Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Odderøya

Ute av forsvarets eie

Image "80478_24_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

100103

Etabl.navn:

Odderøya

Etablert år:

1686

Opprinnelig forsvarsgren:

Marinen

Nåværende funksjon:

Nedlagt

Opprinnelig funksjon:

Kanonbatteri

Opprinnelig operativ sammenheng

I 1686 besluttet Christian V å flytte orlogsverftet og -stasjonen fra Isegran ved Freddrikstad til Kristiansand. Verftet ble lagt i Vestre havn, i huken mellom Lagmannsholmlmen, Odderøya og Kvadraturen. Ingen av de to eksisterende anlegg, Fredriksholm (1662) og Christiansholm (1672), kunne beskytte Vestre havn. Derfor ble det lagt frem forslag om anlegg av batterier på Lagmannsholmen, Dybingen og Odderøya. Forrslaget ble approbert i 1686 og arbeidene igangsatt året etterKarantenehavn for Danmark-Norge og Schleswig-Holstein anlagt på Odderøya i 1800

Image "80478_24_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Image "80478_24_03_a.jpg" without description

Hytte for messebetjening, inv. nr. 0141, bygget i såkalt Anker-blokk.

Odderøya ligger sydøst for Kristiansands historiske sentrum, Kvadraturen. Øya er knytttet til denne med broer over Gravanekanalen som forbinder Østerhavnen og Vesterhavnen. Den tildels steile og ulendte øya utgjør ca. 750 daa hvorav ca. halvparten er bebygget, resten for en stor del skogkledd. Høyeste punkt er Overberget (92 m. o. h. ) på øyas sørvestre del. En annen markant silhuett utgjør Lasaretthøyden (26 m. o. h) som ligger vendt mot bysiden. Kristiansand havnevesen disponerer ca. 70 daa av arealene ved Vesterhavnen til dypvannskai og lagerarealer. Ca. 65 daa av de kystnære arealene på østsiden er utlagt til småbåthavn/regulert til friområde. Videre disponerer Kystverket det fredede Odderøya fyr. Forsvaret eier øvrige arealer. Den søndre del av øya, som stort sett er ubebygget, har i de senere år vært tilgjengelig som turområde.

Det militære området på Odderøya omfatter foruten en rekke stående bygninger også tufter og et omfattende system av fortifikasjoner. Et nettverk av stier og stensatte gangveier, stentrapper m. m. forbinder de gamle batteriene, toppen av øya og den eldre bebyggelsen. De fleste av de eldre veiene ble anlagt i årene 1849–54. Enkelte steder er bare bruddstykker tilbake, men store partier består, bl. a. veien fra sydspissen opp til toppen av øya.

Fra Lasaretthøyden og ned til Bendiksbukta løper en stenmur oppført 1800–1807 for å avdele karantenestasjonens område fra resten av øya. I Kjerregårdsbukta fantes også en kolerakirkegård, hvor det i 1950-årene ble anlagt et båthus på deler av kirkegårdsmuren. Dessuten finnes flere fornminner i området, bl. a. to hellere.

Image "80478_25_01_a.jpg" without description

Utsikt fra Odderøya mot kvadraturen, midt i bildet til høyre ses Lasaretthøyden.

Fortifikasjonene er i stor grad lokalisert til høydedragene på øya. De enkelte anlegggennes beliggenhet er angitt i historikken nedenfor. Bygningsmassen på den militære delen av Odderøya er konsentrert til tre områder; høydene nærmest byen og to områder inne på øya. I det følgende beskrives bare de miljøene og enkeltobjektene som omfattes av vern:

Lasaretthøyden omfatter den eldste del av bygningsmassen. Den består foruten murene av Odderø fort og kruttårn fra rundt 1700 av de to lasarettbygningene fra 1801–04, samt en ny rekonstruksjon av et likhus. Lasarettbygningene (inv. nr. 0011 og 0013) ligger side om side med kruttårnet (inv. nr. 0012) mellom seg. Førstnevnte er to enkle bygninger med rektangulær grunnplan, liggende panel og tegltekket saltak. De er sterkt ombygget innvendig og alle utvendige flater og vinduer skiftet ut i nyere tid. Videre er privetutbyggene på inv. nr. 0011 fjernet. Tårnet ble overbygget ca. 1800 og bakre halvdel fjernet. Det lave overbygget har stående panel og er overrdekket av et tegltak. Tidligere omfattet anlegget også en vaktstue hvor byens brannvakt holdt til.

