Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Tiltak

Generelt

Generelt er kulturminneforvaltningen tilbakeholden med å anbefale rekonstruksjoner eller restaurering som krever store endringer. Det kan være vanskelig å lage en fullgod etterligning, både på grunn av manglende dokumentasjon og endrede forutsetninger siden opprinnelsen. Rekonstruksjoner vil kunne dekke over eller gi et feilaktig bilde av historien etter at bygningene eller anleggene som ønskes rekonstruert er borte eller endret.

I noen tilfeller kan imidlertid spesielle hensyn tale for tilbakeføring. Visse bygninger eller anlegg oppfattes som så viktige ut fra symbol-, identitets- eller miljøverdi, at de ønskes gjenoppbygget hvis de blir ødelagt, for eksempel av brann.

Likeledes kan det være ønskelig å rekonstruere tapte elementer av en større helhet, hvis forståelsen av helheten vinner meget på dette. Både pedagogiske, miljømessige og estetiske argumenter kan være aktuelle.

Image "071769a_80_01.jpg" without description

Møvik fort. Rester etter jernbanetrase mellom kasematt og kanon II. Foto: NIKU

Kulturminneforvaltningen er generelt skeptisk til innføring av nye militære elementer innenfor verneområdet. Dette gjelder for eksempel montering av kanoner og annet utstyr fra andre anlegg. Ved tilrettelegging for publikum må man være varsom slik at eventuell skilting, opprettelse av turstier, utplassering av benker og lignende ikke reduserer anleggenes kulturhistoriske- og naturverdier.

Vi vil nedenfor gå nærmere inn på foreslåtte tiltak på de tre etablissementene og samtidig komme med anbefalinger over hva som bør og ikke bør gjennomføres i fremtiden.

Møvik fort

Reetablering av jernbanetrasée mellom Kasematten, den restaurerte kanonen og ammunisjonsmagasin

Stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum har tatt initiativ til å gjenopprette skinnegangen fra ett av ammunisjonsmagasinene (inv.nr. 0055) nord på fortsområdet til kasematten (inv.nr. 1005) og den restaurerte kanonen (inv.nr. 1004). Deler av skinnegangen ble tatt opp på 1960-tallet, men traséen er fortsatt synlig selv om svillene dels er skjult av løs masse og gress. Planen er å bytte ut sviller og legge skinnegangen slik at det er mulig å ta i bruk et større område i stiftelsens virksomhet. Det er allerede lagt ut skinner mellom kanonen og kasematten.

Traséen er mulig å rekonstruere ut fra tegninger og dagens situasjon. Skinnene som er tenkt lagt ut, er tilnærmet lik de som opprinnelig var i bruk. En reetablering av skinnegangen vil ha stor pedagogisk verdi ved at fortets transportsystem blir mer synlig. Bruk av skinnegangen vil også utgjøre en spennende tilvekst til formidlingsarbeidet som blir utført på stedet.

Ut fra antikvarfaglige vurderinger er det positivt at skinnegangen reetableres. Planer for utførelsen skal legges frem for NFV i god tid, som vil kontakte rette antikvariske myndighet for endelig godkjennelse.

Anbefalte tiltak

På kasemattens tak er det satt opp rekkverk. Dette bør fjernes slik at kasemattens opprinnelige uttrykk gjenetableres.

Austrått fort

Inne i fjellet under kanonen ble det sprengt stoller og bygget rom for opphold og forlegning av mannskaper til kanonen. Rommene har vegger av teglstein. Opprinnelig hvilte taket i tre på de murte veggene. Treverket er på grunn av store fuktproblemer delvis råtnet bort, delvis fjernet, slik at det er fare for steinfall fra henget.

Fjellanleggets dreneringssystem ble i 1998–99 satt i stand i samarbeid med FBT, og det forelå et ønske om å ta i bruk fjellanlegget til utstilling av ulike gjenstander knyttet til fortets historie og annen verdenskrig.

Arbeidene i fjellanlegget ble utført som en kombinasjon av dugnads- og bestillingsarbeid. Fosen krigshistoriske samlinger gjorde en imponerende innsats for å sette fjellanlegget i den stand det er i dag. Arbeidet, som foregikk i perioden 2000-2001, ble utført i tett samarbeid med Riksantikvaren.

Anbefalte tiltak

Austrått fort grenser til et landskapsvernområde og har betydelige naturkvaliteter som må bevares. Eiendomsgrensene utgjør ikke en naturlig grense for landskapsverneområdet, slik at det også innenfor Forsvarets eiendom finnes en rekke verdifulle områder. Fortsområdets gjengrodde preg er med på å skape naturverdiene, samtidig som det også viser fortets historie. Landskapsverneområdet bør derfor utvides til også å omfatte deler av Forsvarets eiendom.

