Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Marka skyte-og øvingsfelt/ Lista flystasjon

Image "80478_40_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

100302

Etabl.navn:

Marka skyte-og øvingsfelt/Lista flystasjon

Etablert år:

1941

Opprinnelig forsvarsgren:

Det tyske flyvåpen

Nåværende funksjon:

Sivil flyplass og øvingsområde

Opprinnelig funksjon:

Flyplass for Luftwaffe hærkystbatteri

Opprinnelig operativ sammenheng

Okkupasjonsmakten fant Listahalvøya særdeles velegnet til anleggelse av en flyplass. Stedet lå strategisk til for å beskytte egne konvoier og avskjære engelske fly. For å hindre landingsforsøk og til forsvar av flyplassen ble det bygget et større antall batterier og mindre forsvarsanlegg på Lista. Dette omfattet fortene Hidra, Varnes, Marka, Loshavn, Hausvik og Nordberg.

Marka, som idag inngår i samme etablissement som flyplassen, var et hærkystbatteri med områdets største ildkraft, opprettet i 1942. Området rommet en særlig sterk konsentrasjon av kystartilleri med en total bemanning på opptil 14. 000 mann.

Image "80478_40_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Lista flystasjon ligger sentralt på Lista noen kilometer vest for kommunesenteret Farsund, litt øst for Lista fyr. Området som omgir flystasjonen er et gammelt kulturlandskap med en egenartet flora og fauna og rike forekomster både av fornminner og kulturminner fra nyere tid. Flystasjonen dekker et areal på ca. 5000 dekar. Til samme etablissement hører det nærliggende Marka skyte- og øvingsfelt på ca. 1000 dekar.

Flystasjonen domineres av det omfattende rullebane-, taksebane- og veisystemet som for en stor del er utført i betongmoduler. Hovedrullebanen er 2440 meter lang og 45 meter bred, orientert sørøst-nordvest. Den er en forlenget og forsterket utgave av den ene ekstyske rullebanen, som målte 1570 meter og hadde dekke av betong med treseksjoner. Den krysses av en ekstysk betongrullebane som er 1570 meter lang, 80 meter bred og orientert øst-vest.

Den overveiende del av bygningene ligger vest for hovedrullebanen. De fleste er oppført under krigen, og omfatter funksjoner som kontorer, forlegninger, mannskaps- og befalsmesse, kinosal og skolebygning (oppr. hangar) samt tre store hangarer, flere splinthangarer, fyrhus og lagerbygninger. Fra etterkrigstiden stammer bant annet en rekke befalsforlegninger av såkalt «Lista-type». Førkrigstiden er representert med enkeltbygninger, blant annet bolighus og en tidligere meieribygning.

Image "80478_41_01_a.jpg" without description

Befalsmessa på Lista flystasjon, inv. nr. 0030.

Splinthangarene er anlagt i tilslutning til taksebanene, og er bygget for å skjerme parkerte fly mot splinter ved bombenedslag. De er avsmalnende steinsatte betongmurer med halvsirkelformet grunnplan. Noen er blitt overdekket og tatt i bruk til diverse lagringsformål, men mange står fortsatt som tyskerne forlot dem. Splinthangarene danner karakteristiske og meget synlige elementer i miljøet, som under annen verdenskrig var kamuflert.

Nord for vestre splinthangarområde finnes stadig tre av opprinnelig seks hangarer, (inv. nr. 0032, 0040, 0045). Hangarene er rektangulære i grunnplan, og har tak som bæres av en buet fagverkskonstruksjon i tre. Tak og vegger er i tre, men bygningen har en betongvegg med store skyveporter i front. Bygningene er i god, opprinnelig stand, særlig inv. nr. 0040 og 0045, som fortsatt har umalt innvendig panel. Hangarene inngår i et miljø sammen med en etterkrigs luftvernsimulator (inv. nr. 0038 lager); en egenartet mangekantet trebygning funksjonsbygget for formålet.

Befalsmessen (inv. nr. 0030) har en L-formet planløsning typisk for et stort antall ektyske messebygg og vi kjenner til flere bygninger med en liknende eksteriørmessig utforming. Den tofløyede, laftede trebygningen har stort valmtak, overbygget søylegang og smårutede vinduer og viser impulser fra bl. a. nordisk nybarokk og eldre trehusarkitektur. Befalsmessen har beholdt sitt opprinnelige eksteriørmessige hovedinntrykk på tross av nyere inngrep som vinduer med løse sprosser. Innvendig er enkelte rom samt hovedstruktur relativt intakt, men det er ellers gjort endel endringer.