På øyas sydspiss ble den eldste bebyggelsen oppført tidlig på 1800-tallet. Den består idag av en oppsynsmannsbolig fra 1812 (inv. nr. 0174; ombygget 1904) og et krutthus fra 1840 (inv. nr. 0175) oppført i tilknytning til Søndre batteri som var del av utbyggingen av batterier i forbindelse med Napoleonskrigene. Oppsynsmannsboligen, en enkel panelt tømmmerbygning med empirevinduer og tilbygget skutebygg, er rehabilitert 1999. Krutthuset, som er oppført i bruddsten, har en høy grad av opprinnelighet.

Hytte for messebetjening (inv. nr. 0141) befinner seg nærmere midten av øya, ca. 50 m nord for Overberget. Det er en liten bygning med rektangulær grunnplan og valmtak, oppført under nøytralitetsvakten 1915–16 av hule sementblokker, såkalt Anker-blokk. Denne var en forløper til dagens lettbetong. Uteksperimenteringen av dette bygningsmaterialet er knyttet til arkitekt Johan Keyser Frölich, stadsarkitekt i Kristiansand, bestyrer for Kristiansand tekniske tegneskole og senere den første leder for Kristiansand folkemuseum. Materialbruken kjennes også fra flere andre militære etablissementer, bl. a. Marrvika, samt endel sivile bygninger i Kristiansandsregionen hvorav kun få eksisterer idag.

På høyden nærmest byen ligger kommandantboligen, oppført 1918 i jugenddstil. Deler av bygningen ble omgjort til kontorer etter siste krig, men den tjener fortsatt som kommandantbolig. Boligen fremstår godt bevart med mindre bygningsmessige endringer. Garasjen nær ved er oppført i 1933 og tilpasset hovedhuset. Til bygningene hører et velpleiet haveanlegg. Bygningene danner med sin fremskutte beliggenhet en visuell inngangsport til Odderøya.

Image "80478_25_02_c.jpg" without description

Inngang til Krutttårnet på Lasaretthøyden. Trappen er bygget av stein fra det opprinnelig runde tårnet.

Image "80478_25_03_a.jpg" without description

Kommandoplass til Østre batteri.

Historikk

Image "80478_26_01_a.jpg" without description

Tårnet i midten på Lasaretthøyden ble bygget for et takbatteri med magasiner under. Den bakerste halvdelen av tårnet er fjernet.

Foto: Riksantikvaren

1686: Orlogsverftet og -stasjonen besluttet flyttet fra Isegran ved Fredrikstad til Vestre havn. Samme år ble det bestemt å anlegge batterier til beskyttelse av verftet, bl. a. på Odderøya. Sistnevnte ble anlagt på Odderøyas sydvestre del, like syd for der fyret står idag, som to mindre batterier rett ved siden av hverandre.

1694: Verftet redusert til et rent galeiverft og fikk dermed mindre betydning.

1697: Kontraktsinngåelse om bygging av to festningsanlegg på Odderøya: Overbjerget skanse og Odderø fort. Overbjerget skanse var en femkantet stjerneskanse anlagt på øyas høyeste punkt. Skansen ble antagelig delvis sprengt vekk ved at lynet antente kruttet i kjelleren, men tuftene fantes helt til nye fortifikasjoner ble anlagt på slutten av 1800-tallet. Odderø fort ble anlagt på «Underbjerget» (idag Karantenehøyden), og bestod i hovedsak av en gråstensmur som dannet en tenaljert linje rundt platået. Her var det plassert til sammen 15 kanoner på fire fronter. I syd ble det i forbindelse med muren reist et lite tårn med takbatteri for noen få kanoner. Selve fortmurene består fortsatt, idet de delvis danner grunnmur for lasarettbygningene, delvis lasarettomtens avgrensning.

