Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Bømoen

Image "80478_108_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

123502

Etabl. navn:

Bømoen

Etablert år:

1898

Opprinnelig forsvarsgren:

Hæren

Nåværende funksjon:

Administrasjon, lager/verksteder, øvingsplass

Opprinnelig funksjon:

Ekserserplass

Opprinnelig operativ sammenheng

Bømoen ble opprettet som ekserserplass for Sogn bataljon i 1899 som følge av den pågående utbyggingen av Bergensbanen og behovet for en sentral militær samlingsplass med rask atkomst østover. Kompaniene fra Sogn og Sunnfjord hadde fra 1874 til 1898 vært samlet i Vik i Sogn og før dette i Lærdal som dengang var et viktig knutepunkt mellom Øst- og Vestlandet. I årene før unionsoppløsningen i 1905 var den militære beredskapen i Norge rettet mot en eventuell krig mot Sverige og grenseområdene i øst og da Stortinget besluttet å føre Bergensbanen over fjellet til Hønefoss i 1894 (Vossebanen mellom Bergen og Voss ble åpnet i 1883) så man muligheten for en rask overføring av vestlandsavdelingene til Østlandet i tilfelle krig. Spørsmålet om flytting av ekserserplassen fra Vik til Voss kom derfor opp samme året og ble gjennomført i løpet av få år.

Image "80478_108_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Image "80478_108_03_a.jpg" without description

Material- og redskapsskur, inv.nr. 0034.

Image "80478_108_04_a.jpg" without description

Offisersmesse, inv.nr. 0003, er oppført i upanelt maskinlaft i enkel sveitserstil.

Bømoen ligger ved utløpet av Raundalen (Mjølfjell, Upsete) ca. 4,5 km nordøst for sentrum på Voss. Overgangen og forbindelsen mot Granvin og Hardanger går like øst for leiren. Terrenget består for en stor del av flate sandmoer bevokst med furu som ligger på terrasser opp fra Raundalselva. Denne danner avgrensningen av leirområdet mot øst og syd idet den svinger vestover ved utløpet av dalen. Leiren består av en magasinleir, en forlegningsleir, flystripe, verksteds- og administrasjonsområde i tillegg til skytebaner. Etablissementet er stort med totalt 94 inventarnummer hvorav 29 foreslås vernet. Den eldste bebyggelsen, forlegnings- og magasinleiren, er samlet i den østlige delen av hovedleiren. To tidligere kompani-/regimentstun, ett fra ca. 1900 og et fra tiden rundt 1910, ligger side om side på en vid terrasse med bratte skråninger ned mot elven. Disse har hver bestått av tre soldatbrakker med en ekserserplass i midten samt tilhørende underoffisersbrakker, offisersbrakker og en regiments/stabsbrakke plassert langs en linje på vestiden av tunene (to soldatbrakker i 1910-tunet brant ned etter et bombeangrep i 1942). Mannskapskjøkkenet ligger bak soldatbrakkene sammen med en variert gruppe bygninger med opprinnelig funksjon som badehus, proviantbod, potetkjeller, skosmie, redskaps- og vedskur. På en liten høyde på nordsiden av forlegningsleiren ligger den tidligere underoffisersmessen fra 1914 som nå er i bruk som befalsmesse. Her ligger også den gamle sykestuen fra 1919, bygd etter typetegning i nordisk nybarokk stil, sammen med et uthus. Disse er nå ute av bruk og endel preget av forfall, men er ellers meget godt bevart med hensyn til opprinnelige detaljer både innvendig og utvendig. Det samme gjelder to laftede ammunisjonshus nedenfor, bygd i hhv. 1900 og 1910. Lenger nede, på en lavere tange mot elven, ligger et område med magasiner og vaskehus, de fleste satt opp i løpet av de første 20 årene av leirens historie. Magasinleiren utgjør et samlet miljø og er godt bevart m.h.t. opprinnelig utforming, noen også med innvendige detaljer. På sydsiden av forlegningsområdet står fremdeles den gamle oppsynsmannsbolig med et mindre uthus. Inntil den tidligere innfartsveien til leiren som kom inn via en bro over Raundalselven, ligger der også et eldre halmmagasin med høyvekt samt en vaktbygning ved inngangen til leiren mot nordvest. Oppsynsmannsboligen er preget av moderniseringer, mens halmmagasinet har en høyere grad av autensitet. Når det gjelder øvrige deler av forlegningsleiren har viktige bygninger som soldat- og offisersbrakker gjennomgått relativt omfattende innvendige ombygninger. Endel vinduer og arkitektoniske detaljer utvendig er skiftet ut, men som helhet er forlegningsområdet og strukturen meget godt bevart. Mannskapskjøkkenet og underoffisersmessen utgjør imidlertid unntak idet de har gjennomgått påbygninger og større utvendige endringer.

