Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Kristiansten festning

Nasjonale Festningsverk

(Se Verneplan for Kristiansten festning : http://www.verneplaner.no)

Image "80478_156_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

160101

Etabl.navn:

Kristiansten festning

Oppr. sivilt:

Nei

Etablert år:

1681–82

Opprinnelig forsvarsgren:

Hæren

Nåværende funksjon:

Festningsmuseum/nasjonalt festningsverk/saluttbatteri

Opprinnelig funksjon:

Landfestning

Opprinnelig operativ sammenheng

Kristiansten festning har siden slutten av 1600-tallet vært en sentral del av festningsbyen Trondheim, som del av Johan Caspar von Cicignon og Anthony Coucherons fortifikatoriske byplan for Trondheim etter bybrannen i 1681. Forsvaret av byen bygget opprinnelig på forsvarsverkene langs Nidelven og Skansen og fjorden på nordsiden. Byen var imidlertid sårbar for angrep fra øst og særlig høyden øst for byen hvorfra fienden kunne beherske byen. Hovedfestningen – Kristiansten – ble derfor anlagt på denne høyden og beskyttet selve byen og kunne i tillegg støtte de åpnere forsvarsverkene langs Nidelven.

Image "80478_156_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Image "80478_156_03_a.jpg" without description

Haubitzmagasinet, inv. nr. 0005.

Kristiansten ligger på et dominerende høydedrag, Erlendshaug, sentralt i dagens Trondheim, øst for selve bykjernen.

Festningen består av et sentralt kanontårn, donjonen, i fire etasjer med skyteskår, med omliggende vollmurer med deknings- og ammunisjonsrom. Mot øst og nord finnes vollgraver og forterreng (glaci), med rester etter redutter. I tillegg finnes et fåtall frittstående bygninger på indre festningsområde. Nedenfor festningen ligger den opprinnelig viktigste innfartsveien til byen fra nord som gikk over Gamle Bybro.

Donjonen har tre etasjer over kruttkamrene. Første etasje var opprinnelig kommandantbolig, og annen og tredje etasje kanonetasjer. Tårnet ligger i direkte forlengelse av Domkirkens lengdeakse, ca. 700 meter fra denne. Festningen var planlagt som et symmetrisk stjerneformet anlegg omkring donjonen, men fikk en mer irregulær form tilpasset landskapet.

Festningsvollmurene, donjonen, kommandantboligen og kasemattene ble satt i stand i forbindelse med byens 1000-års markering i 1997. Én av kasemattene er gjort om til kapell.

På plassen utenfor hovedporten ligger Haubitzmagasinet fra 1916. Magasinet benyttes i dag som lager i tillegg til at det er etablert publikumstoaletter i bygningen.

Image "80478_157_01_a.jpg" without description

Kommandantbolig og vaktstue, inv. nr. 0002, med Donjonen i bakgrunnen.

Foto: Riksantikvaren

Forsvarets eiendom inkluderer også Hærens befalsskole for Infanteriet med tilhørende bygninger og ekserserplass. Skolen består av en større murbygning fra 1901 som opprinnelig var underoffiserskole, men benyttes i dag til administrasjon og undervisning. Bygningen er et tidlig eksempel på nordisk nybarokk med enkelte innslag av jugend. Videre finnes det tre ekstyske bygninger og tre nyere bygninger, henholdsvis kalddgarasje, elevforlegning og gymnastikksal.

Image "80478_157_02_a.jpg" without description

Detalj fra kanonetasjen i Donjonen.

Image "80478_157_03_a.jpg" without description

Deler av vollene er bygget som kasematter som her ved hovedporten. Rommet til høyre er i bruk som kapell, mens dørene i midten fører til et forsamlingslokale. Veggflaten mellom disse ble brukt som rettersted av okkupasjonsmakten og i landssvikeroppgjøret.

Historikk

Image "80478_158_01_a.jpg" without description

Udatert kart (muligens 1770-tallet) fra Ingeniørbrigadens arkiv.

Foto: Riksantikvaren

1676: Planene lagt for etableringen av en festning på et høydedrag øst for byen.

1681–82: Bybrannen 18. –19. april 1681 utløste en ny byplan der byen ble planlagt som festningsby. Planene ble utarbeidet av Cicignon og Coucheron og approbert av Christian IV i løpet av fem måneder. Festningen anlagt i løpet av ett år.

1690–99: Christiansands bastion, Grüner og Frølichs redutt og Møllenberg skanse anlagt på 1690-tallet.

1718: General Armfelt angrep og beleiret Trondheim i 1717, men klarte ikke å erobre verken byen eller festningen. Kanonene på Kristiansten var hovedårsak til at byen motsto angrepet.

ca. 1740: På midten av 1700-tallet gjennomgikk Kristiansten omfattende endringer. Nordre del ble ombygd, festningen og utenverkene forsterket og en egen kommandantbolig bygget.

1816: 12. desember 1816 bestemte kong Carl Johan at Kristiansten skulle nedlegges og overlates til tidens ødeleggelse.