Den øvrige bebyggelsen på flyplassen karakteriseres av større endringer i etterkrigstiden.

Marka skyte- og øvingsfelt, som ligger på et ra sør for flyplassen, omfatter blant annet gjenværende deler av et hærkystbatteri satt opp under Artillerigruppe Vanse i 1942, med seks 15 cm kanoner. Området rommer foruten en stor ekstysk kommandobunker 24 bunkere samt kanonstillinger med dekningsrom, løpegraver m. m. Bunkerne, som har tjent ulike funksjoner og ligger helt ute i strandsonen, har armerte betongvegger på 2–3,5 meters tykkelse. Marka er antagelig det ekstyske anlegg i Forsvarets eie som har mest til felles med de store strandbefestningene i Danmark og på Kontinentet. Det er normalt ikke tillatt med sivil ferdsel i Marka skyte- og øvingsfelt.

Image "80478_41_02_a.jpg" without description

Splinthangar

Image "80478_41_03_a.jpg" without description

Takkonstruksjon i hangar.

Image "80478_41_04_a.jpg" without description

Marka skyte- og øvingsfelt.

Historikk

Image "80478_42_01_a.jpg" without description

Hangaren og banedekket av betong er omfattet av vern.

1940: Den 2. september ankom de første byggeenhetene til Lista. På det store slettelandet mellom Vest- og Nordbygda ble det umiddelbart igangsatt arbeide med planering av et større areal og bygd en provisorisk bane med dekke av trelemmer. Arbeidet ble utført av Luftwaffes egne byggesoldater og norddmenn under ledelse av det tyske firmaet Ed. Züblin & Cie.

1941: 10. mars landet det for første gang tre tyske jagerfly på den 1700 meter lange rullebanen med lemmedekke. Banen var orientert øst-vest og var av midlertidig karakter.

1942–45: Arbeidet med en permanent betongrullebane ble igangsatt i 1942. Det ble ledet av tyskere, men i hovedsak utført av norske arbeidere og russiske krigsfanger. I alt deltok 52 større norske firmaer med til sammen 10. 031 mann i byggeearbeidet, foruten mange tusen europeere av forskjellige nasjonaliteter. Totalt besto den tyske bygningsmassen av rundt 300 bygninger i tillegg til rekvirerte norske hus i området.

Under krigsårene opererte flere jagereskadroner fra Lista.

I mai 1942 ble den tyske hærens batteri på Marka satt opp med seks 15 cm K16, en tysk feltkanon med skuddvidde 22. 000 meter.

I april 1943 åpnet den smalsporede Lundebanen, som transporterte forsyninger fra kaianlegget i Lundevågen til flere av militæranleggene på Lista.

1945–46: Som ved andre flyplasser i Norge ble arbeidet med ødeleggelse av fly, bortkjøring av ammunisjon og minerydding ledet av personell fra Royal Air Force. I desember 1945 overtok en liten avdeling fra Luftforsvaret stasjonen.

I 1946 ble banen med lemmedekke frigitt og overlatt eierne og plankedekket brutt opp og solgt. Betongrullebanen skulle tjene som nødlandingsplass for sivile fly. Mange av bygningene solgt for nedrivning. I november ble stasjonen offisielt nedlagt. Marka var imidlertid blitt etablert som skyte- og bombefelt for Luftforsvaret og Luftvernartilleriet, en virksomhet som har fortsatt her siden.

1947: I mai brøt det ut brann i en av flyhangarene. Ilden spredte seg til to nærliggende hangarer, og bygningene stod ikke til å redde.

1948: Flystasjonen ble av beredskapshensyn gjenopprettet med en mindre stasjonsavdeling. Flyvåpenets våpentekniske skole og Luftforsvarets bombe- og skyteskole ble besluttet lagt til Lista. Den våpentekniske skolen kom hit allerede samme år; bombe- og skyteskolen året etter. Førstnevntes undervisningslokaler ble lagt til to av de gjenværende ektyske hangarene, som var ferdig ombygd i 1953.

1949–53: Luftforsvarets bombe- og skyteskole var forlagt på Lista i disse årene og benyttet stasjonens skytefelt Marka som øvelsesfelt. Det viste seg imidlertid at skytefeltet i Marka ikke var ideelt, og skolen ble i 1952/53 overført til Sola.

