Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Bergenhus

Nasjonale Festningsverk

(Se Verneplan for Bergenhus festning: http://www.verneplaner.no)

Image "80478_72_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

120101

Etabl.navn:

Bergenhus

Etablert år:

1100-tallet

Opprinnelig forsvarsgren:

Hæren

Nåværende funksjon:

HV-09, museum, administrasjon

Opprinnelig funksjon:

Befestet kongsgård

Opprinnelig operativ sammenheng

Fra begynnelsen av 1100-tallet var Kongsgården på Holmen (kjerneområdet i dagens Bergenhus) den etablerte konges hovedsete. For å beskytte kongsgården, bygget Sverre Sigurdsson forsvarsanlegget Sverresborg nordøst for gården i 1184. Borgen utgjorde også et tilfluktssted for vanlige borgere i ufredstider. Etter brannen i 1207 reiste Håkon Håkonsson på 1250-tallet en ny befestet kongsgård i stein og Sverresborg mistet sin betydning. Dette anlegget ble på siste del av 1600-tallet bygget ut til et bastionært anlegg med to sentrale funksjoner; å forsvare lensherrens residens og beskyte inntrengere på Vågen.

Image "80478_72_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Image "80478_72_03_c.jpg" without description

Hovedporten inv.nr. 0001.

Bergenhus ligger i Bergens havneområde, på neset som avgrenses mot syd av Vågen og mot nord av Skuteviken. Bergenhus kan inndeles i tre hovedområder; indre festningsområde, Koengen og Sverresborg.

Indre festningsområde omsluttes av et forsvarsverk påbegynt i 1660-årene som en femsidet irregulær polygon med bastioner. Festningen omfattet også skansen Sverresborg. Idag består verkene mot nord av Ballasttangens bastion, mot nordøst av Den tenaljerte voll, mot øst av Østre kurtine og Nattpostens bastion, og mot syd av Sandbatteriet. Mot vest (langs Vågen) ble verkene sterkt desimert mellom 1897 og 1920, slik at det idag stort sett bare er erstatningskonstruksjoner tilbake. Unntaket er en liten del av Ahlefeldts bastions venstre flanke. Mot nordvest eksisterer fortsatt Nordpyntens bastion. Det bygningsmessige tyngdepunkt ligger i sørvestre hjørne av anlegget og utgjøres av en borggård som fant sin endelige form på begynnelsen av 1700-tallet. Den omsluttes av den middelalderske Håkonshallen, 1700-tallets kommandantbolig og kapteinvaktmesterbolig og bakenfor denne Rosenkrantz tårn og Portkastellet fra middelalderen, samt Stallbygningen og Hovedvakten fra hhv. 1700- og 1800-tallet. Bygningene fikk omfattende skader ved eksplosjonen på Bergens havn i 1944, men er grundig og helhetlig gjenoppbygget i perioden frem mot 1960.

Øvrig bebyggelse på området ligger spredt og skriver seg fra 1900-tallet. Videre inneholder området flere større landskapselementer; alleer, kommandantens have, paradeplassen m.v.

Image "80478_73_01_a.jpg" without description

Indre festningsområde – Rosenkrantztårnet og Håkonshallen eies av Staten ved Kulturdepartementet og forvaltes av Bryggens museum og Statsbygg.

Foto: FRM

Dagens Sverresborg ble bygget som et frittliggende detasjert fort på en høy knaus ca. 250 meter nordøst for slottsområdet. Skansen Øvre Sverresborg er delvis omsluttet av et utenverk omgitt av en bakfylt vollmur i bruddsten. Utenverket består av en tenalje og et ravelin. Innenfor det egentlige fortsområdet ligger Vollmesterboligen med uthus, begge fra 1700-tallet. Grensende opp mot skansen i vest finner vi Steinhuset, opprinnelig fra 1700-tallet, men vesentlig ombygget under krigen, og i øst kasernen Sverresborg (1911).

Koengen ligger mellom indre festningsområde og Sverresborg, og var tidligere en del av festningens forterreng. Siden 1917 har området vært gjennomskåret av jernbanespor. Bebyggelsen, som er samlet i østre del av området, består av større bygningsvolumer fra dette århundret. Med unntak av Norrønahallen (gymnastikkbygningen) er flertallet vesentlig ombygget.