1825: Dagens kommandantbolig oppført ved en sammenbygging av et vakthus og et våningshus.

1901: Underoffiserskolen oppført.

1917: Kommandantens leilighet ble ombygget til laboratorium.

1940–45: Under annen verdenskrig ble Kristiansten benyttet som rettersted av okkupasjonsmakten.

1945: Etter landssvikoppgjøret ble enkelte landsforrædere, bl. a. Henry Oliver Rinnan, henrettet på festningen.

Etterkrigstiden: Etter annen verdenskrig er festningen brukt til flagg- og saluttstasjon for Distriktskommando Trøndelag, og de senere år som øvingsområde for Befalsskolen for infanteriet i Trøndelag. Festningsområdet blir også brukt til minnehøytideligheter, og lokaler i donjonen anvendes i representasjonssammenheng. Donjonen benyttes også til utstillingsformål av Forsvarsmuseet, som også disponerer kommandantboligen og Haubitzmagasinet.

1997: Donjonen og vollmurene gjennomgikk en rehabilitering og utstyrt med flomlys til 1000-årsjubiléet.

1998: Innredet kapell i én av kasemattene.

1998–2007: Distriktskommando Trøndelag nedlagt og forvaltningen overført til Nasjonale Festningsverk. Tomasskolen og MO-Trøndelag flyttet inn i BSIT-bygningen. Kommandantboligen restaurert og drives som restaurant. Rustkammeret flyttet ut av Haubitzmagasinet. På Forsvarssjefens beordring av 04. 07. 2006 ble det på nytt innsatt kommandant på festningen.

Vern

Verneklasse:

1

Totalt ant. inv.:

17

Ant. inv. m/vern:

5

Festning, bygninger og område. Deler av anlegget er adm. fredet

Kristiansten er gjennom St. meld. nr. 54 (1992–1993) vernet som nasjonalt festningsverk. Festningen har en sentral plass både i nasjonal og lokal historie, og den utgjør ved sin beliggenhet og utforming en dominerende del av Trondheims bybilde. Det særpregede hovedtårnet, donjonen, er enestående i norsk sammenheng.

Festningen har i dag flere funksjoner. Foruten å være saluttbatteri brukes Kristiansten til ulike offentlige arrangementer, til kulturelle formål og som tur- og rekreasjonsområde for byens befolkning. Festningen har av denne grunn sterk lokal identitetsverdi og store miljøverdier.

Befalsskolen for Infanteriet er en integrert del av Kristiansten. Den tidligere underoffiserskolen har både militærhistorisk interesse og arkitektoniske kvaliteter som gjør den interessant også i nasjonal sammenheng.

Listen over verneverdige bygg og anlegg er oppjustert i henhold til verneplanen for Kristiansten festning .

Image "80478_159_01_a.jpg" without description

Underoffiserskolen, inv. nr. 0011.

Image "80478_159_02_a.jpg" without description

Festningen er bygget rundt det store kanontårnet, donjonen, med god utsikt over byen med innfartsveier over land og til sjøs.

Image "80478_160_01_a.jpg" without description

Kart fra 1738, tegnet av ingeniøroffiser Michael Sundt.

Foto: Riksantikvaren

Inventar som foreslås vernet

Image "80478_160_02_d.jpg" without description

Bygninger med verneverdig eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer, FKP verneklasse 1

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0001

Kanontårn (donjon)

1681

0002

Kommandantbolig og vaktstue

1752

1001

Den dobbelte tenalje

1681

1002

Dronningens bastion

1003

Kurtinen

1004

Kongens bastion

1005

Sortiport sør

1006

Den lavereliggende tenalje

1007

Kronprinsessens bastion

1008

Sortiport vest

1009

Kronprinsens bastion

1010

Arnholds batteri

1011

Sortiport nord

1012

Portkurtinen

1013

Hovedport

1014

Voll (Kongens gorge)

1015

Traversmur med port (syd)

1016

Travers med port (vest)

1017

Festningsgraven

1018

Place d'armes

1019

Forhøyet kontreeskarpe

1020

Glasis

1021

Kasematt/ arrest

1022

Kasematt

1023

Kasematt/ kapell

1024

Kasematt/ brønn

1025

Kasematt/ storkasematt

1026

Kasematt

1027

Kasematt

1028

Kasematt

1029

Kasematt/ smie'

1030

Kasematt

1031

Kasematt

1032

Kristiansands bastion

1033

Grüners redutt

1034

Frölichs redutt

Image "80478_160_03_d.jpg" without description

Bygninger med verneverdig eksteriør og innvendig hovedstruktur, FKP verneklasse 1

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0011

Underoffiserskole

1901

Image "80478_160_04_d.jpg" without description

Bygninger med verneverdig eksteriør, FKP verneklasse 1

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0005

Haubitzmagasin

1916

Image "80478_160_05_d.jpg" without description

Bygninger med verneverdig eksteriør, verneklasse 2

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0003

Vedskur

1916

160101 Kristiansten festning

Image "80478_161_01_a.jpg" without description

Fant du det du lette etter?