Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Vernesituasjon

Bakgrunn

Møvik, Austrått og Trondenes fort er i St.meld. nr. 54 (1992–1993) Nasjonale festningsverk omtalt som etablissement av stor nasjonal betydning. De tre fortene er videre inkludert i Landsverneplan for Forsvaret som meget bevaringsverdige på grunn av kanonenes sjeldenhet sammen med godt bevarte miljøer.1

Stortingsmeldingen fastslår at kulturminneforvaltning er et sektorovergripende arbeid som også Forsvaret må ta sin del av. Forsvarsdepartementet erkjenner videre hovedprinsippet i kulturminneforvaltningen om at det påhviler eieren å ta vare på egne kulturminner innenfor de områdene man eier eller forvalter. Samtidig sies det at dagens ordning med militær bruk og militært ansvar for drift og vedlikehold er det beste grunnlaget for en bevaring av de antikvariske verdiene.

Departementet foreslår at det utarbeides egne forvaltningsplaner som angir behov for istandsettelse, restaurering, skjøtsel, drift, oppsyn, sikkerhet og informasjon. Etablissementene omtalt i St.meld. nr. 54 (1992–93) er å betrakte som administrativt fredet, det vil si at bygninger og omliggende forsvarsverk skal behandles som om de var fredet.2

Forsvarsbygg har i samarbeid med Riksantikvaren og Forsvarsmuseet utarbeidet en liste over verneverdige bygninger og anlegg som er i Forsvarets eie. Listen fremkommer i Landsverneplan for Forsvaret.

Landsverneplanen opererer med to vernekategorier for bygninger og anlegg og en kategori for vern av spor i landskapet etter militær virksomhet. Verneklasse 1 omfatter bygninger som anses fredningsverdige. Disse vil som en oppfølgning av landsverneplanen bli vedtaksfredet. For inventarnummer i denne kategorien innebærer det at Riksantikvaren skal, etter søknad, godkjenne alle endringer og tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. For inventarer i verneklasse 2 og områder vil regulering til spesialområde bevaring være viktig for å sikre verneinteressene på langt sikt. For inventarer i klasse 2 gjelder at Nasjonale festningsverk godkjenner forslag til endringer og tiltak.

Militærhistorisk landskap er en vernekategori som innebærer at landskap med spor etter militær virksomhet skal få ligge i fred og sakte forvitre. Arealer som skal vernes som militærhistorisk landskap inneholder kulturminner, men vernet av hvert enkelt objekt er ikke spesifisert og det er ikke registrert i Forsvarets eiendomsregister.

Dette er anlegg som er gått ut av bruk eksempelvis forskjellige typer fortifikasjoner, veier, grunnmurer til bygninger som nå er borte med mer. Disse skal bevares som spor i landskapet, men de skal ikke restaureres eller vedlikeholdes ut over forfallsforsinkende tiltak som kontroll med vegetasjon.

Kommandoplass for luftvernbatteri på Trondenes. Batteriet var i aktiv bruk til ut på 1950-tallet. Foto: NIKU.

1 Landsverneplan for Forsvaret, Forsvarets Bygningstjeneste, Oslo 2000.
2 Stortingsmelding nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk, Forsvarsdepartementet, Oslo 1993

 

Eksisterende vernestatus

Følgende inventarnummer er i Landsverneplanen ført opp som fredningsverdige:

Inv.nr.

Navn

1621071001

Kanon m/fjellanlegg

1621071002

Ammunisjonstunnel

1621071003

Tidligere forlegningsbunker

1621071005

Antitankbunker

1621071006

Tanksperrring

I tillegg til de ovenfor nevnte inventarer, er alle spor etter militær virksomhet innenfor angitt verneområde inkludert i vernet.

Reguleringsmessige forhold

Lundahaugen er i Ørland kommunenes arealplan regulert til gjeldende område for Forsvaret.3 Mot sør og vest grenser Forsvarets eiendom til et landskapsvernområde.

Mot nord er deler satt av til friområde, mens øvrige omliggende områder er avsatt til landbruk, natur og friluftsliv. Inne på Forsvarets eiendom faller også en del av et større område vernet etter lov om naturvern av 19. juni 1970 (kgl.res. 06.10.1989 nr. 1068). Formålet med Austråttlunden landskapsverneområde er å bevare skoglandskapet og verne et rikt plante- og dyreliv i et område med sterke og verdifulle kulturhistoriske tradisjoner.4 I dette område og innenfor etablissementets grenser er det en 400 år gammel eik, fredet i 1993 som naturminne, og et 300 år gammelt lindetre.

I forslag til arealplan for perioden 2001–2012 er selve Lundahaugen fremdeles markert som område for Forsvaret. Et mindre område helt i øst er inkludert i en fremtidig golfbane.

Lundahaugen grenser til Austråttlunden landskapsverneområde som ble opprettet i 1975 for å ta vare på et særegent skoglandskap med verdifulle kulturhistoriske tradisjoner. Tekniske inngrep som forringer naturmiljøet er forbudt i alle verneområdene.

Eksisterende saksbehandlingsrutiner og forvaltningspraksis

Ettersom vernet av de ovenfor nevnte objektene er av relativ ny dato, har det ikke eksistert klare saksbehandlingsrutiner. Leieavtalen mellom Forsvaret og Ørland kommune gir kommunen ansvar for vedlikehold av kanontårnet. Ørland hovedflystasjon har imidlertid gjennom økonomiske ressurser og personell bidratt til istandsettelsen av tårnet og fjellanlegget, og drift av fjellanlegget.

NFV er ansvarlig for tilførsel av midler som sikrer en forsvarslig forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling.

I tillegg har Forsvarsmuseet gitt et årlig tilskudd til teknisk vedlikehold av kanonen. Ørland kommune gir tilskudd til driften av kanontårnet og lønner guider.

Ettersom byggverkene og etablissementet er inkludert i Landsverneplan for Forsvaret med verneklasse 1, skal inventarene og spor etter militær virksomhet innenfor verneområdet behandles som administrativt fredet.

I henhold til fredningsvarselet skal alle endringer og tiltak på Austrått fort godkjennes av Riksantikvaren.

Se for øvrig saksbehandlingsrutiner.

Planer i etablissementenes nærområder

Det foreligger ikke planer om endringer i militær eller sivil bruk av området.

3 Kommunedelplan for Ørland kommune 1995–2006, arealdel. Godkjent av Ørland kommunestyre den 15.12.1994.

4 Naturvernområder i Ørlandsregionen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen, 1994.

Fant du det du lette etter?