1709–1720: Den store nordiske krig. For å få Kristiansands befestninger i brukbar stand, ble det bevilget penger til utbedring av batteriene på Fredriksholm og Christiansholm med Odderøya og Lagmannsholmen.

1720–97: Krigen etterfulgt av nesten 70 års fred, da festningene forfalt sterkt.

1797: Odderø fort nedlagt og grunnen overlatt Karantenevesenet til oppføring av et lasarett. Også Sydvestre batteri ble nedlagt, slik at Odderøya nå stod helt uten fortifikasjoner. Arbeidet påbegynt i 1800. Anlegget i bruk fra 1801. Et omfattende byggeri pågikk i årene som fulgte, bl. a. ble det oppført syv pakkhus. Karantenestasjonen var en av Europas største, og var av stor betydning i arbeidet for å hindre at sjøfolk spredte kolerasmitte.

1801–06: Odderøya solgt fra kommunen til den daværende forpakter i 1801. I 1806 ble den solgt videre til Den Kongelige Karantenedireksjon i København. I skjøtet ble byens innbyggere tilkjent fri adgang til bukter og viker rundt øya, og samtidig ble det tatt forbehold om at de ytre deler av øya var til bruk for festningsanlegg m. v.

1807–14: Danmark-Norge trukket inn i Napoleonskrigene. I Kristiansand startet en storstilet utbygging av batterier til beskyttelse av havnen, og Odderøya ble nærmest festningsmessig utbygd. Ved krigens opphør var det anlagt fire nye batterier; Østre, Søndre og Vestre batteri, samt et morterbatteri med front mot innløpet til Vestre havn. Østre batteri ble anlagt på øyas østside for seks 18-punds kanoner. Batteriet skulle sammen med det parallelt anlagte Galgebergstangen batteri kunne sette Østre havn under kryssild, slik at bombardement av byen fra den kanten kunne avverges. Søndre batteri ble anlagt i 1812 på øyas sydspiss for seks 18-punds og fire 8-punds kanoner. De skulle bestryke såvel innløpet til østre som til vestre havn. Vestre batteri ble anlagt i 1808 på «Gamlebjerg» der kommandantboligen ligger idag. Batteriet, oppsatt med seks 18-punds kanoner og to 50-punds mortere, skulle sammen med Lagmannsholmens batteri inngå i forsvaret av indre vestre havn. Morterbatteriet ble anlagt i 1807 ca. 100 m SØ for Overbjerget skanse. Det var oppsatt med fire 24-punds kanoner og to 50-punds mortere, som i 1824 ble overført til Søndre batteri. Batteriet ble helt fornyet i 1849 og omformet til en halvsirkelformet plattform for fire mortere. I 1808 ble en optisk signaltelegraf etablert mellom Hidra og Akershus festning. En hovedstasjon ble lagt på Odderøya, på toppen av Overberget.

1814: Etter inngåelsen av unionen med Sverige ble en rekke batterier og befestninger stående uten vedlikehold. Dette gikk også hardt ut over befestningene på Odderøya.

Image "80478_27_01_a.jpg" without description

Fra ett av batteriene på toppen av Odderøya med utsyn over innseilingen til Kristiansand.

Image "80478_27_02_a.jpg" without description

Krutthus, inv. nr. 0175.

1837–50: Østre batteri utbedret og forsterket. Det ble gjort klart til montering av fire til seks kanoner. I 1849 ble morterbatteriet bygget opp igjen i en halvrund form og med plass for fire mortere.

1851: Karantenestasjonens overflødige bygninger ble solgt til Marinen. Anlegget bestod nå av de to lasarettene, krutthuset (som står der idag), en vaktstue og et likhus rett ved, inspektørboligen, to pakkhus, et vakthus ved karantenehavnen (Speiderhytta), et kalkhus ved kolerakirkegården, kirkegårdsbryggen og parloiret ved Christiansholm festning.