Opplevelsen av forsvarsverk som løpegraver og maskingeværstillinger og behovet for sikring av forsvarsverk krever imidlertid kontroll med vegetasjon. Trær og busker i umiddelbar nærhet til disse bør derfor holdes lave slik at forsvarsverkene er synlige for besøkende. Alle tiltak må imidlertid søke å bevare områdets betydelige naturkvaliteter.

På reservekommandoplassens tak er det anlagt en rasteplass og laget et rekkverk i tre. Rekkverket er et fremmedelement i landskapet og bør fjernes og erstattes av annen sikring.

Image "071769a_81_01.jpg" without description

Forlegningsdel under kanonen på Austrått fort før rehabiliteringen i 2001. Foto: NIKU

Trondenes fort

Foreningen Adolfkanonen som i dag står for det daglige vedlikehold av utstillingskanonen, Kanon I – Barbara (inv.nr. 1015), har lagt fram ønsker om betydelige arbeider på kanonen med tilhørende bunker. Arbeidene omfatter endringer i gjerdet rundt kanonen, fjerne vegetasjon og løs masse i kanonbrønn og på bunkerens tak. Tetting av riss og sprekker i betongen. Fjerning av løs puss på bunkerens fasade og påfølgende slemming. Skifte inngangsdører og etablere nye dører fra ringbanen ut i kanonbrønnen.

Forsvarsbygg har i samarbeid med Riksantikvaren startet en omfattende rehabilitering av inv.nr.1015 Kanon I i 1999. Arbeidene innbefattet rehabilitering av fasaden, utbedring av bunkers tak, utskift- ning av dør i hovedinngangen, og rehabilitering av betongen i ringbanen. Prosjektet ble avsluttet i 2002.

Anbefalte tiltak

Som for de øvrige fortene må også vegetasjonen på Trondenes vedlikeholdes slik at forsvarsverkene blir synlige for besøkende og videre forfall forhindres.

I dag vokser det trær i kanonbrønnene på Kanon II–IV (inv.nr. 1012, 1013, 1014). Disse må fjernes for å forhindre videre sprekkdannelser og forvitring av betongen. All mose må også fjernes og massen i bunnen byttes ut med drenerende masse.

Ved samme kanoner er det lagret kassert materiell, bygningsrester og annet avfall, noe som virker skjemmende for kulturminnene og må fjernes.

På området finnes det en rekke sjakter, luftekanaler og andre åpninger som kan være en fare for mennesker og dyr. Disse må sikres før området eventuelt åpnes for større sambruk. Løse lokk fjernes og sjakter og hulrom fylles med løs masse. Opprinnelige lokk legges på plass igjen. Likeledes må piggtråd og bolter fjernes eller slås flate.

Trondeneshalvøya er i dag preget av tett, lav bjørkeskog. Flere stillinger fra etableringen av anlegget og etterkrigstiden ligger gjengrodd. Dette er en av kvalitetene ved anlegget som må bevares. Mellom de fire store kanonene bør det imidlertid være fri sikt, slik at kranfundamentene som ble brukt ved montering og vedlikehold av kanonene igjen kan bli synlige og man oppnår visuell kontakt mellom kanonene. Siktelinjene bør også komme klarere fram.

I kanonbrønnen var det opprinnelig lagt ut sand som drenerende masse, muligens som et slags bombevern for å redusere sprengvirkningen av treffere. Sanden har på grunn av tilsig av jord og planterester mistet sin drenerende funksjon og sandfangere og vannrenner har tettet seg. Resultatet er oppsamling av fuktighet i bunnen av kanonbrønnen og fare for skader på betongkonstruksjonene. Massene i brønnen må byttes ut med drenerende masser, for eksempel støpesand med utsortering av finstoff. Sandfangerne må renskes, og vannrenner og avløp må gjenåpnes.

Inne i ringbanen i Kanon I er det montert DEFAarmatur for supplere den opprinnelig belysningen. Den valgte armaturen er i hvit plast. Tilsvarende armatur finnes også i en utførelse som ligner sink og kalles Silumin. Over tid bør valgte armatur byttes med denne typen.

Image "071769a_82_01.jpg" without description

Løse rister og lignende må festes slik at det ikke er mulig å falle ned. Denne sjakten på Møvik fort er i dag sikret ved igjenfylling. Foto: NIKU

Fant du det du lette etter?