Image "80478_109_01_a.jpg" without description

Til høyre regimentstunene sett fra syd. I forgrunnen en underoffisersbrakke, inv.nr. 0015. Offiser- og regimentsbrakker lengst mot venstre.

Nord og vest for forlegningsleiren ligger flystripene på Bømoen med den eldste flystripen i retning sydvest/nordøst, krysset av den nyere øst-vestgående landingsstripen. Flere grupper med verksteder og ulike servicebygg på sydsiden av flystripene består for en stor del av ekstyske og nyere bygg. Dette inkluderer også brannstasjonen som er svært godt bevart, bl.a. med intakt slangetårn. På østsiden av Raundalselven er det også et skytefelt som hører til leiren, men dette er holdt utenfor Landsverneplanens sammenheng.

Image "80478_109_02_a.jpg" without description

Inv.nr. 0002 har vært i bruk som telefonsentral.

Image "80478_109_03_a.jpg" without description

Vaskehus fra 1932, inv.nr. 0052.

Image "80478_109_04_a.jpg" without description

Ekstysk brannstasjon, inv.nr. 0081, med slangetårn.

Image "80478_109_05_a.jpg" without description

En av bygningene i Magasinleiren.

Historikk

1898: Stortinget vedtok å flytte leiren fra Vik til Voss. Desember 1898: Vedtak om kjøp av Bømoen.

1899: Første sesong med eksersis. Benyttet av Sogn og Sunnfjord bataljoner frem til 1910.

1909–12: Overgang fra korps- til regimentsordning. Nytt regimentstun bygget mot syd, i tillegg til nytt ammunisjonsmagasin, supplering av offisersbrakker, telefonsentral mv. Sogn (eldste tun), Voss og Hardanger (1910-tunet) heretter innunder samme regiment med jevnlige samlinger på Bømoen. Etablissementet utvidet i 1910 med skytefeltet på Skjerve.

1911: Nordre Bergenhus Infanteriregiment (IR 10) og 4. Hjulrytterkompani (sykkelkompani) overtok administrasjonen av leiren.

1914–18: Nytt soldathjem satt opp øst for forlegningsleiren. Nøytralitetsvern på Bømoen. Montering av ovner og piper i soldatbrakkene (tidl. kun brukt om sommeren).

1930–40: Den eldste flystripen på Bømoen bygget ut.

1940–45: Tysk bombing av leiren i aprildagene 1940. To soldatbrakker i tunet bygget i 1910 brant ned sammen med bl.a. soldathjemmet.

1946: Regimentsadministrasjonen overført fra Bergen til Voss.

1967: Britiske avdelinger på vinterøvelse innlosjert på Bømoen fra 1967.

1975: Bømoen tekniske verksted, senere Voss tekniske verksted, tatt i bruk. Økende sivil virksomhet i deler av leiren (Voss vegstasjon, Biltilsynet m.v.).

1988: Arsenalet på Vestlandet overflyttet til Bømoen.

1995–2002: Fjordane regiment disponerte leiren. Den delen av regimentets administrasjon som tidligere lå på Tvildemoen ble i løpet av 1996 blitt overført til Bømoen.