1872: Dette året fant det ved kgl. res. av 13. juni 1872 sted en stor sanering av festningsverk over hele landet. Dette gikk hardt utover Kristiansandsområdet. Bl. a. ble samtlige festningsanlegg på Odderøya nedlagt. Kun to anlegg ble igjen i Kristiansand, Lagmannsholmen og Christiansholm, begge uten militær betydning. Odderøya åpnet for fri ferdsel.

1900–04: Bevilget penger til forsvarsverk på Odderøya. Kanonbatteriene stod ferdige i 1904. Det dreide seg om tre 15 cm-batterier (Østre batteri, Mellembatteriet og Vestre batteri) oppsatt med 15 cm Armstrong-kanoner; hovedbatteriet med fire 24 cm haubitsere og to 21 cm St Chamond-kanoner og Østre strandbatteri med to 65 mm Cockerill-kanoner. Dessuten et mobilt batteri med fire 7,5 cm felttkanoner. Det ble anlagt to standplasser for disse; et på sydspissen av øya, kalt Søndre strandbatteri, og et på høyden vest for Karantenebukten, kalt Nordre batteri.

1908: «Odderøen med Topdalsfjordens befæstninger» skiftet navn til Kristiansands befestninger.

1913: Tre forlegninger bygget på Odderøya.

1914–18: Batteriene var oppsatt under hele nøytralitetsvakten. Utviklingen av nye siktemetoder innebar nødvendigheten av skikkelige kommandoplasser som kunne beskytte ildledningsinstrumenteringen mot vær og vind samt fiendtlig beskytning. Det ble derfor bygget en rekke kommandoplasser på Odderøya. Hovedkommandoplassen på toppen av øya ble anlagt først, allerede i 1913–14. Kommandooplasser ble siden også oppført for 21 cm-batteriet og de tre 15 cm-batteriene, samt på Østre strandbatteri. Ko-plassene, oppført i stålarmert betong, eksisterer fortsatt. De består av to sirkulære rom avdelt av et betonggulv. I veggen i det øvre rom er det sikteåpninger for en orograf (stedsbestemmer) midt i rommet. Under er det telefonrom hvorfra skytedata ble telefonert til batteriets kanoner. Etter at lufttrusselen ble ansett realistisk ble det i 1915 og -16 bygget bombesikre rom til kanonbetjeningen på Gleodden og Odderøya. Det ble også oppført en mengde forskjellige bygninger under verdenskrigen, bl. a. forlegningsbrakker og magasiner, bakeri, offiserskjøkken, kommandantbolig og arrestbygning.

1916: Karantenestasjonen nedlagt. Forsvaret kjøpte området som stasjonen hadde disponert.

1927: Kristiansands befestninger «stilt i reserve». I praksis var det ingen aktivitet på Odderøya i de neste ti årene før annen verdenskrig.

1939: Om høsten ble Kristiansand sjøforsvarsavsnitt satt opp. Avsnittet var foresatt for bl. a. Kristiansand befestninger, eller Kristiansand festning som det nå het. Tre av batteriene på Odderøya ble satt opp som nøytralitetsvakt.

1940: 8. april 1940 var samtlige batterier på Odderøya satt opp. Den tyske eskadren som kom inn mot Kristiansand 9. april ble beskutt fra Odderøya og avvist to ganger. Ved tredje forsøk oppstod det imidlertid en misforståelse blant de norske styrkene som førte til at skipene fikk passere uhindret.

1940–45: Okknupasjonsmakten flyttet 21 cm-batteriet fra Odderøya til Flekkerøy sommeren 1940. Senere ble også 15 cm-batteriene flyttet til hhv. Kjære og Randøya. Bare 24 cm haubitsbatteriet og 65 mm Cockerill-kanoner ble tilbake på øya. Odderøya ble redusert til nærforsvar av Kristiansand by, mens Batterie Vara (senere Møvik fort) kom til å bli hjørnestenen i det tyske kystartilleriforsvaret på sørlandskysten. Odderøya lå under Artilleriegruppe Kristiansand sammen med fire andre batterier.

