Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Herdla fort

Image "80478_120_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

124703

Etabl. navn:

Herdla fort

Etablert år:

1940

Opprinnelig forsvarsgren:

Det tyske luftforsvaret

Den tyske hær

Den tyske marine

Nåværende funksjon:

Nedlagt

Opprinnelig funksjon:

Flyplass og kystfort

Opprinnelig operativ sammenheng

Flyplassen på Herdla ble bygget som et ledd i forsvaret av Vestlandet. Frem til 1943 da Gossen ved Molde ble bygget ut, var dette den eneste operative tyske flyplassen mellom Stavanger og Trøndelag. Til tross for tekniske vanskeligheter med deler av banedekket, fikk likevel flyplassen på Herdla stor militær betydning.

Plasseringen midt i seilingsleden nord for Bergen var viktig, både for overvåking av fjordene og skipstrafikken og for å gi en effektiv beskyttelse av selve byen. I tillegg til flyplassen ble det bygget et kystfort med batterier, bunkersanlegg m.v. med henblikk på skipstrafikken. Dette ble fullført med en utbygd torpedostasjon i 1944. Kystfortet og torpedostasjonen var en del av Artillerigruppe Hjeltefjord som besto av ni anlegg, derav tre på Herdla. Skjellanger fort på motsatt side av fjorden dekket Fedjefjorden og Herdlafjorden på østsiden.

Image "80478_120_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Image "80478_120_03_a.jpg" without description

Splinthangar

Image "80478_120_04_a.jpg" without description

Splinthangar

Kystfortet og den tidligere flyplassen på Herdla ligger mellom Hjeltefjorden og Herdlaafjorden, ca. 30 km i luftlinje nordvest for Bergen. Det tidligere flyplassområdet med rulle- og taksebaner ligger på en flat, gressbevokst sandbanke med sjø på begge sider. Terrenget her er åpent med vegetasjon og fysiske spor som gjør at den tidligere strukturen fortsatt er synlig. I nordenden, med utsyn mot Fedjefjorden, finnes det rester av splinthangarer og annen relatert bebyggelse som drivstoff- og ammunisjonslagre, brannstasjon m.v. ved Paddehola og inntil høydedragene på Små og Store Karlsøyni. Hovedkvarteret lå i sydenden av plassen med kontorer, hangarer, verksteder og nok en brannstasjon. Idag er det bare rester og mindre spor igjen av bygningene med direkte tilknytning til den tidligere flyplassfunksjonen i denne delen av området. Langs Herdlaåsen og mot bygdesenteret og havnen på innsiden av Herdla har det vært forlegningsområde med en rekke mannskapsbrakker. På Herdlaåsen fungerer to av dem idag som administrasjonsbygninger for øvingsfortet. Utenom disse er det kun bevart et fåtall enkeltstående ekstyske bygninger. En stor del av mannskapsbrakkene lå utenfor Forsvarets område og er borte. På innsiden av flyplassområdet i bukten mot øst er det spor etter slipp og kaianlegg for sjøfly og båter. Det samme gjelder en rekke nærforsvars- og batteristillinger på utsiden av rullebaner og på høydeedragene i begge ender av flyplassområdet i tillegg til bunkere og tunnelsystemer. Den ekstyske torpedostasjonen som lå på vest for flyplassområdet ut mot Hjeltefjorden ble modernisert etter annen verdenskrig.

Historikk

Image "80478_121_01_a.jpg" without description

Oversikt over flyplassområdet på Herdla. Spor etter veier og taksebaner er fortsatt synlig. Bildet på neste side er tatt fra samme standpunkt under 2. verdenskrig.

1930–39: Planer om en flyplass på de flate jordene på Herdla lansert i utredning om ny flyplass for Bergen. Radiofyr for sjøflyruten Bergenn–Oslo plassert på Herdla.

1940: Den tyske okkupasjonsmakten bygget flyplass på Herdla. Bane I (øst/vest) påbegynt i juni, bane II senere samme år. Deler av banedekket bygd i lemmekonstruksjoner. Store mengder matjord fjernet. Første fly på plass på ettersommeren. Flyskur m.v. langs flystripen.

1941: Støping av taksebaner. Hangarer, flyskur, mannskapsbrakke/operasjonshovedkvarter, kontorer, lagerbrakker m.v. reist i sørenden. Stor monteringshall samt hangar på vestsiden. Batteri med fire 10,5 cm kanoner, skuddvidde 16.000 m bygget på Gavlen, senere tilsluttet Artillerigruppe Hjelteefjord. To av kanonene satt i kasematter ved krigen slutt. Økende evakuering (tvangsutflytting) av lokalbefolkningen. Utenlandske krigsfanger installert på Herdla for å utføre byggearbeider på senhøsten.

