stedet. 954 fanger døde og ligger gravlagt i leiren. Norske lærere var internert i leiren før transport til Kirkenes. Jørstadmoen var videre infanterileir og lasarett for tyske avdelinger i det indre Østlandsområdet.

1945: Hærens samband ble opprettet som eget våpen i Hæren med Jørstadmoen som øvingsplass, senere kalt Hærens sambands skole- og øvingsavdeling (HSBSØ).

1945–49: Igangsatt kurs og utdanning for rekrutter og befal, for det meste i eksisterende brakker. En del bygninger ble etterhvert sanert. I 1949 ble det oppført nytt garasje- og verkstedbygg, og i 1950 nytt kjøkken og spisesal. I 1946 ble det gjennomført kurs for kvinnelige soldater til sambandstjeneste. De hadde tilhold i den tidligere sykeleiren, senere kalt K-leiren.

1950–80: Gradvis sanering og rehabilitering av en del eldre brakker, samt oppføring av nye bygg. Blant annet kantine (1952), kaserner (1953–54), befalsmesse- og forlegning (1962), kaserner (1967 og -87) samt undervisningsbygg (1970 og -81). Repetisjonssenter ble bygget i 1975 i den gamle K-leiren.

1985: Sambandsregimentet etablert på Jørstadmoen etter sammenslåing med HSBSØ.

1996: Modellkammer for Sambandsregimentet og FTD etablert i den store depotbygningen.

2005: Sambandsregimentet erstattet av et nytt felles kompetansesenter; FK KKIS.

Vern

Fredede inv.:

4

Totalt ant. inv.:

83

Ant. inv. m/vern:

5

Bygninger med verneområde

Image "80477_234_01_a.jpg" without description

Vakttårn, inv.nr. 0055, fra fangeleiren under annen verdenskrig. Bygningen som opprinnelig sto på et understell i tre, er satt på bakken, flyttet og tatt i ny bruk. Det er aktuelt å flytte den til seumsområdet.

Image "80477_234_02_a.jpg" without description

Radiolinjestasjon, inv.nr. 0066.

Jørstadmoen har historisk betydning som en av de tradisjonsrike østnorske militærleirene som utviklet seg fra ekserserplass på slutten av 1700-tallet til leir med permanente bygninger i løpet av 1800-tallet. Etablissementet er også viktig i en militærhistorisk sammenheng som standkvarter for skole og øvingsavdelingene innenfor Hærens samband.

Som helhet preges etablissementet av at bygninger er oppført over en lang periode og mange har liten grad av opprinnelighet på grunn av modernisering og ombygging. Dette gjelder både bygninger fra 1800-tallet og brakker oppført under krigen. Av bygninger fra 1950- og 60-tallet er det flere godt bevarte enkeltbygg, men disse utgjør i liten grad et helhetlig miljø.

Verneverdien knytter seg først og fremst til noen enkeltbygninger samt krigskirkegården. Den store depotbygningen fra 1893 er bevart med stor grad av opprinnelighet. Bygningen har høy verneverdi som en typisk representant for de store militære magasinbygningene oppført flere steder på slutten av 1800-tallet. Depotbygningen danner sammen med et telthus fra 1886 og en tyskbygget tømmerhytte, et bevaringsverdig miljø.

Radiolinjestasjonen fra 1955 var en av de første radiolinjestasjonene av typen «MARK» som ble bygget. Stasjonen har verneverdi som godt bevart eksempel på en type anlegg som ble bygget flere steder i landet. Innenfor etablissementet er også bevart et av de opprinnelige vakttårnene fra fangeleiren. Dette bør bevares, men kan eventuelt flyttes til museumsområdet.

Vernet omfatter bygningene og alle spor etter militær aktivitet innenfor verneområdet.

Merknad

Området rundt den gamle magasinbygningen samt krigskirkegården er i forbindelse med ny reguleringsplan for området foreslått regulert til bevaring iht. plan- og bygningsloven §25.6.

Image "80477_234_03_a.jpg" without description

Krigskirkegården

050101 Jørstadmoen

Image "80477_235_01_a.jpg" without description

Verneverdige inventarer

Image "80477_235_02_d.jpg" without description

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer.

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0003

Telthus

1886

0015

Depot

1893

0055

Vakttårn

1940–45

0066

Radiolinjestasjon

1955

Image "80477_235_03_d.jpg" without description

Bygninger med verneverdig eksteriør, FKP verneklasse 2

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0004

Befalsbolig

1940–45

Fant du det du lette etter?