1945–98: I 1947 ble Kystartilleribrigade Sør opprettet, med brigadestaben på Odderøya. I 1950 var Odderøya oppsatt med fire stk. 10,5 cm Schneider-kanoner. Forsvarets eiendom og bygningsmasse har inntil nylig vært disponert av Sørlandets Sjøforsvarsdistrikt. Idag er Vernepliktsforvaltning Sørlandet den eneste militære avdeling som fortsatt har tilhold på Odderøya, og store deler av det militære området ble gjenåpnet for alminnelig ferdsel i 1993.

2004: Solgt til Kristiansand kommune. Store deler av området brukes i dag som friareal.

Vern

Fredede inv.:

3

Totalt ant. inv.:

76

Ant. inv. m/vern:

10

Bygninger med verneområde og militærhistorisk landskap

Image "80478_28_01_a.jpg" without description

Anlegget på Lasaretthøyden utgjør til tross for omfattende endringer et viktig minnesmerke over det militære nærværet og karantenevirksomheten på Odderøya, foruten å være et viktig landemerke for byen. I tillegg har tårnet og murverket også stor aldersverdi.

Krutthuset på sydsiden av øya er godt bevart, og utgjør historisk og funksjonelt et interessant kulturminne. Det siste kan også sies om oppsynsmannsboligen, men denne byttes ut under den nylig gjennomførte rehabiliteringen. Kun krutthuset tas derfor med i Landsverneplanen. Krutthuset har stor sjeldenhetsverdi som en av svært få bevarte bygninger og anlegg av ialt 100 batterier som ble oppført langs norskekysten under Napoleonskrigene 1807–14.

Kommandantboligen med tilhørende garasje og haveanlegg utgjør et tiltalende lite anlegg med arkitektoniske og landskapsmessige kvaliteter. Som bolig for øyas kommandant har bygningen tjent en viktig funksjon i det militære samfunnet. Med sin fremskutte beliggenhet danner anlegget også en visuell inngangsport til Odderøya.

Hytten for messebetjening, som er i relativt god stand, utgjør et godt og etterhånden sjeldent eksempel på en materialbruk med særlig regional utbredelse, som også har nasjonal materialhistorisk interesse.

Øvrig bygningsmasse på Odderøya fremstår idag fragmentert og med en gjennomgående lav bevaringsgrad, i tillegg til at enkeltbygninger har nådd en meget høy grad av forfall. Når dertil kommer at det finnes gode eksempler på liknende bygninger bevart andre steder i landet, blir konklusjonen at vernet begrenses til ovennevnte bygninger.

Befestningene på Odderøya har tilkommet over flere hundre år og utgjør en viktig del av Kristiansands befestninger. De har derfor stor militærhistorisk verdi. Alle fortifikatoriske spor innenfor verneområdet skal derfor bevares. Dette gjelder også veinett, trapper og murer som utgjør viktige deler av det militærhistoriske landskapet.

Merknad

Store deler av Odderøya er også vernet i henhold til naturvernloven.

Forskriftsfredning av inventarer i verneklasse 1 ble gjennomført 06. 05. 2004

Verneverdige inventar

Image "80478_28_02_d.jpg" without description

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0012

Krutthus/batteri

ca. 1700

0175

Krutthus

1840

Image "80478_28_03_d.jpg" without description

Bygninger med fredet eksteriør,

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

u.nr.

Murer/fortifikasjoner v/ Las.høyden

ca. 1700

FKP verneklasse 2, eksteriør

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0004

Kommandantbolig

1918

0006

Garasje

1933

0011

Laserettbygning

1801

0013

Lasarettbygning

1804

0141

Hytte for messebetjening

1915

100103 Odderøya

Image "80478_29_01_a.jpg" without description

Fant du det du lette etter?