Image "80478_73_02_a.jpg" without description

Sverresborg med Vollmesterboligen, inv.nr. 0032.

Image "80478_73_03_a.jpg" without description

Kapteinvaktmesterboligen t.v., inv.nr. 0004 og Kommandantboligen, inv.nr. 0003 t.h. – begge gjenreist etter annen verdenskrig.

Image "80478_73_04_a.jpg" without description

Ingeniørbygget, inv.nr. 0013.

Image "80478_73_05_a.jpg" without description

Hovedvakten, inv.nr. 0006.

Historikk

Image "80478_74_01_a.jpg" without description

Rosenkrantztårnet

Foto: FRM

Slutten av 1000–1130: Bergen etablert som hovedsete for kongemakten. Den lille og den store Kristkirke og Øystein Magnussons kongsgård i tre ble bygget på Holmen.

1130–1240: Borgerkriger. Sverresborg, anlagt i 1180-årene, ble byens viktigste vern. Kristkirken ble ferdig i 1160-årene. Sverresborg og kongsgården brant i 1207. Sverresborg gjenoppført i 1232. Bispegård med flere bygninger bygget ut. Dominikanerklosteret bygget 1240.

1248–73: Håkon Håkonssøn bygget Håkonshallen og en beefestet kongeborg i sten på Holmen. Ringmur med to portkasteller reist. Magnus Lagabøter lot bygge «kastellet ved sjøen» i 1273.

1299–1319: Kongens hovedsete ble en periode delt mellom Bergenhus og Akershus, men ble tilsist flyttet til Akershus. Det satte inn forfall på Holmen og Sverresborg.

1319: Unionstiden med Danmark innledet. Høvedsmannsinstitusjonen etablert.

1380–: Kongefellesskapet med Danmark innledet. Kongeesetet flyttet ut av landet. Bergenhus beholdt posisjonen som politisk og administrativt midtpunkt for Vest- og Nord-Norge.

1514–23: Jørgen Hanssøn Skriver høvedsmann på Bergenhus, som ble det nye navnet på kongsgården. Under ham ble middelalderborgen istandsatt. Den fikk ny ringmur og ny hovedinngang i tilknytning til kastellet.

1530: Eske Bille høvedsmann på Bergenhus. Kirkene på Holmen revet.

1560–68: «Kastellet ved sjøen» ombygget til residens og kanontårn i 1563 og fikk navnet Rosenkrantztårnet.

1641–48: Henrik Thott slottsherre på Bergenhus. Under Hannibals-feiden (1643–44) ble Håkonshallen bygget om til takløst kanonbatteri («cantor») med barakker til 50 mann.

I 1644 ble Isak van Geelkerck ansatt som militær ingeniør i Norge. Han arbeidet på Bergenhus i perioden 1646–48. Slottet ble omgitt av vollanlegg med syv bastioner under ledelse av oberst Gray. Utenverk mot sjøen anlagt i nord.

1648–64: Ove Bjelke slottsherre på Bergenhus. Under krigen mellom Holland og England (1652–54) ble Bergenhus under van Geelkercks ledelse utbygget til en tidsmessig festning: festningsverkene ble forsterket med gråstensmurer, utenverkene mot sjøen ble forsterket og Sverresborg befestet med en skanse av tømmer og jord.

1664–71: Ingeniøroffiseren Johan Caspar von Cicignon kommandant på Bergenhus. Fra 1664–67 var det igjen krig mellom England og Holland. Bergenhus tok aktivt del i slaget på Vågen mellom engelske og hollandske flåtestyrker 2. august 1665, den eneste gang festningen har vært i kamp. Utvidelser av befestningene utformet av Cicignon, kommanderende general Ahlefeldt og ingeniørgeneral Henrik Rüse. Nordpyntens bastion anlagt 1669.

1671–80: Bendix v. Hatten, Testmann og Holberg kommandanter på Bergenhus. Gyldenløve-feiden 1675–77. Festningen fikk sitt eget garnisonskompani.

