Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Sola land

Image "80478_54_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

112403

Etabl.navn:

Sola land

Etablert år:

1941

Opprinnelig forsvarsgren:

Det tyske luftforsvar

Nåværende funksjon:

Flystasjon

Opprinnelig funksjon:

Flyplass

Opprinnelig operativ sammenheng

Opprinnelig sivil lufthavn som fikk operativ militær funksjon gjennom det norske nøytralitetsvernet vinteren 1939/40. Overtatt og bygd ut av tyskerne som en viktig base for tyske fly som overvåket og patruljerte Nordsjøområdet og farvannet nær norskekysten.

Image "80478_54_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Image "80478_54_03_c.jpg" without description

Inngangsparti med original dør. Stolpene har typisk linjeføring fra 1950-tallet

Sola flyplass ligger på sørsiden av Hafrsfjorden, ca. en mil i luftlinje sørvest for Stavanger. Landskapet er svært flatt. Like vest for flyplassen ligger Solavika med Nordsjøen utenfor, videre sydover strekker Jæren seg utover.

Størstedelen av flyplassbebyggelsen ligger på vestsiden av den nord-sørgående flystripen. Miljøet er uensartet og preget av store, moderne bygg. Innimellom disse finnes der noen enkeltstående ekstyske bygg slik som de store hangarene. Med unntak av det gamle terminalbygget på Sola Sjø er det ingenting igjen av den opprinnelige sivile bebyggelsen fra før 1940.

Det militære etablissementet ligger på østsiden av flystripen. Her ligger i tillegg til forlegninger, velferdsbygg, flybunkere, hangarer og verksteder, blant annet to tun, hvert bestående av tre bygninger i én etasje. Disse er panelte og bygget i en enkel, tradisjonell byggeestil med tegltak og skutebygg som er karakteristisk for distriktet.

Historikk

Image "80478_55_01_a.jpg" without description

Bygningene utgjør et tun.

1920: Stasjon for sivil sjøflyhavn reist i Sømmebukta i Hafrssfjorden (nåv. Sola sjø ved forlengelsen av rullebanen).

1937: Den sivile landflyplassen sto ferdig på Sola med to betongbaner. Sjøflyhavnen utvidet med ekspedisjonslokale, flytebrygger og 6–10 m bred vei til verkstedene på landflyplassenden.

1939: Nøytralitetsvakt på Sola fra 2. sept. 1939. Sjøfly fra Marinens base på Flatøya ved Bergen sendt til sjøflyhavnen i Hafrsfjord. Marinens flygruppe, Sola opprettet (senere Sola sjø). Hærens flygruppe etablerte nøytralitetsvakt på landflyplassen. Sola fortsatte likevel under sivil administrasjon.

1940: Sola flyplass angrepet og tatt av tyskerne 9. april.

1941–45: Tyskerne bygget ut flyplassen og foretok store inngrep med nye rullebaner og taksebaner. 12–15 gårdsbruk og 80 bolighus ble revet. Ny rullebane anlagt på Forus. I 1944 ble en forbindelseslinje mellom denne flystripen og Sola land opprettet. Veien bærer fremdeles navnet Löwenstrasse.

1945: 330-skvadronen overtok Sjøflyhavna juli 1945. Ved årsskiftet 1945–46 flyttet 330-skv til Sola land. Samtidig ble sivile flygninger gjenopptatt.

1946–49: Staten ved Luftfartsverket overtok landflyplassen. Flyplassen omdøpt til Stavanger lufthavn Sola. Denne ble senere utbygd til Natostandard (rullebanelengde 2440 m). Den militære aktiviteten fortsatte og i 1948 bestemte Samferdsels- og Forsvarsdepartementet at Sola skulle være felles sivil og militær flyplass. Første flyskvadron (334) etablert i 1949.

1950–69: Amerikanske lagre opprettet i 1951. Den militære flyplassdelen ble konsolidert samtidig med at den sivile flytrafikken økte, og den moderne utbyggingen på sivil og militær side kom i gang for alvor. I 1953 ble Luftforsvarets bombe- og skyteskole lagt til Sola. Skolen endret i 1969 navn til Luftforsvarets flytaktiske skole. Flyttet til Rygge i 1980.

1970–93: Sola flystasjon tok form som mottaksbase for allierte fly (COB-avtalen). Samtidig fortsatte den norske aktiviteten. I 1973 ble Sola base for redningshelikoptere. Året etter ble det bygget åtte flybunkere for jagerfly. En rekke av Luftforsvarets jagerskvadroner og støtteelementer benyttet Sola frem til 1993 da stasjonen mistet status som hovedflystasjon. I perioden ble tankanlegg og kjørebanen ytterligere utbygget. Norsk jagerflyaktivitet er trappet ned, slik at flyaktiviteten i hovedsak er representert ved 330-skvadronens redningshelikoptere.

Vern

Verneklasse:

2

Totalt ant. inv.:

152

Ant. inv. m/vern:

3

«Stavanger flyveplass» på Sola var den første sivile landflyplassen som sto ferdig i Norge, to år før Fornebu og Kjevik. Den har derfor en viktig plass i norsk sivil luftfartshistorie. Under den annen verdenskrig ble flyplassanleggene på Sola bygget ut til høy standard og fikk en meget viktig funksjon. Fra et militærhistorisk synspunkt har derfor Sola flyplass interesse. Restene av den tyske byggevirksomheten (såvel som den eldre sivile) er imidlertid svært fragmentert og slike eksempler er bedre bevart i andre og mer helhetlige miljøer som på Lista og Ørland. De to brakketunene på Sola Land ble satt opp i tidlig på 1950-tallet da NATO-utbyggingen ved den militære flyplassen på Sola startet opp. Bygningene er arkitektonisk interessante fordi de for første gang tar opp kjente motiver fra den lokale byggeskikken i materialbruk og utforming bl. a. med «skutebygg» på sidene. Utformingen fikk betydning for senere militær byggevirksomhet med særlig utbredelse i Stavangerregionen. Det ene av tunene har flere opprinnelige detaljer i behold utvendig enn det andre i form av vinduer, dører, panel og taktekking og bør derfor bevares.

Image "80478_56_01_a.jpg" without description

I de to tunene på Sola er det brukt kjente materialer slik som teglstenstak og hvitmalte paneler. «Vedskjulskuten» på enden fungerer som ekstra inngang.

112403 Sola land

Image "80478_57_01_a.jpg" without description

Inventar som foreslås vernet

Image "80478_57_02_d.jpg" without description

Bygninger med verneverdig eksteriør, FKP verneklasse 2

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0022

Kontorer

1953

0023

Kontorer

1953

0024

Kontorer

1953

Fant du det du lette etter?