1942: Supplering av taksebaner, mindre hangarer, flyskur og brakker. 18 luftvernstillinger rundt plassen. Kirken og kirkegården stengt. Kirkens tårn og tak fjernet og omgjort til materiell- og ammunisjonlager samt stall med bunker ogtunneller under. Hele lokalbefolkningen tvangsevakuert.

1943: Utvidelse av taksebanenett, oppstillingsareal og øst/vestbane som fikk betongdekke. Forlegning til minst 1000 mann, derav et stort antall krigsfanger, i oppførte brakker og beslaglagte sivile hus krevde ny infrastruktur, bl.a. til omfattende vannforsyning.

1944: To store åpne hangarer bygget mot nordøst. Fullføring av torpedobatteri «Hjelte» med tre 53 cm torpedorør.

1945: Forsvaret overtok Herdla etter den tyske kapitulasjonen i mai. Bygdefolket fikk flytte tilbake til hjemmene sine på Herdla i oktober.

1946–1960-årene: Flyplassen leilighetsvis brukt i Luftforsvarets flyrute mellom Fornebu, Kjevik, Sola og Bergen til høsten 1946. En stund forelå det planer om utvidelse, men Sola ble prioritert som militær flyplass på Vestlandet. Den sivile storflyplassen ble lagt til Flesland. Hangarer mv. på Herdla ble tatt i bruk som depot. Sivil skole- og klubbflyvning. Kystfortet opprettholdt.

1960-tallet: Flyplassen opprettholdt som reserve/nødflyplass med nord/sør-banen fri for hindringer. Anlegget periodevis avstengt. Omlegging av veistruktur mv.

1994: Etablert øvingsfort på Herdla.

2002: Herdla fort nedlagt, men hovedstridsmidlene ble besluttet langtidslagret.

2006: Langtidslagringen opphørte til fordel for endelig utrangering. Forsvaret har imidlertid fortsatt virksomhet på Herdla – dette er virksomhet knyttet til måling/kalibrering/verifisering av fartøyer.

Vern

Fredede inv.:

0

Totalt ant. inv.:

75

Ant. inv. m/vern:

0

Militærhistorisk landskap

Etableringen av flyplass og kystfort har, sammen med de øvrige hendelsene på Herdla under annen verdenskrig, både sivil- og militærhistorisk interesse. Den tyske etableringen var meget omfattende og førte til store inngrep og påkjenninger for lokalsamfunnet. Byggevirksomheten og befestningen foregikk kontinuerlig gjennom alle krigsårene. Ved krigsslutt hadde flyplassen og kystfortet med torpedostasjonen høy operativ status, en viktig del i rekken av stridsanleggene som tyskerne bygget opp på Vestlandet.

Forsvarsverkene på Herdla må ses i sammenheng med de militære etablissementene på øyene i nærheten. Flere av disse er norsketablerte anlegg bygd opp som en del av Bergen ytre befestninger i tidsperioden 1895–1905, ble overtatt og delvis supplert av okkupasjonsmakten. Den opprinnelige, omfattende ekstyske bygningsmassen på Herdla er imidlertid fragmentarisk bevart. De bygninger som er igjen har gjennomgått tildels store endringer og tilsvarende bygg er bevart i andre og mer helhetlige miljøer. Anlegget foreslås derfor bevart som militærhistorisk landskap som omfatter sporene etter det opprinnelige ekstyske flyplassanlegget og fortifikasjonene rundt. Dette gjelder synlige spor av flystripe (nå i form av vegetasjon), rester av batterier, bunkere, hangarer og andre militærhistoriske elementer i tillegg til viktige strukturer i landskapet slik som veianlegg og hustufter.

Merknad

Store deler av det militærhistoriske området ligger på privat grunn.

Det arbeides (2007) med å tilrettelegge for musealt vern av torpedobatteriet. Arbeidet er en del av et samarbeidsprosjekt med Riksantikvaren som har til hensikt å verne et utvalg militæranlegg fra den kalde krigen.

Image "80478_122_01_a.jpg" without description

Verkstedområdet i sydenden av flyplassen på Herdla under 2. verdenskrig med flyskur, taksebaner, hovedkvarter og mannskapsbrakker. Hangarene er kamuflert, de minste som bygninger.

Tysk foto via Cato Guhnfeldt

124703 Herdla fort

Image "80478_123_01_a.jpg" without description

Image "80478_123_02_a.jpg" without description

Spor etter nærforsvarsstillinger og luftverninstallasjoner rundt Herdla fort.

Image "80478_123_03_a.jpg" without description

Fant du det du lette etter?