1680–89: Ingeniøroffiseren Willem Coucheron kommandant på Bergenhus. Sverresborg og Bergenhus ble nå en samlet festning. Hovedadkomsten forsterket med et ravelin 1679. Østre kurtine komplettert 1682. Retransjement-muren på Sverresborg anlagt og nordre kurtine fullført 1683. Håkonshallen ble magasinhus 1683. Ravelinet ombygget 1684.

1690–1702: Ballasttangens bastion ferdig 1690. Rundelens bastion endret 1691. Blokkhusbastionen ferdig og rundellen bak Håkonshallen revet 1702.

1709–21: Den store nordiske krig. Kapteinvaktmesterboligen ferdig 1714.

1725–28: Kommandantboligen fullført 1725, ringmuren mellom Rosenkrantztårnet og Håkonshallen gjort lavere og ny hovedport til borggården etablert.

Image "80478_75_01_a.jpg" without description

Foto: FRM

1754–59: Sortieporten til det forsenkede batteri overhvelvet og bygget i mur 1754. Store reparasjoner på nordpyntens bastion 1756–59.

1764–65: Som følge av en omstrukturering av forsvaret i Danmark-Norge ble Bergenhus og en rekke andre festninger nedlagt. Husene og forsvarsverkene forfalt.

1765: Bergenhus reetablert som festning etter «Strilekrigen» i 1765.

1787: Paradeplassen utvidet og utjevnet.

1793: Retransjementmuren ved Sverresborg revet.

1807–14: Under krigen med England ble den dansk-norske flåten erobret og bortført. Bergens festningsverker ble satt i beredskap.

1809–11: Ingeniøroffiseren von Hoff kommandant på Bergennhus. Festningen ombygget etter Hoffs planer. Sverressborg skilt fra resten av Bergenhus. Nordre kurtine og Ballasttangens bastion revet og erstattet av et nytt verk mot sjøen. Halve vestre kurtine og Sverresborg bastion revet. Kurtinen forbundet med det nye verk med en tenaljert vollmur med sortieport, ferdig 1812. Skansen Sverressborg ble forsterket og fikk i 1813 funksjon som et selvstendig, detasjert fort.

1814: Unionen med Danmark opphevet. Norge i personalunion med Sverige. Kystforsvaret ble et rent norsk anliggende.

1828–38: General Mansbach kommandant på Bergenhus. Rundt 1835 ble festningsområdet behandlet parkmessig og tildels åpnet for publikum. Ny hovedport 1832 og hovedvakt 1835.

ca. 1860–98: Utviklingen av artilleriteknologien førte til utdatering av de eldre befestningsmetoder som Bergenhus representerte. Det skulle imidlertid gå 26 år fra Sverresborg ble nedlagt som aktivt fort i 1872 til byen igjen var oppsatt med nye permanente befestninger på Kvarven, Hellen og Sandviksfjellet. Også etter dette forble Bergenhus et militært etablissement, men uten fortifikatorisk funksjon. I perioden 1880–93 fant det sted arkeologiske utgravninger og restaurering av middelalderanlegg under ledelse av P.A. Blix.

1897: Bergen kommune erhvervet festningsarealer mot Vågen for anlegg av kaier og vei. Det forsenkede batteri, Ahlefeldts bastion, Blokkhusbastionen revet og Sandbatteriet redusert.

1911: Underoffisersskolen (idag kasernen Sverresborg) og gymnastikksalen Norrønahallen bygget.

1917: NSB erhvervet grunn og anla jernbanespor over Koengen mellom Sverresborg og indre festningsområde. Bergenhus ble lukket militært område.

1917–40: Ingeniørboligen oppført 1917, Regimentsbygget 1921. Flere av bygningene på Koengen kom til.

1940–45: Bergenhus ble under okkupasjonen tatt i bruk som lokalt tysk hovedkvarter. Bunkeren oppført og enkelte nærforsvarsstillinger anlagt. Eksplosjonen på Bergens havn i 1944 medførte store skader på festningens bygningsmasse.

1945: Etter kapitulasjonen ble Bergenhus hovedkvarter for Distriktskommando Vestlandet.