2002–2007: Leiern disponeres av Alliert treningssenter sør-Norge. En del av de fredede bygningen er overført til Skifte Eiendom.

Vern

Fredede inv.:

28

Totalt ant. inv.:

97

Ant. inv. m/vern:

28

Image "80478_110_01_c.jpg" without description

Offisersbrakke, inv.nr. 0003.

Image "80478_110_02_c.jpg" without description

Hoveddør, inv.nr. 0042.

Image "80478_110_03_c.jpg" without description

Detalj fra hallen sykestue.

Bømoen er militærhistorisk interessant som en del av den norske forsvarsoppbyggingen i årene før unionsoppløsningen i 1905. Etableringen er også sterkt knyttet til den samferdselshistoriske utviklingen med utbygging av jernbanen rundt århundreeskiftet. Bygningene har vært i kontinuerlig bruk med påfølgende endringer. Staller, latriner, soldathjemmet og to av forlegningsbrakkene er borte, men som helhet er leiren svært godt bevart med et stort antall bygninger som viser ulike funksjoner ved den opprinnelige leiren. På landsbasis kan den sammenlignes med noen av de større innlandsleirene på Østlandet, for eksempel Helgelandsmoen og Hvalsmoen, som også ble bygget opp i denne perioden.

Formålet med bevaringen på Bømoen er å ta vare på den opprinnelige leirstrukturen og bygningene fra den eldste perioden i leirens historie med noen få unntak. Det gjelder en kjøkkenbygning, tidligere badehus og befalsmesse. Dette har vært sentrale bygninger i leiren, men ombygninger både innvendig og utvendig er såvidt omfattende at disse ikke er blitt underlagt vern. Den ekstyske bygningsmassen er bedre bevart i andre og mer helhetlige miljøer. Et unntak fra dette er brannstasjonen med intakt slangetårn. Slike bygninger er det få igjen av på landsbasis og den er derfor omfattet av vern.

Omfanget av vern varierer noe etter graden av opprinnelighet. På grunn av innvendige ombygninger gjelder vernet i hovedsak eksteriørene. Enkelte bygninger er imidlertid lite endret eller har bevaringsverdige arkitektoniske detaljer i interiørene. Dette gjelder sykestuen med uthus, et vaskehus, ammunisjonsmagasinene samt brannstasjonen. Sykestuen er den best bevarte sykestuen fra denne perioden i Forsvarets eie og er meget verneverdig som typeeksempel.

Forskriftsfredning av inventarer i verneklasse 1 ble gjennomført 06.05.2004

Image "80478_110_04_a.jpg" without description

Den gamle sykestuen i nybarokk stil.

123502 Bømoen

Image "80478_111_01_a.jpg" without description

Verneverdige inventarer

Image "80478_111_02_d.jpg" without description

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0042

Sykehus

1919

0043

Uthus til sykehus

1919

0048

Ammunisjonsmagasin

1898

0049

Ammunisjonsmagasin

1912

0051

Vaskehus

1932

0081

Brannstasjon

1940–45

Image "80478_111_03_d.jpg" without description

Bygninger med fredet eksteriør

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0001

Vakt og arrestlokaler

1916

0002

Telefonsentral

1904

0003

Offisersbrakke

1904

0004

Underoffisersbrakke

1900

0005

Soldatbrakke

1900

0006

Soldatbrakke

1900

0007

Soldatbrakke

1900

0008

Soldatbrakke

1909

0009

Underoffisersbrakke

1900

0010

Offisersbrakke

1910

0011

Regimentsbrakke

1910

0014

Offisersbrakke

1910

0015

Underoffisersbrakke

1900

0023

Halmmagasin

1916

0033

Proviantbod

1911

0034

Material og redskapsskur

1918

0053

Bøssemakerverksted

1919

0054

Verksted for skredder og skomaker

1900 (evt. 1920)

0055

Lager

1940–45

0056

Magasinbygning

1899

0057

Vognskur

1899

0058

Magasinbygning

1899

Fant du det du lette etter?