1954–59: Flyplassen utbygget for infrastrukturmidler til full NATO-standard som alternativ landingsplass for Sola. Dette innebar en ny hovedbane på 2440 x 45 meter med parallellbane og tilføring av en rekke flyoperative hjelpemidler. Til forsvar mot luftangrep ble en luftvernartilleribataljon opprettet på mobiliseringsbasis i 1958, utrustet med 40 mm L/60 skyts. Lista ble tilknyttet det sivile flyrutenettet da Braathens SAFE i en periode fra 6. juni 1955 drev ruteflyvning.

1963–82: Flyvåpenets våpentekniske skole ble overført fra Lista til Kjevik. Samme år ble imidlertid Luftforsvarets rekruttskole overført fra Tromøy til Lista. Rekruttskolen opphørte i 1982 og opplæringen ble samlet på Værnes.

1986: Luftvernartilleribataljonen nedlagt.

1996: 1. juli ble Lista flystasjon nedlagt som militært etablissement, ihht. Stortingsvedtak av 8. juni 1994. Forsvaret skal fortsatt stå som eier, og i inntil 10 år vedlikeholde de deler av etablissementet som kan nyttes til sivil næringsutvikling.

2002–2007: Lista flystasjon solgt til Lista Flypark AS. Marka skyte- og øvingsfelt er fortsatt i bruk av Forsvaret.

Vern

Fredede inv.:

4

Totalt ant. inv.:

188

Ant. inv. m/vern:

6

Bygninger og områdets hovedstruktur med veier, flystriper, indre taksebanering vest med splinthangarer og rester av banedekke i betong.

Bevaring av militærhistorisk landskap i Marka skyte-og øvingsfelt

Lista flystasjon utgjør et viktig eksempel på tysk flyplassutbygging under annen verdenskrig. Sammen med andre krigsminner i området, bl. a. Nordberg leir og bunkerene i Marka skyte- og øvingsfelt, forteller flystasjonen om den tunge tyske utbyggingen under annen verdenskrig. På grunn av omfanget av utbyggingen ble lokalbefolkningens liv sterkt preget og mange ble fordrevet fra sine hjem.

Områdets rike forekomst av kulturminner fra steinalder og opp til nyere tid gir området en historisk tilleggsdimensjon.

Hangarene utgjorde en viktig del av aktiviteten ved flyplassen og har bygningsmessige kvaliteter idet de store buespennene representerer ingeniørarbeid av høy standard. De har dessuten en høy grad av opprinnelighet utvendig såvel som innvendig og danner sammen med luftvernsimulatoren et miljø med store vernekvaliteter. Antallet ektyske hangarer som inngår i Landsverneplanen er begrenset, slik at dette hangarmiljøet står meget sterkt i en nasjonal sammenheng.

Befalsmessen har betydelige arkitektoniske kvaliteter til tross for endel bygningsmessige endringer. Bygningen omfattes derfor bare av eksteriørmessig vern.

Rullebaner, taksebaner og opprinnelig veinett er inkludert i verneområdet fordi de utgjør flyplassens ordnende hovedstrukturer og er essensielle for opplevelsen av områdets funksjon.

Bunkersanleggene i Marka skyte- og øvingsfelt fremstår med sine klare referanser til de store strandbefestningene lengre syd i Europa. I norsk sammenheng er dette sjeldne forsvarsanlegg ettersom de fleste «norske» anleggene i Atlanterhavsvollen ble bygget på fjell. På Solastranda utenfor Stavanger finnes Markas eneste norske motstykke, men dette området er ute av Forsvarets eie. Marka har i tillegg betydelige opplevelseskvaliteter og også pedagogisk verdi. Vernet omfatter deler av det militærhistoriske landskapet som i stor grad er sammenfallende med naturfredningsområdet langs sjøen.

Forskriftsfredning av inventarer i verneklasse 1 ble gjennomført 06. 05. 2004

Image "80478_43_01_c.jpg" without description

Terrassedøren på befalsmessen.

Image "80478_43_02_a.jpg" without description

Strandbefestningene i Marka skyte- og øvingsfelt.

100302 Marka skyte-og øvingsfelt

Image "80478_44_01_a.jpg" without description

Image "80478_44_02_a.jpg" without description

Marka skyte- og øvingsfelt.

100302 Lista flystasjon

Image "80478_45_01_a.jpg" without description

Verneverdige inventarer

Image "80478_45_02_d.jpg" without description

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0040

Hangar

1940–45

Image "80478_45_03_d.jpg" without description

Bygninger med fredet eksteriør

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0032

Hangar

1940–45

0038

Luftvernsimulator

1949

0045

Hangar

1940–5

FKP verneklasse 2, eksteriør

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0030

Messebygg

1940–45

Fant du det du lette etter?