1945–60: Store gjenreisnings- og istandsettingsarbeider etter eksplosjonen i 1944. Ledsaget av omfattende arkeologiske undersøkelser under ledelse av Gerhard Fischer.

1961–66: Håkonshallen og Rosenkrantztårnet gjenåpnet for publikum.

1984: Øvre Sverresborg istandsatt.

1998: Bergenhus fortsatt i bruk som standkvarter for Bergenhus regiment og HV 09.

2002–2007: Bergenhus regiment nedlagt. Nasjonale Festningsverk overtok forvaltningsansvaret. Sjøforsvarets skoler tilstede på festningen mellom 2002–2006. To bygninger på Koengen revet. Bergenhus fredet etter forskrift 26.05.2006. Distriktskommando vestlandet nedlagt i august 2006. Bergenhus kommandantskap opprettet i 2006. Nattpostens bastion under utbedring.

Vern

Verneklasse:

1

Totalt ant. inv.:

35

Ant. inv. m/vern:

22

Nasjonalt festningsverk

Bergenhus festning representerer som helhet et av landets mest betydningsfulle kulturmiljøer, med bygninger og anlegg som spenner over et tidsrom fra høymiddelalder og frem til 1900-tallet. Anlegget omfatter noen av landets viktigste kulturminner, med Håkonshallen, Rosenkrantztårnet og festningsverkene som de sentrale. Til tross for de demoleringer som festningsverkene er tilført, fremstår de som et av landets fremste eksempler på en 300-årig fortifikasjonstradisjon. De omfattende restaureringsarbeidene 1945–60 er preget av høy kvalitet i materialvalg og utførelse og representerer i seg selv en vesentlig vernekvalitet.

Bergenhus er omtalt i St.meld. nr. 54 (1992–93), Nasjonale festningsverk. Meldingen slår fast at festningene er nasjonale kulturminner av stor betydning. De «har vært av betydning for norsk rikspolitisk historie, ved at de har vært knyttet til statsmaktens virke, og ved at de er knyttet til markante begivenheter i vår historie».

Image "80478_76_01_a.jpg" without description

Bergenhus 1751

Merknad

26.mai 2006 gjennomførte Riksantikvaren fredning av hele festningsverket Bergenhus med hovedfestningen, ubebygde deler av Koengen, Sverresborg, kollen og forterrenget rundt Sverresborg. Fredningen omfatter hele anlegget med bygninger, porter, festningsmurer, voller, plasser, veier og grøntanlegg.

Rosenkrantztårnet og Håkonshallen eies av Staten ved Kulturdepartementet og forvaltes av Bryggens museum og Statsbygg. Innenfor festningen ligger også Portkastellet, Ringmuren og flere ruiner som er automatisk fredete.

Listen over verneverdige inventar er oppjustert i henhold til fredningslisten.

120101 Bergenhus

Image "80478_77_01_a.jpg" without description

Inventar som foreslås vernet

Image "80478_77_02_d.jpg" without description

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer, FKP verneklasse 1

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0001

Hovedport

1832 *

0003

Kommandantboligen

1725 *

0004

Kapteinvaktmesterboligen

1714 *

0006

Hovedvakten

1835 *

0007

Kaldgarasje

deler før 1570 *

0008

Artilleribygningen

1600-tallet

0010

Regimentsbygningen

1921

0032

Vollmesterboligenl

1720

Merknader:

* Bygningene ble sterkt skadet i 1945 og er gjenoppbygget/restaurert

Image "80478_77_03_d.jpg" without description

Bygninger med fredet eksteriør, FKP verneklasse 1

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0065

Bunker A

1940–45

0066

Bunker B

1940–45

0009

Kontor og sambandsbunke)

1940–45

0013

Ingeniørbygget

1917

0031

Kaldgarasje

1923 *

0033

Uthus

1700-tallet *

0034

Steinhuset

1700-tallet *

0752

Plasser A: Paradeplassen

1787

0752

Plasser B: Slottsgården

1945

0753

Grøntanlegg

1828–38

1051

Vollmurer/Festningsmurer

Verneklasse 2, eksteriør

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0011

Snekkerbrakken

1944

0029

Norrønahallen

1911

0030

Kasernen Sverresborg

1911

Fant du det du lette etter?